Tidenes norske sykkelprestasjon

Har hatt en diskusjon med kompiser om hva som er tidenes norske sykkelprestasjon. Jeg mener at Kristoffs seier i Flandern rundt topper alt, mens kompisene mine setter Hushovds VM-seier fremst. For meg gjør måten Kristoff vant på hans prestasjon til det soleklare valget for meg. Hadde han vunnet en massespurt så hadde det muligens stilt seg annerledes.

Hva tenker dere? Har jeg eller mine kompiser rett?

Det er ikke noen tvil om at det er de største i hvert fall. Jeg synes det er vanskelig å skille og liker resonnementet ditt. Men siden de er nordmenn og ikke belgisere og VM-tittelen kommer med en trøye så henger nok den litt høyere på papiret.

Wilmanns 14. plass i Tour de France i 1980?

Meiningane er delte: https://www.vg.no/sport/i/5x88K/paris-ro...ykkelprestasjon

Wilhelm Henie

Jeg har jo hørt om alle de dere nevner, men alt de har gjort er jo å tråkke masse på asfalt, bli tynne og få god kondis. Klart det er en prestasjon å bli så god på akkurat det, men alt som skal til er jo egentlig bare imponerende og kjedelig viljestyrke.

Jeg slår heller et slag for Makken som Norges beste syklist
https://www.youtube.com/watch?v=Y2AodUsz7IA

Gunn Rita.
Hadde hun vært mann, hadde hun vært sykkelgud.
Enig Hushovd's VM gull henger høyt.
Å.

GRD er vel mer en imponerende merittliste over lang tid enn en "sykkelprestasjon"
De få guttene som er i nærheten er kanskje Thor, Knut og Rune. All ære til GRD og Rune, men de har en noe smalere idrett enn landeveisguttene (dog langt bredere en Nordic ski)

For meg henger nok Thors VM høyest som enkeltprestasjon

Korseth som tauet i Doha

Det å bli verdensmester, Les verdens beste, Henger klart høyere enn klassikerseir.
Du får VM trøye at sykle i i et helt år.
Den vanlige intetanende nordmann i gata gir deg også kudos for en vm tittel. Det får du altså ikke av å ha vunnet et løp på noen belgiske jorder.

Eneste som topper regnbuetrøya er seier i en av de 3 store grand tours, med prioritert rekkefølge fransk-italiensk-spansk. Er ikke sikkert vi noen gang får oppleve det.

+1

Helt klart Kristoff sin Flandern rundt seier i mine øyne. Det mest prestisjefylte hardingrittet. Men som man kan se her, så er det like mange meninger som syklister.
Makken er rå, men han er jo langt ifra den råeste freeridesyklisten i verden. Da kan jeg heller ikke se at han er kvalifisert for tidenes sykkelprestasjon.

Har ikke kunnskap nok til å rangere VM-gull kontra Flandern. Følelsesmessig dukker alltid Arvesens seier i Tour de France 2008 opp når jeg tenker på sykkelopplevelser foran tv-en. Så fortjent.

Har egentlig ingen meninger om dette (yeah, right!) ;-)

Men ikke glem OL-gullet i 1972. Det er i alle fall på en eller annen liste i min verden. At Knudsen skulle vinne på en velodrom den gangen (som nå), er en bragd.

Mirakelet i Lourdes.

Han hadde en masse seire som vi nordmenn aldri hørte om, Knut er en større helt i Italia enn i Norge....

Som enkeltprestasjon vil jeg mene Thor sin, hårfint foran Kristoff. (ikke helt enig med meg selv hva som er størst). Slik jeg ser det er det ingen som er i nærheten.

Vi sitter på et terrengsykkelforum og diskuterer prestasjoner, og det eneste folk drar opp er asfalttrillere?

Rune Høydahl har gjort mye mer imponerende greier da han i sin tid var i toppen i både rundbane og utfor på samme tid.

Jepp, men som enkeltprestasjon er det lite som overgår VM trøye for herrer i landevei.

Nja. For meg er VM "bare" et vanlig endagsritt hvor den som har dagen vinner. Misforstå meg rett, det er en av de største seirene av en nordmann.

Tråden her handler derimot om prestasjoner. For meg så er det mye større for en sprinter å rykke på et fjell, i regnbuetrøya, klare å holde unna for hovedfeltet til toppen og plukke to klatrere på vei ned og så komme alene til mål.

Det som gjør det ekstra spesielt er at han gjorde dette som regjende verdensmester. Solo-seier i verdensmestertrøya skal vel egentlig være umulig?

Vi diskuterer sykkelprestasjoner her, ikke seire. Og da mener jeg fortsatt at den jobben Truls Engen Korsæth gjorde for pompel og pilt i Doha føyer seg inn blant de største prestasjonene. Det samme med Arvesen som syklet mange mil med kragebeinsbrudd, og et helt tdf forkledd som mumie noen år tidligere.
Hvis vi skal diskutere seire, kommer Hushovd i Lourdes, Kristoff i Flandern, Knudsen på bane, seieren til EBH i 2011 høyt oppe på lista

Jeg er forsåvidt enig. Men hvis man skal rangere på den måten så kan jo den største prestasjonen komme i et lite drittritt. Eller på trening.

edit. Eller ikke være en seier.. VM-sølvet til Edvald for eksempel.

Ein etappesiger i TdF kan aldri måle seg mot VM-gull eller Flandern. Det kan sjå imponerande ut på TV, men vi må hugse at dei beste køyrer kun for samanlagtplasseringa.

Øh.. men det er vel slik i ein enkeltetappe i TdF også? Den som har dagen vinn. Forskjellen er at i VM så køyrer alle dei beste for siger.

Eller en mann på 200 kg som fullfører Trondheim Oslo. Men om man ser bort fra personene. Det Thor gjør i VM og Kristoff gjør i Belgia er noe «alle» i hele verden prøver å gjøre. Ingen andre klarte det. Å trekke inn at Korseth klarte å kjøre noen mil som hjelperytter, eller Arvesen å sykle med skadet kropp... Det er prestasjoner mange kan gjøre etter dem.

Skal man bare måle rent fysisk, så må man vel også si at Kristoff i Bergen var en tilnærmet like bra prestasjon som Hushovd i Melbourne...

Spesielt merkelig er det å trekke frem Korseth. Trolig kunne EBH gjort akkurat det samme, trolig bedre, om han hadde hatt lyst. (Som beste hjelperytterprestasjon er kanskje nevnte EBH en kandidat fra den ene TdF der han tauet rundt på Sky?)

Min toppliste:
Hushovd i VM
Kristoff i Flandern
Kristoff i San Remo

(Fortsatt bittert at Hushovd kræsjet i den svingen mot slutten av P-R, hvis ikke ville vi hatt en delt andreplass)

Andre kandidater:
Knudsen i OL
Hushovd på Champs Elysse
Kristoff på Champs Elysse (trekkes ned av at feltet var dårlig den dagen. Selvfølgelig imponerende av Kristoff å komme gjennom fjellene, men isolert sett gjør deltakelsen prestasjonen den søndagen mindre imponerende)
Hushovd i Lourdes (overvurdert, han vinner tross alt bare en bruddetappe, men regnbuetrøya, det totalt uventete og måten det skjer på gjør at den ville vært topp 3 på «tidenes sykkelopplevelse på TV»)
Hushovd i prologen i TdF. (Som tross alt er første gang en nordmann kjører seg inn i gul trøye)

I tillegg må jo TdF 2011 nevnes, uten at enkeltryttere sto for enkeltprestasjoner verdt en topp 5 på en slik liste.

Selv om det ikke er én enkeltprestasjon, er Hushovds forsvar av den gule trøya i 2011 noe av det mest imponerende han gjorde i sin karriere. Fra å trekke opp Farrar til etappeseier, til hvordan han kjørte opp Mur de Bretagne og Super Besse sammen med sammenlagtrytterne var utrolig sterkt.

Settingen (i VM-trøya, foran en 17km klatring, i gruppe med langt sterkere klatrere) og gjennomføringen (støte solo opp Col d'Aubisque med 78kg, mer eller mindre solo tempo inn mot mål etterfulgt av dobbel støting siste 3km) da Thor vant i Lourdes gjør det til det største i mine øyne, noe han vel selv også uttalte i etterkant av etappen.

Det er så mye som skjer i løpet av et sykkelritt. Er ikke slik at en i verdensmester trøya blir passet på til en hver tid. Hvertfall ikke når det er etapper som ikke passer denne rytteren.

Å vinne VM handler om så mye mer enn å bare ha dagen. Å vinne en av de store rittene er alltid mye større prestasjon i mine øyne :-)

jeg gir min stemme til Knut Knudsen som vant 4 000 meter forfølgelsesritt på bane i Sommer-OL 1972 og i VM 1973.

En av de første store syklistene fra Norge

Copy/Paste fra wikipedia:
Knut Knudsen vant NM elleve ganger, og har to kongepokaler. Han syklet profesjonelt i Italia fra 1974 til 1981 og har seks etappeseire fra Giro d'Italia. I tillegg til etappeseire i Giro d'Italia har han ved to anledninger, i 1975 og i 1981, syklet med den rosa ledertrøya i det prestisjefylte rittet. Han ble kåret til verdens beste temporytter av to av de største sportsmagasinene i verden fra 1979 til 1981. Tilsammen vant han 49 proffseire.

så kan man jo diskutere hva som er "størst prestasjon",
det er en grei prestasjon å sykle Birken på solosykkel når man er blind, eller sykler ultrabirken med en arm og en armprotese (ifjor) eller hva med han som syklet Birken i år med to benproteser.
pluteselig er det ikke noen grunn til å pipe fordi man får krampe.....