Nå var du heldig for jeg har lunsjpause og kan gi deg kjapt svar he he. Jo da, ble en veldig fin opplevelse.
Forberedte dagen i forkant med lange rolige turer med mye klatring og TdF turisme. Sykkelfri dagen før og hadde bra overskudd/bein. Var meldt sykt mye nedbør første 7-8 timer (Først ned Aosta det skulle bli opphold i følge Yr, sjekket også noe lokale som hadde litt mindre nedbør). Men samboer sa "vil du dette", så tenkte jeg "været blir som det blir" og var motivert okke som. Gikk tross alt glipp av det i fjor pga kragebeinsbrudd og regnvær skulle ikke forringe den opplevelsen (av å fullføre).
Var godt forberedt på løypa også, ikke minst igjennom din rapport på Kjekkas siden nicolayoe, og Sykkel-Erik sin (jeg skulle jo være med han i fjor, og fikk mange gode tips av han også i forkant av turen, og ikke minst møtte Erik meg i Servoz og joinet meg og den gruppa jeg satt i til Chamonix, som var kult av han å gjøre dritttidlig på morgenen). Og hadde også noen engelske artikler og selvsagt artikkelen til Alpers i Landevei. Erfaringen fra området også igjennom tidligere sykkelturer som i alle fall dekte området fra Roselend toppen og til Argentiere + tidligere bilturer til Martigny, begge Bernhardene (ikke ned lille). Har også kjørt på ski ned noen av veiene faktisk uten at en akkurat husker det.
Men regnværet opp til Les Saisses (bodde i Flumet) ga seg før start. Og selv om det var våt veibane her og der, og jeg fikk noen dråper så fikk jeg ikke skikkelig regnvær før litt før toppen av Lille St Bernhard og helt insanse mengder nedbør ned dit, som ga seg nede i dalen, før det gikk opp til Roselend igjen. Dette var eneste perioden av hele rittet hvor jeg følte form for hat, og de i rundt meg var også helt på skakke. Alle stoppet kalde og forfrossen på matstasjonen i Bourg St Maurice utenom meg (av de jeg syklet med). Jeg erfarte under årets Joutunheimen rundt at når vi/jeg kom kald og forfrossen ned til Randsverk tok det sykt lang tid å komme i gang igjen og jeg angret på at jeg ikke syklet videre og slik fikk varmen igjen i stedet for å slå OL floka i 15 min og hakke tenner så emaljen spruter. Derfor bestemte jeg meg for å droppe matstasjonen der nede, for hadde fulle flasker (var lissom ikke aktuelt å drikke nedover i det regnet) og mat/gel nok til å komme meg opp til Roselend. Tok ikke mer en 50-100 hm før kroppen var varm igjen, solen skinte og jeg kunne ta av regnjakka + ringe samboer og gi en tilbakemelding på hvor jeg var. Så bare en av de jeg syklet med etterpå og det var når jeg dro fra Roselend så kom han opp dit, vekslet noen ord og skjønte at det hadde vært vondt å stoppe der nede.
Startet veldig rolig, langt bak, syklet veldig jevnt. Uten å nistirra på VAMen på strava så tror jeg syklet klatringene jevnt og ikke stor forskjell på siste og første klatringer. Rent mentalt delte jeg rittet inn i 4 deler, dvs jeg fokuserte ikke på hvor langt det var til mål, men avstanden til delmålene. Selvsagt tenkte jeg en del på hvor langt det var til mål også men mest på delmål. Store St Berhard ble jo ganske brattere etter en syklet inn på Gammelveien, men mye flottere også. Var også forberedt på at det ble brattere men var nok her jeg var mest sliten + siste delene av Lille Bern og Roselend også, men det så jeg som naturlig og måtte aldri ned i kjelleren eller stoppe opp utenom kort stopp med jakke av/på i Roselend.
Kjørt fort nedover, men med kontroll og spesielt ned Store St Bernhard fant jeg 4-5 andre som holdt like stor fart og var gode å kjøre med. Vi + noen andre som vi tok igjen ble en ok gruppe opp Aosta og fikk en god reise opp der. Mener å huske at både du og Erik opplevde å være alene der og en del hat oppover der.
Når jeg er i turritt modus og ikke rent ritttmodus (ala sånn jeg opplevde halve JR) fokuserer jeg på å se meg i rundt også, og klarte det bra også. Tenker dette er en av suksessfaktorene for at en slik tur skal bli bra. Glad jeg har den egenskapen. For eksempel opp lille Bern og forbi La Thuile så mimret jeg på plasser jeg hadde kjørt ski offpist ("der ja, den renna ja" etc) og ved siden av veien var det stier som var merket for WC Enduro, dessverre var jeg der litt for sent til å bli underholdt av konkurransen men okke som får slike opplevelser tiden til å gå og en tenker mindre på at en sliten).
Stoppet på mange matstasjoner (ikke alle), tok meg god tid der. Klarte meg fint med 2 flasker som fyltes, syntes maten var god nok (Alpers hatet vel den), hadde med meg en del gel, noe som var unødvendig da en fikk det på stasjonene. Hadde med meg masse Snickers og det funket bra som småmåltid. Erfaringen fra JR var også at når en går matlei, noe en lett gjør så er det bare å glemme barer (for min del). Sjokolade ala Snickers er derimot gull. Var ikke nærhet av gå så lei mat som på JR, men måtte jobbe litt med siste 2-3 timer. Spiste bla potetgull, funket gull ehh. Mange kjørte med bilsupport men gikk veldig greit uten. Ja en bruker noe lenger tid men samtidig ikke noe stress. La fra meg litt klær i Aosta (løse bein/armer, angret litt på den ned i regnværet), ellers hadde jeg alt med meg hele veien. Syntes det funket veldig bra med jakke av/på for å regulere det mest av temp/vær. Vest hadde vært lettere men med lange utforkjøringer ala Store Bern så ville jeg valgt jakke igjen uavhengig av værmelding.
De siste 8-900 hm opp til Les Saisses våknet litt rittfølelsen igjen for så at jeg kunne klare under 15 t hvis jeg kjørte jevnt "hardt". Tok igjen en del der, og klokket inn på 14.53. Av 700 så tror jeg ca 400 fullførte. Av de ble jeg ca 70. Tipper jeg knapt var 300 i Chamonix så en del passerte jeg, men stort sett havner en med folk en sykler jevnt med på så lange ritt.
Ikke at en blir så snakkesalig på så lange turer men opplevde god stemning generelt, biltrafikk ok nok. Husker ikke noen direkte negative, var vel mer noen av de jeg syklet med som tok vel store sjanser ned Store Bern, i alle fall noen plasser.
Klær funket som bra har jeg nevnt, syklet med Assos Champissmo eller cento bukse, akkurat nå husker jeg faktisk ikke he he for har begge og liker begge, men aller best førstnevnte så tipper det var den. Cento trøye også, helt super. + løse armer/bein til Aosta og lang jakk på/av hele turen. caps under hjelmen. Sykkelen er en C super six 14 modell, med dura ace mekaniske gir + bremser. Hjul var lette Amclass alu hvor de egentlig var satt opp slangeløst med bakhjulet hadde jeg uhell /punkterte par dager før og valgte å bruke slange. Punkterte også noen dager etterpå og var noe feil med felgband, flaks at jeg ikke punkterte under rittet da for må innrømme at det var en av tankene jeg hadde underveis kunne skje.
Hatt noen skavanker på kroppen i år. Ikke preget av kragebeinet fra i fjor, men knakk håndleddet/fingre 4 plasser i påska og trodde tidligere i sommer at dette skulle plage meg mye mer. Det har det ikke gjort og både JR og MB var det kun når det ble veldig kaldt/vått at det verket litt. Hadde også en trøkk i låret fra terrengritt fra noen uker før som fortsatt satt i, og knevondt som jeg tror også handlet om bivirkning fra den skaden. Kjente litt i kneet første timene men det forsvant, og låret kjente jeg sist natta før rittet. Ikke kjent noe etterpå. Så konkluderer at å sykle MB er bra for helsa og gir god restituasjon he he. Beina var tunge men ikke vonde etterpå. I etterkant, dvs frem til nå har jeg ikke akkurat klart å komme i rittmodus igjen, dvs får ikke opp stort trøkk men samtidig så merker jeg utholdenheten har fått seg en boost.
Og så kortversjonen: TdMB var en flott opplevelse, anbefaler for andre (som er godt forberedt/trent til slik) å sykle denne. Gjøre den igjen ? ikke med det første, mest pga "been there, done that" og det er andre ritt jeg har lyst å prøve (ala Alpenbrevet) før jeg tar reppern.
