Da er ferien over og makan til vær i oktober har jeg aldri opplevd. Var jo t-skjorte vær på 1000moh.
Av sykling fikk jeg to små turer med påhengsykkel og en utålmodig 5 åring på slep. Barn mister fort lysten å langturer gitt. I allefall dattra mi. Går fint å kjøre på litt mere teknisk vei enn grusvei med påhengsykkel. Alle dere med barn, løp og kjøp. Anbefales på det varmeste.
I løpet av dagene mine der opp på Lykkja fikk jeg lurt inn en tur på egenhånd. Bestemte meg for å prøve Skogshorn. Turen fra P-plassen og oppover var av den vanskelige/tunge sorten. Det var bratt og steinete. Stien bærer preg av fotturisme over mange år og kan vel sammenlignes med Besseggen. Den har med årene blitt brei og det har i de lavere delene dannet seg flere løp oppover. Med sykkel var turen alt annet enn lett. Det ble mere gåing enn sykling. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å ta meg så høyt opp som jeg synes det var forsvarlig med sykkel.
Jeg kom ikke halvveis en gang. Jeg tok meg opp til punktet der stigningen oppover gikk fra bratt til brattere. Steinrøysene ble tettere og vanskeligere å ta seg fram i.
Tok ikke tiden, men anslår at tiden jeg brukte opp til snupunktet var ca. 1 time.
Turen ned var morsom. Ikke rask, ikke hysterisk. Det er for mye stein til at flyten nedover blir noe å skryte av.
Konklusjonen etter turen er at nedre del av Skogshorn kun er for spesiellt interesserte. Tror nok at det skal ganske mange tommer demping foran og bak til for at denne turen skal kunne nærme seg å bli noe å skryte av.
Topptur til Skogshorn med sykkel er vel en umulighet? Skal like å se den som gidder/orker å dra velocipeden opp på toppen der.
