Verste underlag å sykle på?

Hva er det verste underlaget du kan sykle på?

Før grus (som jeg opplever mest som uforutsigbart) kommer flis og bark, spesielt veldig grove utgaver. De har litt bedre forutsigbarhet enn grus, men suger ut all kraft uansett om det er tørt eller vått.

Stemme for flis, spesielt når den er våt, som de strør på enkelte stier særlig i sverige. Fytterakkern, det suger livsgnisten ut av deg!:

Skogbilsveier som er pukket opp med pukk str. 5-10 cm, og har veldig kuving. Hopper og rister verre og føler en blir dratt ut mot kantene.

langsgående våte røtter. Da er man kun passasjer. Men er vel skjelden det utgjør lange partier. Enig i bark på lange partier.

Enda verre:
*Løs sand. Like tungt som bark og flis, men sliter i tillegg på drivverket...
*Grov, ferskt gruset veg av kalkstein. Skjærer hull i både dekk og sko. Ekvivalent med glassbrott. Har opplevd dette i området rundt Serre Chevalier.

1. myr
2. grus
3. asfalt

Er ein stisyklist klager ein ikkje over røter etc på sti

Hardpakket snø hvor det har gått en hest før deg. Det var da jeg fikk lyst på fulldempa fatbike.

Sykler du i myr?

1. Grov nypukket vei.
2. Våte skiløyper som er barket og fliset.
3. Nyskrapet grusvei..

Dyp, råtten snø er ganske vrient.

simenf: Nokre gonga havner ein på ukjente stiar som delvis går i myrterreng, og det er særdeles kjipt.

Dyp råtten snø er ganske vrien ja. Men med stisykkel har man aldri nokon garanti for å kunne sykle på snø uansett, det er alltid ein kalkulert risiko at stien ikkje er trakka godt nok opp f.eks, så all gjennomførbar snøsykling blir rein bonus

Lange strekninger med klissvåt leire jord/grus vei rett etter teleløsninga. Dekka sitter klistret, blir dønn sliten nesten uten å komme ut av flekken.

Samme med blaut myr, totalt meningsløst. Men noen ganger roter man seg bort i jakten på gull og blåe stier.

Stivettregel nr. 8!
Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.

Is med løs snø på toppen.

1: våt is når man ikke har fått på piggdekkene
2: rothelvete når det regner
3: vått svaberg

gjerne i kombinsjon med litt drøy fart, utslitt kropp, lav temperatur og kraftig regn/sludd

Lengre partier med våte røtter er noe herk.

Klopper

Tvers og diagonaltgående røtter på dosert sti. Det er vel det verste jeg vet til nå. Kom borti et parti i italia hvor stien var slik i over en kilometer. Holdt på å bli sinnsyk. Ellers er jo alle former for sugende underlag ganske kjipt.

I sommer syklet jeg på en delvis gjengrodd anleggsvei på snaufjellet, med stivt, kort hardt gress. Det var sykt tungt og slitsomt og demotiverende, selv om det var knusktørre forhold.

Grov pukk helt klart. Hva er greia med at dette blir mer og mer vanlig? Billigere? Funker jo egentlig ikke til noe, hverken sykle, kjøre eller gå på.

Det aller verste underlaget er en form for leire som de blant annet har i California. Denne kalles adobe clay og klistrer seg til hjulene i stadig tjukkere lag helt til de ikke lenger passer i ramma og du må bære en 30 kg tung sykkel mens den samme leira bygger seg opp i lag under skoene dine.

Grov pukk. Slik som i første tredjedel av Cykelvasan.

Ellers må jeg si meg enig i flis/bark. Heldigvis er det ikke så mange meter av gangen med det der jeg ferdes.

Singel. Grov pukk er ubehagelig, men man kan jo styre greit uansett. Flis/bark er tungt, men greit nok. Singel for MTB er som sand for racer, og temmelig umulig å holde forhjulet rett og under kontroll.

Asfalt!
Er jo terrengsykling vi driver med!

Enig!

Farrisrunden la ut noen duker e.l. i våte partier for 8-10 år siden. Det sugde krefter, var glatt og lukta svette ... Og når du satte ned foten ble du klissvåt!

Issvullar med saltblanda snø på toppen.

De har en nær slektning av denne i Dolomittene også - en rødlig leire som er helt ok så lenge det er tørt og hardpakket. Men ved regn så er det som å sykle i myk lakris. Helt sjanseløst. Jeg har kun opplevd et føre der gode gamle Big Betty GG ikke funka, det var der. Det var som å legge om til slicks.

Ellers gir jeg også en stemme til grov pukk, eller dyp, myk sand. Førstnevnte tærer på tålmodighet og evne til å holde tempo jevn, sistnevnte er bare egnet for å tømme kroppen for krefter.

10-20 cm snø på gang og sykkelvei overdekket med saltet snø fra bilvei som har blitt brøytet.
Selv fatbike med grovt mønster og store pigger er sjangseløst.
Ikke noe føre som gjør meg så forbanna.

1.Rullegrus
2.Oppukkede veier som klargjøres for tømmerkjøring
3.Vaskebrett