Personforsikringer, hva trenger man egentlig?

Holder på å bytte bank, å har i den sammenhengen fått det nye banken til å se over forsikringene mine å komme med tilbud..
Hus, bil og snøscooter er greit, innbo, reise å diverse har jeg gjennom mitt LO Favør medlemskap.
Synes det er ett virrvarr av personforsikringer på markedet, så aner ikke hva jeg trenger. Det ham har sendt tilbud på er

-Livsforsikring
- Uførekapital
-Uførepensjon
-Ulykkesforsikring
-Barneforsikring

Trenger jeg virkelig alt dette? Prislappen på disse er ca 1100,- pr mnd i tillegg til skadeforsikringer som kommer på ca 1400,- pr mnd..

Svaret er vel kanskje.
Noen av disse forsikringene har du kanskje allerede helt eller delvis i de andre forsikringene dine, eller gjennom jobben. Noen slike tilleggsforsikringer oppstiller også strenge vilkår for utbetaling. Så det er viktig å gå igjennom hva forsikringene faktisk dekker.

Jeg skal ikke si hvilke forsikringer som er anbefalt eller ikke, for det kan være forskjellig fra person til person. Men rådgiveren din i banken skal gi deg en objektiv veiledning om forsikringene. Om fordeler, ulemper og hvem forsikringen passer for, og kan kanskje anbefale hva som kan være riktig for deg og din livssituasjon.

Hvis du har råd til disse forsikringene kan et alternativ være å spare et tilsvarende beløp, for eksempel i fond.

Bra du spørr her. Spørre i en bank eller hos ditt forsikringsselskap er det dummeste du kan gjøre.

Det blir jo ganske betydelig beløp i løpet av et år...

Jeg tok en gjennomgang for halvannet år siden (etter å ha drøyd altfor lenge), og sjekka da hva jeg og kona hadde gjennom arbeidsgiver etc. Henta deretter inn tilbud basert på tanken om at hvis en av oss skulle få en alvorlig skade/sykdom - og sett opp mot hvor mye låneutgifter som løper på huset, etc.

Vi endte da opp med å bestille uførekapital (engangsutbetaling), uførerente (månedlig utbetaling), kritisk sykdom, og dødsrisiko.
For to stk ble prisen da ca 8000 årlig.

Vi droppa barneforsikring etter å ha satt oss litt inn i det - men har full forståelse for at andre velger å ha det.

Uføre dekker alle grunnar, ulykke berre ulykke. Så burde vere bedre med meir uforedekning enn ulykke. Er vel større risk for å bli sjuk enn det er for ulykke.

Ellers er det kanskje mulig å få bedre pris på uføre og livsforsikring via LO?

Hvis du solgte meg forsikringer.. Ville du prøvd å solgt mest mulig, eller ville du sagt at "Denne trenger du ikke, så den kan du drite i.."?

Nettopp! Man kan bli ufør av både ulykke og sykdom. Ulykkesforsikring er null verd ved sykdom, derfor er det viktigst å ha uføreforsikring.

Personlig har jeg død og uføre. I tillegg til naturligvis hus, innbo og bil. Så er det det som er fra arbeidsgiver, inkl reise.

Død er jo for å kunne sikre at de etterlatte ikke trenger å selge huset for å fortsette livet. Har man ikke familie (samboer og/eller barn) trenger man trolig ikke dette. Bare sørg for at du har antall G i dekning som dekker din gjeldsandel. Gjelder også for uføre.

Hvis du er Teknamedlem så bør du sjekke Gjensidiges uføre/livsforsikringer, de har veldig gode vilkår for medlemmer.

Husk at hvis dere har økonomi til at familien vil klare seg uten din inntekt, er livsforsikring unødvendig. Uføreforsikring er sånn sett viktigere.

Ang dekning ved død;
Vi sjekket dekning for meg og kona gjennom arbeidsgiverne, vurderte hva som måtte til for den etterlatte for å beholde huset og tegnet tillegg for å komme opp i dette. Om en av oss faller bort bil vi nødig at barna skal være nødt å forlate hjemmet sitt oppi alt.

Evt NITO.

Jeg er El&it medlem..

Jeg sjekket dette for en stund tilbake og fant ut at på uføre/død var det egentlig ikke rare forsikringen. Vi (jeg og samboeren) har nå tatt forsikring som dekker slik at det ikke er noe problem å sitte med huset alene for noen av oss. Samt uførekapital/rente. Disse forsikringene er jo veldig dyre som privatperson. Frøkna er med i sykepleierforbundet som har gunstig avtaler med DNB. Så er verdt å sjekke ut om man er medlem i noe som gjør forsikringene litt rimeligere.

Hvorfor skal alle fagforeningen absolutt forhandle seg til avtaler med ett selskap? Ligger det en kickback-modell der, som gjør at fagforeningene får råd til å drive organisasjonen?

Kanskje virker det som en markedsmakt (vi forhandler på vegne av mange), men i så fall ville det jo gitt mening å forhandle frem tilbud flere steder.

Så får de kanskej bedre tilbud fra feks Gjensidige hvis de lover å ikke inngå avtaler med andre. Men hvem er det da egentlig som bruker makt?

Som det er nå, virker det jo som om hver forening inngår hver sin "gode" avtale med hvert sitt selskap. Og resultatet er jo at i markedet "forsikring med medlemsrabatt" er det egentlig ingen konkurranse, siden forbrukere er bundet til akkurat det selskapet fagforeningen har valgt.

(Vi har vel i idretten sett eksempler på at NIF ikke akkurat har tenkt på medlemmene da de forhandlet sine forsikringer...)

Fagforeningar har som mål å jobbe for medlemane, å gi rabatter på forsikring er ikkje akkurat negativt.

Fagforeninger treng medlemmar for å gjøre jobben sin, å gi rabattar som gjør at kostnaden med å vere medlem vert mindre er kjempegunstig.

Når ein forhandler på vegne av mange får ein bedre pris. Kan eg få noko tusen sikre kunder hadde eg strekt meg ganske langt. Om ein ikkje fekk rabatt på å vere mange vil ein vel kunne få like god rabatt på eiga hand? Fagforeninger bytter avtale av og til.

Korrupsjon er sjølvsagt mulig, men ikkje nødvendig for å forklare dette. At idretten er korrupt år vel ikkje akkurat nytt.

Avtalen Akademikerne har med Storebrand gir vel noe sånt som
80 % rabatt. Koster vel rundt 3500 i året for livs- og ulykkesforsikringene (til sammen).

Spørsmålet er om det er til beste for samfunnet.

Et praktisk problem er jo at dette nå har blitt en standard, så alle bankene har sine fagforeningstilbud. Som igjen betyr at man i Norge nesten må være medlem av en fagforening for å få gode vilkår.

Jeg synes i hvert fall at det er problematisk.

Så tror jeg også at dette egentlig ikke er noe banken gjør fordi de er presset. Jeg tror bankene synes det er helt fint at de etablerer en pris på denne måten. Hvis feks Tekna får 0,25 lavere i en bank, og Siviløkonomene (eller hva de heter nå) får 0,25 lavere i en annen bank, har de jo i praksis sørget for at ingen av disse kundene kommer til å bytte bank. Så lenge bankene også er bevisste på at de ikke matcher medlemstilbudene for ikke-medlemmer. Og det man banne på at de er. (His det lønner seg for Gjensidige å ha en kunde til Tekna-pris, hvorfor vil de ikke gi den prisen til et ikke-medlem?)

verden er urettferdig, og høgt utdanna har på enkelte område mindre risk enn mindre utdanna, så kan få billigere forsikring.

Fagorganiserte generelt er folk i jobb med mindre risk enn folk generelt.

Som Akademikerne-medlem så mer enn matcher DnB lånerenta medlemsavtalen med Danske Bank gir meg. Avtalen var jo med DnB før, så de er ikke innmari fornøyde med å miste den mest attraktive kundegruppa i Norge.

Kanskje ikkje til det beste for samfunnet, men finansbransja vil aldri jobbe til det beste for samfunnet utan tvang. Forhandling med store grupper som veit kva dei forhandler om er ein form for tvang. Gi eit godt tilbud og få 10000 stabile kundar eller få ingenting.

Alternativet er så vidt eg kan sjå berre regulering eller at det offentlige styrer. Dette fungerer relativt bra for helseforsikring i Norge (helsevesenet). Men NAV er ikkje perfekt...

Kva er alternativet det vi har no?

Alternativet må jo være at banker ikke kan gi kollektive avtaler.

Den andre siden av dette er jo "kjøttvekta" I tarifforhandlinger. Mange fagforeninger har nå kunstig høye medlemstall fordi folk kjøper seg inn i lånebetingelser, ikke i fagforeningens vanlige område. (dette skjer på begge sider, mye medlemmer hos NHO og Virke som er medlem for rabatter, ikke for sak.

Litt off-topic (?):
Som Tekna-medlem (= tilbud hos Gjensidige) er man vel også medlem i Akademikerne (= tilbud hos Storebrand). Har noen testet disse tilbudene til Gjensidige og Storebrand opp mot hverandre?