Har du fått arr etter fall på sykkel?

Var på sportsbutikk for å spørre etter armbeskytter etter et ublidt møte med en våt stein, og da viste han i kassa meg armen sin... full av arr...

Jeg begynte dermed å fundere litt på det der.. Er stygge fall en slags dåp for ivrige terrengsyklister? Når du har fått et arr eller har hatt et stygt fall, da har du liksom bestått dåpen og er over en terskel(enten feiger du ut og parkerer sykkelen, eller så tør du mer men er litt modnet)? (joda, jeg ler litt av meg selv nå <img src="/forum/arena/images/graemlins/veryhappy.gif" alt="" /> )

Men, siden jeg faktisk tenker på dette, er dette herved min uformelle undersøkelse på om vi syklister har et slags felles merke som skiller oss fra andre...

Har du arr etter sykling? Evt hvor? (hvordan skjedde det?) <img src="/forum/arena/images/graemlins/thinking.gif" alt="" />

Har du fått arr etter fall på sykkel? 2 valg tillatt
	Ja. Begrunn svaret i innlegget;)
	Nei
Stemmer aksepteres fra: 01/10/2005 13:18
Se resultatet av pollen.

Heldigvis ingenting over knehøyde, men sår etter tannhjul i framsida av leggen gror *veldig* langsomt...

[Edit] Kom på at jeg har merke i tinninga etter leddet på solbrillene. Hjelmen tok heldigvis hovedstøyten i det møtet med asfalten, men tinninga er tross alt over knehøyde, så jeg er offisielt fersket i løgn.[/Edit]

Totte

Har i årenes løp ervervet meg arr både under og over knehøyde.

Tannhjul, pedaler og naturens elementer setter sine spor <img src="/forum/arena/images/graemlins/crazy.gif" alt="" />

Litt smårifter av av vanlig type. Pluss en mere alvorlig greie.

Jeg ble hektet i 50 km/t på oljegrus under "det store fjell og viddatråkket" i 2002. Jeg gikk hardt i bakken og skjønnte at dette gikk galt. Først var jeg litt lamslått og så løsthengende hud og inn på kjøtt overalt. De andre som var i gruppa kjørte videre svinepelsene. Det stod en førstehjelpspost ca 500 meter tidligere, og jeg fikk noen tilfeldige tilskuere som hadde hørt smellet til å hente ham. Gutten kom og ville sette plaster på kneet mitt. Plasteret dekket rundt 1/3 av skrubbsåret så jeg skrek og nektet. Han gikk nærmest i sjokk og kunne ikke gjøre noe for å hjelpe, ikke kunne han kjøre meg og ikke hadde han bandasjer og han hadde ikke vært med i røde kors så lenge heller...

Jeg fikk sitte på med noen tilskuere/hjelpemannskaper til mål og lette opp føstehjelp der. Det tok 40 minutter og få henne inn fra løypa, etter hvert begynnte det å gjøre seriøst vondt så jeg tenkte på å få dusjet av meg noe grus. Etter å ha fosøkt å ta av noen klær så jeg at dette ikke var bra i det hele tatt.

Oppsummeringen i garderoben sa meg at begge knær, høyre rompeballe begge albuene, høyre underarm, høyre lår og venstre legg var for det meste uten hud og væsket. Grus satt i høre kne og albu/underarm

Droppet dusj og lagde bråk for å få førstehjelperen til å komme. Det var litt mere tak i henne enn i tjukken ute i løypa men hun vegret seg for å ta i de dypeste og mest grusete sårene. Jeg brukte selv opp det hun hadde av "tupfere" og rensevæske mens hun grøsset. En masse teipng seinere kunne jeg stabbe rundt.

Jeg bodde på hytte uten vei, vann og støm og mente at det ikke var noe sted å tilbringe de neste dagene. Hjem var tingen. Det er rundt 3,5 time fra Akrestrømmen og hjem. Etter 20 minutter i bilen skjønnet jeg at jeg ikke kunne gå ut før jeg var fremme for da ville jeg aldri orke å sette meg ned igjen. Nå var det gått rundt 5 timer siden uhellet og jeg startet å kjenne meg varm og litt svimmel.

Når jeg kom til byen kjørte jeg rett til apoteket på jernbanetorget og kjøpe inn i storhusholdningskvanta rense og desinfiseringsvæske gas, kompresser salver og alt jeg kom på.

Hjemme måtte jeg bløte opp buksa for å få den løs fra rompa. Etter det var det bare å nappe av resten. Jeg la på nye bandasjer så godt jeg kunne og la meg på høyre side som var eneste mulighet. Neste dag husker jeg ikke så mye av. Dagen etter var Tirsdag. Da skjønnte jeg at legen var tingen.

Herregud så mye kjeft jeg fikk. Beskjeden etterpå var at huden er kroppens vern mot omverdenen, så mye hud jeg hadde mistet kunne hva som helst kaste seg over meg. En rensesesjon på rundt en time med hydrogenperoksyd, tannbørste og to bleke pleiere fikk meg til å kjenne at jeg levde!!

Jeg ble sendt hjem med beskjed om at jeg skulle ta to bad i badekaret om dagen med lunkent grønnsåpevann for å bløte opp skorpene og fjerne dem. Dagene gikk igrunnen med til 1) komme løs fra lakene og stå opp 2) frokost 3)bad og skorpegnukking 4) lufttørke 5) hvile 6) se Tour de France 7) bade og pille skorper. 8) tørke 9) spise 10) finne den eneste riktige stillingen på høyre side og sovne. Det var en heldagsjobb å gro skrubbsår.

Dette holdt jeg på med i tre uker, under hele TDF. Jeg så hver time. Den rasende doktoren ble stolt av meg og viste meg frem til flere kollegaer når jeg var på kontroll og alle sa hvor heldig jeg var som unngikk infeksjoner. Det tok re uker til før jeg kunne gå ute uten bandasjer på knærne. Det var i grunn den sommeren. Men Birken fikk jeg med meg. Jeg trodde svigermor skulle sprekke.

Fordi jeg holdt store skorper unna og ikke fikk sol på kroppen har jeg i stor grad unngått digre arr, men de komme til syne når jeg er våt og kald.

En evetuell moral her er at man skal ta sår alvorlig. Det kan sette seg infeksjoner og guffe i hva som helst. Ofte får vi sand/jord/gjørme i skrubbsår. Selv har jeg fortsatt en tendens til å ta litt lett på slike ting. Tenke at det ordner seg i dusjen. Det skader ikke å ha litt klorhexidin i skapet og rense sår og skrammer litt grundigere. Ved nærmere ettertanke tror jeg at jeg skal snakke med fastlegen om sti(v)krampevaksine også.

stell pent med dere selv
LarsB

ps. skadene på sykkelen var også ganske massive. Sete, styre, pedaler, begge felgene det ene dekket, ene girhendelen og bakgiret var bare å skrape etter kontakten med oljegrusen

Ugg, det der er grunnen til at jeg ikke sykler grus <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Såret er ikke ordentlig grodd helt ennå, etter 1 måned, så jeg får nok et arr i kneet etter dette:

http://www.dahl-stamnes.net/Foto/Album029/img_010457.jpg

Jeg har hatt diverse småskader som ikke er noe å snakke om, men jeg har kjørt i skog uten briller og fått kutt på øyet 2 ganger og angrer som en hund. Sliter med øyet 5 år etter. Den som var værst/flauest var da jeg tok 4 ribbein, sprakk hjelm og knakk mitt nye crossmax i birkebeinere 10 meter foran trebrua i målområdet. Ble løftet ut av løypa men kom inn igjen og kom i mål til slutt

Moralen er at det er ikke gøy før en kjører over evne.. Men terrengsyklist eller ikke har ingenting med antall skader. Antall sykkelturer har.

"Herregud" satt jeg å sa høyt til meg selv flere ganger mens jeg leste det du hadde skrevet, Larsb. auauauau <img src="/forum/arena/images/graemlins/shocked2.gif" alt="" />

Ble noen arr av dette fallet

å fytti f...&%¤¤#&/&/&"&%%4#"

Du har virkelig hatt englevakt!
Har dette gitt deg nytt perspektiv på livet nå i ettertid? Har du kommet deg helt?

Ja, man får kanskje et litt annet syn på ting etter en slik ulykke. Det er mye som blir uvesentlig i den store sammenhengen, så lenge man har førlighet i alle bein og armer <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />
Jeg har alltid vært en fyr som stort sett ser positivt på ting, og det hjelper veldig når man sakte men sikkert bygger seg opp igjen .
Jeg er ikke helt 100 enda, men nærmer meg!

Det er bra! Du har vært heldig <img src="/forum/arena/images/graemlins/notworthy.gif" alt="" /> Riktig god bedring til deg.

Ti sting i pannen etter at jeg som treåring kjørte utfor sytten trappetrinn i Fredensborgveien 32 to i Oslo. Jeg smalt pannebrasken inn i en steintrapp og ble bokstavlig talt skalpert. Arret synes fremdeles godt.

Seks sting i tinningen etter at jeg veltet i elleveårsalderen og plasserte hodet i en stein. Arret synes fortsatt.

Trettiseks sting rundt neseryggen etter at mine brikobriller flenset av et stykket av nesa mi etter en liten tur over styret. Det synes fortsatt at jeg har fått sydd på en hudlapp der.

Mange arr i stoltheten etter tullete tryn på grunn av manglende sykkelferdigheter. <img src="/forum/arena/images/graemlins/happybunny.gif" alt="" />

Det der er bare dårlige unnskyldninger for at du ble lobotomert som liten. <img src="/forum/arena/images/graemlins/fmicon.gif" alt="" />

Jeg har fire sting på haka etter en sykkeltur til jobben. Det regnet så jeg kom ned i et parkeringshus med våte dekk, hvor det var betongdekke og en nittigraders sving. Førti år med biler som har lagt igjen gummi i den svingen gjorde forholdene noget glatte.

Forhjulet skled ut såpass fort at jeg ikke fikk sluppet styret ordentlig og tok imot fallet med haka. Kjente at noe beveget seg inne i skallen, som om hjernen vibrerte i det jeg traff bakken. Ügh.

Heldigvis hadde jeg en liten goatee på den tiden, og skjeggstumpene beskyttet nok mot et veldig stygt arr.

Det må ha vært før Big Betty kom til landet <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Jarand

Måtte sy 5 sting i haken etter liknende opplevelse. Heldigvis kom arret litt under selve haken, og med mindre du er 1,50 ser du det ikke så godt <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" /> Har nå 3 gode sår på leggene som antagelig også blir fine arr.

Det er vel alle som sykler en stund som kan fortelle om lignende opplevelser, med mer eller mindre store skruppsår.Har ikke noen store arr enda , men har en lillefinger på hoyre hånd som hadde et dypt kutt en gang, og var forstuet en lang tid etterpå, brukte litt kortison men det er ikke bra fikk jeg vite.
Men høyresiden på rompa har vel noen lettkjennelige arr vil jeg tro , men det er ikke det første man ser på ens smidige kropp ...he.he.he

men det verste jeg opplevte ligger nå noen år tilbake, men er i frisk minne:
Syklet som vanlig om morgen gjennom frognerparken i full fart, og som vanlig er det mange som lufter bikkja på den tiden uten bånd selvfølgelig.
Jeg kjennte til og med hunder og så dem jo til daglig ellers, men denne dagen skulle bli en skrekkopplevelse.
Syklet ned ved høyre siden av monolitten i full tråkk, og stort sett ser jeg bare fremover, men plutselig fornemmer jeg pesing og bjeffing bak meg , og det er en stor hund(blanding av rottweiler og schäfer)som er rett bak meg i full firsprang med flekkende tenner.Hjertet og beina stoppet noen sekunder vil jeg tro, når jeg så det og hunden kom opp på siden av meg og så fryktinngyende ut.
Han var rett ved pedalen og hadde den svare kjeften med tannrekken på vidt gap, før jeg fikk summet meg og skønnte at jeg måtte tråkke hva jeg kunne for at han ikke fikk tak i beinet.
Det gjorde han/hun ikke forhan løp ved siden av meg for så å skifte side å prøvde på andre siden med samme intennsitet, jeg bare så kjeften å tråkket med høy intensitet hva jeg kunne, med hjertet opp i halsen så plutselig ikke et menneske eller eier i nærheten, sånn gikk det helt ned til brua over til Frognerplass, uten at bikkja fikk tak i meg. (heldiggris)
først da mistet han plass og interesse og jeg var lettet som fæn, spør du meg.
Så bikkja noen dager etterpå leke på samme område uten noe form for agressivitet.
Så dette var min opplevelse på sykkel jeg husker best, men uten å få en skramme he.. <img src="/forum/arena/images/graemlins/devilsmile.gif" alt="" />

som jeg sier; hunden er menneskes værste venn!

oo, har en liten en alà Construct.

hadde barnepike for første gang, lille Adenladen var en Pod på ca. 2 år.
etter ikke mindre enn noen små minutter griner lille Adenladen etter is.
barnepike går ned kjelleren med lille Adenladen på armen.
Adenladen stuper ut av armen og ned trappen, som forøvrig er ruglete betong.
og i bånn står det en trehjulsykkel.

*dask - klunk!*

lille Adenladen skallet bra fra seg på det fine bagasjebrettet, som ikke ble så fint. det ble faktisk bulka så hardt at når jeg syklet, så subbet det nedi bakken. gule tenner fikk lille Adenladen også, grunnet havarert tannkjøtt.




pappa ble supersinna og kastet barnepiken ned etter.











neida. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smirk.gif" alt="" />

Jeg fikk seks sting.. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" /> Legen som lappet meg sammen på legevakten rett ved siden av Gløshaugen (universitetet i Trondheim) påsto at det han gjorde mest på vinteren var å lappe haker på studenter. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" /> Åpenbart en vanlig sykkelskade.

Har jeg fått arr etter fall på sykkel?

-Ja! Jeg har arr etter "fall på sykkel", bokstavelig talt. Lillebror rappa sykkelen min, jeg løp etter for å få den tilbake, men snubla dessverre da jeg var på høyde med skurken, og ramla slik at jeg fikk underleppa skjørt opp i bakskjermen. Resultat: 13 sting i leppa.

For ordens skyld: det begynner å bli noen år siden dette skjedde <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

det eneste varige arret jeg har er etter tre sting i panna etter en tur ned i ei grøft da jeg var sju (uten hjelm...)
nå for tiden går det mest i blåmerker, pluss kyllingmerker på høyre legg. vanskelig å se om det er noe arr der, for jeg får nye hele tiden.

Har en fin liten byll på venstre albue etter et ublidt møte med stiunderlaget. Det tok 3 uker før såret grodde, og det vil aldri forsvinne...

Her er min samling arr og sår fra sykling - det eldste 32 år gammelt, det nyeste fra forrige torsdag.

I tillegg har den leggen hatt åreknuter siden jeg var 17. Vurdere å fjerne dem, men er usikker på hvor lenge jeg må være av sykkelen.

På ett rundbaneritt i forrige årtusen, så sto jeg i dusjen sammen med Rune Høydal og Tom Larsen. Det hadde visst vært litt kamp i ett teknisk parti der Tom mistet balansen og veltet over Rune med det resultat at det var merket av 3/4 av en 46 Race Face klinge på skinka til Tom. Det så litt ekkelt ut.
Ellers så har jeg et arr på høyre underarm som har følgende diagnostikk fremført av Dr. Stensland på Legevakta i Oslo:
"Syklet i dag, skle på trikkeskinne, tippet og slo høyre albue og pådro seg sårskade. Det gikk ikke hull på klær. Ved us sees 3 cm kutt dorsal hø.albue, ikke forurenset. God beveg albue"
Det var rett og slett et slag forårsaket av kanten på en trikkeskinne. Ingen skrubbsår, bare slag.

Hadde en face-plant i midten av 80 åra.


Jeg gikk hjem i ørska, og ble jeg fraktet til legevakta som sydde noen sting i overleppa. Etter å ha sydd ferdig, la sjukepleieren fra seg tråkleutstyret på brystkassa mi. Der ble det ikke liggende, men begynte å skli sakte, for å ramle ned og bli hengende i leppa. Sekkundene var lange da jeg ventet på rykket i leppa. Heldigvis var jeg så bedøvd av fallet at jeg ikke kjente rykket fysisk.

Disse sårene har grodd i løpet av 20 år, men fortsatt er det spor etter stingene som ble tråklet i overleppa. Også ble jeg en pyse i nedoverbakker etter denne velten, noe jeg fremdeles er. <img src="/forum/arena/images/graemlins/blush.gif" alt="" />

hadde flere arr på leggene etter bmx sykling, men alt ble borte i ett massivt arr jeg har fra ankelen og opp til kneskålen på venstrebeinet etter en snøscooter ulykke (åpent brudd på 2 steder).

Ellers er det bare skrubbsår og småhakk her og der... <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Har 8 sting på venstre håndbak etter en amatørmessig tur på sykkel nedover en trapp.

Det har jo blitt noen spor på kroppen min også, men den mest idiotiske skaden fikk jeg da jeg som ca. ti-tolv åring var ute med min DBS bmx-sykkel.
Jeg tråkka ivei, men jeg følte at kjedet var litt slakt, og tenkte derfor at jeg skulle sjekke det. Jeg kunne jo ha stoppa, satt fra meg sykkelen og kjent på kjedet på den måten, men jeg fant ut at jeg likegodt kunne gjøre dette mens jeg sykla(!). Sålenge jeg bare trilla bortover asfalten var jo ikke det noe problem tenkte jeg.

MEN det viste seg at vegen gikk litt slakt oppover akkurat der, slik at sykkelen, med meg oppå og med et godt tak rundt kjedet med to fingre, mista farten ganske så fort. For ikke å miste balansen så begynte jeg jo da bare instinktivt å tråkke, med det resultat at pekefingeren ble med inn mellom krankdrevet og kjedet! Ojoj dette var ikke så lurt tenkte dumrijan, men jeg klarte heldigvis å tråkke tilbake langt nok til å få fingeren ut før navbremsen tok. Hadde jeg ikke klart det så måtte jeg vel ha tråkka helt rundt før jeg kunne fått ut fingeren på andre sida, ev. ropt etter pappa og fått han til å kutte kjedet. <img src="/forum/arena/images/graemlins/blush.gif" alt="" /> Vel,vel. Resultatet ble ihvertfall et stort hull gjennom neglen, og et fint avtrykk etter ei tann. Og rimelig vond finger en stund etterpå. Den neglen ser fortsatt ikke helt bra ut.