Er Tesla det åpenbare valget for meg?

På ti år er altså kostnadene nesten halvert, man har installert mer enn fem ganger så mye som det som var installert for ti år siden, vindmøllene er blitt dobbelt så store og ut fra hva jeg leser over så er påliteligheten revolusjonert. Jeg synes det blir litt pussig når man oppsummerer dette som at det nesten ikke har skjedd noe i denne industrien på ti år.

Hva mener du med "hvor mye mer man får utnyttet", mener du virkningsgraden på vindmøllene?

sv

De produserer nesten uansett, til havs regner man ca 4-25 m/s som området de kan produsere i.

Ok, du ligger desverre minst 20 år efter om du tror att det är något nytt.

Variabel hastighetes turbiner som är det som du beskriver har varit standarden i minst 20 eller något sånt. Tvivlar på att det finns någon annan typ av turbiner i någon norsk vindpark.

Du skrev ju att det skött fart för 10 år sedan i för exempel Tyskland pga av deras subventioner. Det stämmer inte.

Detta är ju rent tull. Revolusionen angående variabel hastighetsturbiner kom mycket tidigare än vad dere tror.

Om dere inte tror mig så kan ni läsa lite om turbinerna som är inställerade på smöla

https://www.thewindpower.net/turbine_en_229_bonus_b76-2000.php

Havøygaveln har också variabel hastighet pitch regulerade turbiner.

Da jeg jobbet innen fornybar fikk jeg beskrevet overgangen fra giret til direktedrevet som en stor endring i bransjen av en kollega. Det var vel i 2011-2012 omtrent.

Men han kom rett fra Vestas, så han hadde sikkert begrenset innsikt i feltet.

Det är ju trevligt om faktan stämmer. Så när tror du att det kom variabelhastighetsvindturbiner?

Som sagt, ved å gå via DC i vindmøllene blir reguleringen mye enklere.

Turbinene på Smøla har meg bekjent ingen frekvensomformer mellom generator og nett.

Enercon och andra leverede direkdrivna turbiner många år innan 2011-2012. Bland annat norska Scanwing.

Osäker på om det är en revolusion dock och inte samma sak som variabelhastighet som kom endå tidigare.

Det jeg skrev var "Det var først for rundt ti år siden at det virkelig ble satt fart på disse industriene gjennom kraftige incentivmekanismer i store land. Tyskland og Kina har vært veldig viktige for dette, det gjelder både sol og vind."

Og så aksepterer jeg at "sette fart" er et relativt begrep, jeg kvantifiserte det jo ikke. Derfor hentet jeg denne figuren fra Global Wind Energy Council som jeg har limt inn en gang til for å underbygge min unøyaktige begrepsbruk. Hva er din tolkning av akkumulerte volumer vindkraft fram til 2008 og så perioden etterpå, det blir altså helt feil å hevde at dette skyter fart? Hvordan burde man beskrive en slik utvikling, det har da skjedd litt?

Uansett; denne semantikken er egentlig ikke så viktig. Poenget er at sol og vind er blitt konkurransedyktig med hva som helst, uten støtteordninger, og at markedet - ikke bare teknologinerdene, industrien selv eller miljøvernere - er i ferd med å skjønne dette, og at det gir grunnlag for optimisme. Investeringene kommer, volumene som monner kommer. Selv risikoaverse pensjonsfond begynner å investere stort i sol og vind nå. Og man kan ikke bruke Norge som målestokk for hva som skjer globalt. Vi er ekstremt sære og ekstremt privilegerte, også i energisammenheng.



sv

Ja, det blir enklare med det är inget nytt. Verkar inte vara helt variabelhastighet på turbinerna på smöla dock.

Samtidig er jo også strømprisen bortimot halvert så man er like lite lønnsom som for ti år siden...

Skulle gjerne sett en link til at reelle kostnader er halvert...

Strømprisene kommer til å stige mens fornybarprisene fortsatt synker. Med utbygging av flere utenlandskabler er det jo åpenbart at det ikke blir billigere og vi er en del av et eruopeisk marked.

Mulig du har rett, men ser du på pris på terminkontrakter for strøm neste ti år så er vel en samlet kraftbransje villig til å vedde mot.

Nettopp, at "strømprisene fortsetter å stige" stemmer rett og slett ikke. Isolert sett vil en kabel øke prisene. Samlet sett vil prisene gå ned, og her er det mange faktorer som spiller inn - forbruksutvikling, priser på kull, økning i kapasitet i Norge og Sverige som følge av elsertifikatordningen, klimaendringer, fornybarutvikling i UK og på kontinentet osv osv. Nokså sammensatte greier som krever en viss oversikt.

I motsetning til andre ting jeg kunne finne på å uttale meg om så vet jeg litt om dette, siden jeg var ansvarlig for kabelen til Tyskland da begrunnelsen for hele greia, altså søknaden om konsesjon, ble sendt til Olje- og Energidepartementet hehe.

anonym & ydmyk hilsen
sv

Oi, her var det kommet mye rart! Jeg ser ingenting direkte galt i det fredriks skriver, dog er nok jeg mer optimistisk på potensialet til teknologiutvikling. Hvis myndighetene ligger til rettet. Og det er et stort HVIS!

Utifra hva jeg leser er det ingen her som fremstår som eksperter på vind. Så mange av uttalelsene virker i overkant bombastiske. Ja, investeringene i sol og vind er mangedoblet på få år. Men fredriks har også rett i at teknologiutvikling tar lang tid. Moores lov gjelder ikke.

Jeg er heller ingen ekspert. MEN, det bygges ut vind og sol i stor skala verden over, og noen (mange?) steder helt uten subsidier. Så det er grunn til håp!

Hvis forurensning fra fossilt ble beskattet tilsvarende de faktiske miljøkonsekvensene ville fornybar (og elbiler) vært mye mer konkurransedyktig. Så med politisk vilje (og folkets vilje) kan mye skje på relativt kort tid. Nå skal det mye til at folkevalgte verden over faktisk tør satse, men vi må håpe og forsøke!



Ærlig talt, fredriks er tvilende til at det har skjedd mye siste 20 (eller var det 10?) årene på vindenergi generelt. Og jeg synes ingen her har kommet med hardtslående argumenter på at det har gjort det.

Meg bekjent er utviklingen siste 20 år stort sett inkrementell. Det har vært drastisk reduksjon i pris på offshore vind, men det skyldes vel fundamentkostnader, og større turbiner som gjør at man trenger færre fundamenter per MW.



Man justerer fortsatt angrepsvinkelen. Forstår ikke hvordan man kan klare seg uten. Når kom egentlig variabelt turtall generatorer?

Hvor vanlig er egentlig kompositteknologi? Ihvertfall ikke vanlig på store turbiner.

Hvor vanlig er direktekobling (dvs ingen girboks)? De fleste store turbiner har fortsatt girboks. Girboks er dyrt, men direktekobling krever større magneter i generatoren og det er dyrt det også. Så både fordeler og ulemper der altså.

Edit: trekker påstanden, for dette vet jeg faktisk ikke. Men direktekobling har ikke tatt helt over, og det viser vel at ting tar tid.



Igjen ble dette veldig forenklet. Det optimale virkeområdet er forsatt rundt 12m/s (dvs der man utnytter mest av innkommende energi). Under 12m/s er ikke vinden sterk nok til å produsere på installert effekt. Over 12m/s produserer man på installert effekt, selv om innkommende vindenergi er større. Dette fordi man ikke klarer motstå full last. Ved typisk 25m/s kuttes produksjonen helt.



Blåser det eksepsjonelt jevnt der? Eller kan det være at turbinen er optimalisert for en lavere vindhastighet enn den burde vært, og at man derfor har lang tid over rated?

Det blåser väldigt mycket på raggovidda och turbinerna producerar en massa energi. Det sista du skriver är dock en del av orsaken och visar att diverse begrepp kan vara missvisande.

Om man har två fysiskt identiska turbiner med olika generatorer (så max effekten blir olika) så kommer den som producerar mest ha minst bruktstid på max (husker inte vad det kallas) och se sämre ut i en del statistik.

En tesla burde hatt vindturbin på taket slik at man kunne utnyttet motstanden når man kjører og ladet batteriene! Da kan man sikkert kjøre evig!

Tror interessen for bil blant dagens unge er stupende. Gutta hjemme på 17, 15 og 13 er helt uinteressert, det virker det som kameratene deres også er. De kjører lett motorsykkel, men bare når de skal noe. Det er minimalt med "lekekjøring".
Skulle jeg byttet bil nå, hadde det blitt Tesla S. Har en idiotisk tanke om å beholde Galaxy'en til alle ungene er ferdig med øvelsekjøring.

Bruker ikke en (god?) del møller stall controll og faste rotorblader?

Det var länge sedan det var vanligt men tror for eksempel att många av vindturbinerna i Danmark som var installerade på 80-90 styrdes på det sättet.

Det er nok mer vanlig nå med kombinasjon av stall controll og pitch, men jeg trur at stall controll fortsatt er i bruk i nybygg grunn lavere kostnader. Men da i mindre møller. I global sammenheng er det nok viktig å påpeke at forskjellige land/områder kan stille forskjellige krav til utstyret. (Selv om det følger logisk sett fra off shore-satsing.)

Variabel turtall generatorer er vel heller ikke nyvinnig. Elbilen er jo heller ikke en nyvinning. Men (jo jeg måtte lese meg litt opp igjen), innenfor den nevnte epoken på 20 år har det blitt en stor økning i bruk av direct drive-turbiner. Og det skyldes så vidt jeg har skjønt teknisk utvikling av konseptet. Akkurat som elbil-bruken har opplevd en stor økning pga. utvikling av eksiterende teknologi.

Man kan jo også spørre hva vi kan forvente i årene fremover.
Sannsynligvis fint lite hvis man mener at teknisk nyutviklinng er det eneste som markerer fremgang. Nå er jeg usikker på hva som menes med inkrementell, politikkersvada eller bare -økning-. I årene fremover nok mye av det siste, det bygges ny parker over lav sko overalt, mye pga. optimalisering av eksisterende teknologi. (Siden Dan har vært inne på hydrogenbiler for et par tre ( ) side siden så eksperimeneteres det med møller som lager hydrigen direkte.). Men mest, trur jeg, fordi vindkraft er i vinden for tiden omtrent alle steder bortsett fra i Norge.

Inkremetell ja: http://gwec.net/global-figures/interactive-map/

Det siste er nok mer mitt fagfelt.

Utviklingen av direct drive har skjedd innenfor de siste 20 åra. Innenfor de siste 10 faktisk. Delvis pga. ren utvikling delvis fordi det økonimiske tyndepunktet har flyttet seg bort fra magnetene (lavere produksjonskostnader, kvantumeffekt?) noe som har gjort dette konkurransedyktig.

Ikke meg bekjent. Kjapp googling viser at passive stall var vanligst før, og at roterende blader først ble vanlig etter 2000. Så tvert i mot har vel kompleksiteten til turbinene økt.

Aktiv stall vha bladpitching har jeg hørt om, men vet ikke hvor mye det er brukt. Passiv stall var nytt for meg...

Men med tanke på tilknytning til nett og FIKS er det ut fra hva jeg har sett temmelig rett frem med dagens utstyr.

Var får du din information ifrån? Enercon kom med sin första direkt drive 93 och har bara haft sådana sen 2005 tror jag.

Enercon E70 kom 2005 och hade allt som folk i tråden tydligen tror kom mycket senare. Tror den fremdeles är en gångbar turbine trots att den tydligen är fra stenålderna sån ca enligt en del.

I yngre stenåldern några år senare kom enercon med en turbine på nestan 8 MW om nu storleken är så viktig.

Tvivlar på att det är speciellt många av dagens turbiner som brukar stall kontrol om man inte pratar om riktigt små turbiner som man kan ha i hagen.

edit: Jag är väl också osäker på om direct drive är en stor fördel och något man måste ha idag när Vestas inte verkar använda det.

Det är nog som det var för 10 år sedan något med både för och nackdelar.

Stemmer nok dette. Rundt 2000 hadde i følge windpower.org 2 av 3 nye turbiner passiv stall control. mange av disse er fortsatt i drift tipper jeg. Ser det ut til at man har gått over til active (pitch) stall control med nyere og større turbiner. (Om dette har endret seg drastisk kan vi jo snakke om en større endring innenfor de siste 20 åra )

Har ikke sjekket men trur fotrsatt at stall control brukes en del i mindre anlegg med dårlig logistikk siden den potensielt er mer driftsikker. Noen som har tall på dette?

Var får du din information ifrån? Enercon kom med sin första direkt drive 93 och har bara haft sådana sen 2005 tror jag.

Enercon E70 kom 2005 och hade allt som folk i tråden tydligen tror kom mycket senare. Tror den fremdeles är en gångbar turbine trots att den tydligen är fra stenålderna sån ca enligt en del.

Ja, det blir litt sånn -elbil er mye eldre enn folk trur-, det betyr ikke at det ikke har skjedd en utvikling på elbil-fronten de siste tiåra.

I følge power-engenering:
Dr. Fort Felker, director of the National Wind Technology Center at the U.S. Department of Energy’s (DOE) National Renewable Energy Laboratory (NREL), said the industry perception a year or two ago was that direct drive machines were more expensive than gearboxes. “Both Siemens and (China-based) Goldwind are demonstrating that that’s not necessarily the case.”

Make Consulting, a wind energy consulting business, reported that in 2009, 15 percent of turbines were made with direct drive. In 2012, that number is expected to double, equaling almost an 80 percent increase in direct drive technology over a three-year span. (2011)



Ja, og det siste er nok en viktig faktor. Vindenergi er mer enn megaturbiner som skal drive våre n'te elektroniske duppeditter i vesten. Den er som mobilen. Den gjør det mulig å produsere energi lokalt uten behov for stor infrastruktur. Og kan dermed være en pådrivnede faktor i utvikling av områder som ellers bare har svært begrenset tilgang til strøm. Og da gjør man en avveiing av fordeler og ulemper avhengig av behovene. I vesten ser behovene til å ha fokus på mer.

Utvecklingen startade ju iallafall tidigare än för 10 år sedan med fungerande lösningar av en av de största producenterna.

När jag tänker lite så tror jag att den stora ändringen till dagens turbiner var för rundt 15 år sedan med tanke på funktion.

Jag vet väl inte heller helt vad jag vill fram till eftersom jag gärna vill ha mer vindenergi och tror att teknologien har varit mogen för stor skala för kanske 15 år sedan.

Det jag är skeptiskt till är påståenden att det har blivit riktigt stora positiva förändringar på on-shore vind de senaste åren och att det beror på att några stora länder har satsat och subventionerat mycket vind energi de senaste 10 åren (som var så jag tolkade svegar).

Det har faktiskt tagit 30-40 år från Danmark började satsa. Kanske 20 år från att tyskland och några andra länder började satsa på vind och de viktigaste inovationerna och teknologien var nog redan på plats för runt 15 år sedan.

Hur det står till med offshore vind idag vet jag inte förutom att det byggs endel men antar att det blir rätt dyrt och att vi får vänta ett tag till innan vi har stora vindparker till havs som producerar ström till tillräkligt bra pris så att alla kommer vilja ha dem.