Hjelp meg å gjøre et sykkelvalg

Jeg har det siste året drevet og grublet på et nytt sykkelkjøp, nåværende racer begynner å koste så mye i vedlikehold og mangler støtte for brede dekk, så det er på tide å bytte, senest til sesongstart 2019.

Har pga. annenhåndsverdi og fordelene rundt bremsebaneslitasje/bremseffekt karbonhjul/slangeløst bestemt meg for å gå for skivebremser.
Bruken vil hovedsaklig bli lokale fellesstarter (master hvis de tillater skivebremser etterhvert) og noen lengre turritt, og kanskje på sikt noen ferier i Europa. Sykler ca. 900 mil i året på racer.

Budsjettet er relativt fleksibelt, men fantasiprisene på toppmodellene til Specialized osv. er utelukket.

Hadde i utgangspunktet bestemt meg for å kjøpe en Canyon Ultimate CF SLX 9.0 Di2, men de har såpass lang leveringstid at man i praksis ikke får sykkelen før sesongen er på hell i Norge.

Har også blitt veldig i stuss på om det vil være mer relevant å gå for en Aeroad (disc), da jeg innbiller meg at en mer aggressiv sittestilling kanskje er en større oppgradering mtp. ren fart/resultater i ritt enn noe som helst fancy girgruppe/felger (er relativt myk og har en del å gå på for å få en mer aggressiv sittestilling i følge sykkeltilpasning, dvs. burde kappet eksisterende racer ytterligere).
Men så har jeg lest om både veldig varierende erfaringer med dekklaring 28mm (avhengig av både felgbredde og rammestørrelse) og at disc-versjonen av ramma både er en del mindre komfortabel enn felgbremsvarianten og har utfordringer med "speed wobble". I tillegg lurker det i bakhodet at Canyon antakelig bør komme med en redesign av Aeroad, siden nåværende modell hovedsaklig ble utviklet i 2014 (disc-verjsonen kom vel senere, men bygger på samme ramme).
Det er vel heller ikke umulig at de kommer med en oppdatering av Ultimate-ramma, selv om den kom i 2016.

I tillegg har jeg etter litt lesing blitt relativt sikker på at jeg pga. bedre egenskaper ift. aerodynamikk og hvordan brede dekk oppfører seg i svinger ønsker felger som er 19c+ indre bredde og 28c+ ytre bredde, som i praksis gjør at alle Canyon-modeller unntatt Aeroad CF SLX Disc 9.0 LTD (som kommer med Reynolds Aero 65 ATR) vil trenge salg av medfølgende hjul og kjøp av nye. I praksis ser jeg for meg å kjøpe Hunt Wide Aero Disc 50mm, men disse har levering godt ut i juli/august, og vil koste et sted mellom 10-12k.

Det ligger også i bakhodet at den nye R8xxx-Ultegra-gruppa i praksis er Dura Ace 9xxx + 300 gram -15.000 kroner. Samtidig blir det gjerne sånn at dersom Ultegra velges, ender sykkelen opp med å bli ca. 300 gram tyngre enn dagens felgbremsracer, som kostet godt under halvparten ny, noe som gir meg litt mental sperre mot kjøp.

Så det jeg trenger litt innspill på er:
* Aeroad Disc eller UItimate CF SLX disc for noen fellestartritt og ellers "generell bruk"?
* Hva gir best valuta for pengene mtp. at hjul skal selges og andre skal kjøpes inn? F.eks. er diffen på Ultimate CF SLX 9.0 med hhv Ultegra/Dura Ace Di2 ca. 15.000 kr inkl. moms, mens hjulsettet som sitter på Dura Ace-varianten er vesentlig bedre og kanskje gjør toppmodellen til et bedre kjøp (ca. 8000 kr dyrere hjulsett) ?
* Vente og se an 2019-modellene?
* Ev. andre merker/modeller som kan konkurrere på pris og ytelse? Har tittet litt på Scott Foil Disc, men synes det blir dårligere valuta for pengene sammenlignet med Canyon.

Er Campa helt uaktuelt? Den Moviestar-varianten med 12-delt Campa ser jo helt konge ut.
Utover det bør man jo alltid velge Bianchi i Celeste om man tenker med hjertet

Det siste er jo mer et skråblikk, og når det gjelder Campavarianten på Canyon har jeg ikke gjort noen vurderinger på hjul, bredde, høyde eller lengde!

kl 00:36, vanskelig å sove :-)

Hva er egentlig poenget med så høy hjulprofil som 50 og aerod med mindre man er i singlebrudd hver helg eller sitter i TO-rulla til Rye ? Ultimate synes jeg er en penere sykkel.

De DT Swiss 1400 ER hjulene Landevei kåret til vinner nylig er brede, lave og kompatible med div varianter, lurer på de som hjulsett nr 2.

Jeg kjøpte Cannondale med skiver i år og de 35 mm carbon felgene (Cannondale HG Si) som står på har 19 mm innvendig bredde. Disse kommer på flere varianter av Synapse, Supersix og CAAD.

Lykke til med grubling, jeg er litt enklere skrudd sammen... "Den var flott, får gode tilbakemeldinger hist&her, jeg tar den"...

+1

Matcher fint med nye landevei trøya og

Kan man ikke si det samme om de par hundre gram man sparer ved å ikke kjøre aero? Altså de to sekundene man sparer annenhvert år man kjører en bakke som er bratt nok til at det betyr noe?

Satt på spissen selvsagt.

Jeg synes det er fascinerende at man på flate TdF-etapper har folk som går i brudd på "vanlig sykkel". For meg virker det rimelig bortkastet - samtidig som jeg antar den gjengen der har en ganske vitenskapelig tilnærming til hvilken sykkel man velger.

Det er ikke for meg, synes gradient-lakkeringen ser litt cheesy ut, og er ikke veldig imponert over valuta for pengene mtp. at man får toppgruppen til Shimano på samme sykkel for samme pris. Hjulsettet er 24.2mm ytre bredde. Uansett ble den utsolgt med en gang i str. M.

Tullet med å betale 30% overpris for italienske merker overlater jeg til de som er opptatt av slikt

Glemte også å nevne at jeg ønsker å gå for elektronisk giring.

Det argumentet kan du jo strekke så langt du vil; hva er egentlig poenget med karbonramme, lettvekt osv. for de glade amatører, til slutt ender man opp med at det er mer fornuftig å gå til fots i stedet fordi sykkel er noe sløseri med penger For meg handler det om å finne et optimalt forhold (ytelse+opplevelse)/pris, hvor Canyon scorer høyt på alt annet enn hjulsett, hvor jeg synes de ligger en generasjon bak utviklingen.


De er 20mm indre, 24mm ytre, altså helt på det jevne i ytre bredde og langt fra de optimale 105% av 28mm som anbefales.

De er 19mm indre, 25mm ytre.

Generelt vet jeg bare om disse hjulene som sånn nogelunde kan oppfylle kravene:
* ENVE SES 4.5 AR DISC (25/30,5)
* Roval Rapide CLX 50 (20,7/29,4)
* Zipp 303 NSW (21/28,9)
* ENVE SES 3.4 DISC (21/28)
* Reynolds Assault LE (21/28)
* Reynolds Aero 65 DB (19/28)
* Hunt 50 Carbon Aero Disc (21/27)
* DT Swiss ERC-serien (19/27)

Min Aeroad disc tar dekk som måler 28mm breie med glans.
Reell bredde 30mm burde også kunne gå. 32 vil jeg ikke prøvd på

Men merk at jeg da ender opp med reell bredde rundt 28mm ved å sette et 25mm dekk på en bred felg.

Er det faktisk mer enn en eneste bruker som har rapportert som wobble på Aeroad? I det tilfellet ser det også ut som om sykkelen hadde litt monteringsproblemer

Ang. hva som er poenget med 50mm dybde. Hva er egentlig poenget med en lavere dybde? (jeg spør for en venn :P)

EDIT: Kan fylle på litt hvorfor jeg spør. Jeg har aldri kjørt noe annet enn lavprofil selv (og aldri testet carbon). Vet at FLO Cycling (de lager hjul), de kaller 50mm for "normal"-profil. sånn ca <= 40mm regner de som lavprofil og >= 70mm regner de som høyprofil.

Å gå lavere enn 50mm vil da være å ta ett bevisst valg om å kjøre en lav profil, (som kan være egnet i enkelte tilfeller), mens det sikre valget vil være 50mm, som er det beste allround-alternativet for rullende terreng (ifølge FLO).

Så da er igjen spørsmålet, hvorfor velge lavere enn "normal"-profilen? Er det FLO som er på bærtur med sin design-filosofi, eller er det helt andre årsaker til at man bør velge noe lavere enn 50mm?

EDIT2: Skal også sies at FLO ikke lager en nøyaktig 50mm variant. De har derimot 45mm og 60mm, og begge disse faller vel i "normal-profil"-kategorien slik FLO definerer det. Eksempelvis 45mm foran, 60mm bak.

Helt greit innvending mot Italiensk
Det er heller ikke feil å ønske seg både elektronisk giring og høyprofilhjul, tilfører det deg mer glede er det vel anvendte penger.

Innvendingene mine mot høyprofilhjul synes jeg er at de ofte gir mindre komfort og at de kan bli en utfordring i sidevind, særlig på svingete veier der vinden vil skifte side, og siden jobben min ikke er å komme først over en linje kan jeg prioritere komfort og kjøre lavprofil 36 eikers hjul

Jeg tror det er fordi gevinsten med aerosykler er så mikroskopisk at personlig preferanse og ikke minst logistiske fordeler med å ha en sykkel til alt veier tyngre for en del lag og ryttere.

Jeg tror også på argumentet om mikroskopiske fordeler.

Men jeg "tror" de fleste ryttere pleier å ha minst to ulike sykler tilgjengelig for etapperitt. Gjerne en aero + en klatresykkel. Mener GCN hadde en video nylig fra Giro'n (eller noe slikt) hvor de intervjuet mekanikere, og pratet litt om syklene de har med seg.

Mener de fleste har to sykler, og at det til syvende og sist er rytteren selv, som velger hvilken sykkel han vil ha, til hver etappe.

Det er den logiske forklaringen. Og vanskelig for meg å være så veldig uenig.

Men hvorfor velger ikke de fleste aero selv om forskjellen evt. er mikroskopisk? Veldig få ryttere oppnår noe når det går bratt oppover uansett - så spiller det noen rolle hvis man har noen hundre gram ekstra? Vil forøvrig anta at disse lagene kan komme seg veldig nære UCI-grensa selv med rimelig aero oppsett.

Ligger man i et brudd på 5 mann er det ting som tyder på at slike sykler gir mer enn en mikroskopisk fordel.

Jeg klarer ikke helt å la være å tenke at sykling generelt er konservativt.

Om jeg husker rett fra den videoen jeg nevnte i forrige innlegg, så tror jeg ett nøkkelpunkt var at til syvende og sist er det rytteren selv som velger, og ryttere er ulike.

Vektforskjellen var vel typisk (i snitt på de ulike fabrikkene) ca 0-200g mellom en klatre og en aero-sykkel. Så selv i verste fall, ikke all verden. Men det er andre viktige forskjeller på rammer også, som stivhet og komfort. Noen ryttere er mer komfortable på aero-rammen til sponsoren enn andre. Men liker du ikke den, så er du out of luck, for de har ikke luksusen vi har, med at de kan velge ramme fra annen fabrikk.

Så si det er en fordel med aero-ramme, men at den er mikroskopisk. Hvor mye ekstra krefter koster det deg å sitte ukomfortabelt i brudd i 12 mil? Du må stille de to scenarioene opp mot hverandre, og da vurdere om watt-besparelsen av aero-sykkelen er god nok til å oppveie ulempen (både i watt og i generell kropslig slitasje) av å måtte sitte mindre komfortabelt. Jeg vil tro at dette er den vanligste årsaken til at ikke alle alltid velger aero.

Adam Hansen virker jo å være relativt opptatt av utstyr og æro og han har alltid syklet på Helium selv om geometrien på Noah er lik. Det kan handle om vekt men jeg tipper det er 99% følelse.

Sitter og tviler videre og har faktisk begynt å se på Endurace fordi de kommer med bredere felger som standard, hvis man slammer den maksimalt (Canyon kan visst bestille opp en "hemmelig" 3mm spacer som pro-teamene benytter, som er vesentlig tynnere enn den 16mm standardspaceren som må stå igjen, slik at man effektivt kan slamme ca. 37mm ned fra slik sykkelen leveres)

Når jeg plotter inn tallene i https://app.velogicfit.com/frame-comparison kan jeg da faktisk få satt opp Enduracen innenfor 3 mm av lengden, og med 9mm større drop enn min nåværende Supersix er satt opp med (ukappet styrerør med spacertower på 37mm for å "bevare" annenhåndsverdi), riktignok ved å bytte fra 100mm til 120mm cockpit som da også tvinger meg opp på 440mm styrebredde.

Likevel er det slik at selv en Ultimate sliter med å bli like aggressiv som min nåværende Supersix, som ikke går for å være noen spesielt aggressiv ramme

Samtidig blir det kanskje litt å "sminke en gris" som får andre uheldige konsekvenser i kjørefølelse. Stack/reach i M / 56:
* Endurace : 1,513
* Ultimate : 1,450
* Supersix : 1,412
* Aeroad : 1,385

Tilsynelatende overraskende slak geometri også på Ultimate egentlig.

Leveres kun 120mm-cockpit med 440mm bredde? Er jo som møte motvind med åpne armer for å gå inn for en klem...

Jeg har tenkt det samme, men fikk beskjed av Canyon om at dette ikke passer/eksisterer til Endurace.

Jeg opplever Ultimate som temmelig lik SuperSix i sittestilling, men som noe mer stabil, sannsynlgvis grunnet slakkere styrevinkel i small. Det liker jeg. Jeg sammenligner da Ultimate small med SuperSix 54. Hvor henter du tallene dine fra? 2018 Supersix i 56 har stack/reach på 1.443, men geometrien er kanskje endret med årene.

3mm-spaceren leveres til alle 3 aerocockpitene, dvs. til Aeroad/Ultimate/Endurace i SLX-serien. De fantes også før til vanlig stem, men det har visst gått ut av produksjon.

Cockpitene kommer visst i flere størrelser enn de som er listet på sykkelmodellene.

Geometrien er fra 2012 Supersix, og er tatt fra sammenligningssiden lenket til tidligere.

H31 får du i 120/130 med 420 bredde. Skal du ha smalere må en ned på 100mm ser det ut til.

H31 hos Canyon

Jeg gikk fra supersix 54 til endurace m, og har slammet stemmet maks( visste ikke det fantes en lavere spacer før nå)
I forhold til aeroposisjon så er det for meg betydelig lettere og mer komfortabelt å være i bukken, og jeg er betydelig mere der nå enn på supersixen. En merker jo at litt kvikkhet er byttet med comfort, men for meg som liker helst lange turer er det en vinn vinn situasjon.
Det er en kanon sykkel, og like snadder å ta ut på nå som for et drøyt år siden.

Hvis bukken er høyere, er det klart det er lettere For øvrig er man mer aero i "tempoposisjon" med hendene på toppen av hendlene, vesentlig mer for noen typer styrer. Kvikkhet er litt viktigere for meg enn komfort, synes oppreiste sykler er litt kjedelige å sykle på, så heller nok mest mot å vente på et godt UItimate-tilbud eller se an neste års modeller.