...Bygningene skal få folk til å velge sykkelen.

Alternativene eksisterer for mange av dem som kjører til sentrum i dag. De bare gidder ikke. Det er helt absurd at man skal ta opp 20 kvadratmeter asfalt i prosessen å frakte én menneskekropp inn og ut av et bysentrum. Det er like absurd at mens menneskekroppen gjør det han eller hun dro til sentrum for å gjøre, skal bilen stå uvirksom og ta opp verdifullt byareal som kunne vært anvendt til langt mer produktive formål.

De fleste velger det som passer for dem. Sånn er det bare.

De fleste velger det som passer for dem. Sånn er det bare.

Alternativene eksisterer for mange av dem som kjører til sentrum i dag. De bare gidder ikke. Det er helt absurd at man skal ta opp 20 kvadratmeter asfalt i prosessen å frakte én menneskekropp inn og ut av et bysentrum. Det er like absurd at mens menneskekroppen gjør det han eller hun dro til sentrum for å gjøre, skal bilen stå uvirksom og ta opp verdifullt byareal som kunne vært anvendt til langt mer produktive formål.

Men i framtiden kan ikke alle bestemme hva som passer for dem. Da må faktisk noen bestemme at noe er bedre enn annet, og noen folk må bare finne seg i dette.

Det er noe av poenget. Da kan man ikke tvinge folk over på sykkel

Nettopp. Og derfor må man bruke midlene for å få bedre løsninger for kollektiv transport.

Syklet selv på jobb med 23mm dekk i dag, og det er overraskende mye strøsand som ligger igjen på gs-veier og småveier

Jeg sykler hele året. Det eneste som stopper meg er nysnø som hindrer sykling (det vil si at det har komme så mye snø at jeg må trille.).

Denne 50-åringen er i allefall enig i at man må satse tungt på sykkelinfrastruktur. "Prioritere foran" vet jeg ikke hva betyr i denne sammenheng. En hver krone man bruker på sykkelsatsing betyr en krone mindre på kollektivtrafikk - uten at jeg ser det som et argument.

Det er noe av poenget. Da kan man ikke tvinge folk over på sykkel

Poenget mitt er at sykkel i alle fall til pendling vil aldri bli et alternativ for "massene", uansett hvor tilrettelagt det blir. Er enig i at man bør gjøre innfartsårene til byene trygge å sykle på (noe som relativt sett er ganske billig), men det å satse på satse på sykkel som en vesentlig del av fremtidens transportløsning går ikke. Motivasjonen til de fleste for å sykle er ikke høy nok kl 06.30 en regnfull morgen i november.

Når det gjelder Oslo så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke satser mer på sjøveien. Båt Oslo - Fornebu - Sandvika og Bunnefjorden - "Oslo S" - Aker Brygge.

Fornebubåten ble lagt ned blant annet fordi hver reise ble subsidiert med 183kr. Snittet for båtreiser var 27 kr for båtreiser og 21 kr for alle Reuters reiser i 2016

Poenget mitt er at sykkel i alle fall til pendling vil aldri bli et alternativ for "massene", uansett hvor tilrettelagt det blir. Er enig i at man bør gjøre innfartsårene til byene trygge å sykle på (noe som relativt sett er ganske billig), men det å satse på satse på sykkel som en vesentlig del av fremtidens transportløsning går ikke. Motivasjonen til de fleste for å sykle er ikke høy nok kl 06.30 en regnfull morgen i november.

Når det gjelder Oslo så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke satser mer på sjøveien. Båt Oslo - Fornebu - Sandvika og Bunnefjorden - "Oslo S" - Aker Brygge.

Min teori er at folk, mer enn noe annet, er vanedyr i hverdagen. De står ikke der hver morgen og lurer på - hm, skal jeg kjøre bil eller sykle eller ta buss idag? De gjør det de er mest vant til.

Det er åpenbart enkelt å kjøre bil. De aller fleste mestrer det, de veit hvor de skal, alle veier og eventuelle omkjøringer er skiltet og markert, du veit om det er parkering på jobben. Easy-peasy, det eneste du risikerer er å havne i kø. Det er noe drit, men du kommer deg på jobb før eller siden.

Det er litt mer komplisert å ta kollektivt for første gang. Du må sette deg inn i hvilke ruter som går hvor, hvor nærmeste holdeplass er og hva som er mest effektiv reisevei, og du må ta høyde for forsinkelser, å miste korrespondansen, og at du kanskje må stå. Når du kan det er det selvfølgelig like easy-peasy som bil - men det er fortsatt en andel som aldri har prøvd, eller som hadde så kjip opplevelse den gangen de gjorde det at de gikk tilbake til den trygge bilen.

Det er aller mest komplisert å ta sykkel. Selv om du har sykkel er det ikke sikkert at den egner seg, eller at du har vedlikeholdt den sånn at du kan være sikker på å komme fram uten punktering. Du veit ikke hvor lang tid du bruker eller hvor sliten du blir. Sykkelveiene er ukjente, de går andre steder enn bilveien, de er dårlig merket og slutter regelmessig i ingenting. Du skal gjøre en skikkelig innsats i forkant første gang du skal et sted for å være sikker på at du finner fram, ihvertfall hvis du ikke tør eller har lov til å følge bilveien.

Det gir en fantastisk frihet å sykkelpendle når man har funnet ut av alt dette, noe jeg tror langt flere kommer til å oppdage etterhvert, særlig med elsykkel. Men jeg tror det er lett å undervurdere både kompetansen de fleste allerede har til å kjøre bil, og kompetansen som behøves for å sykkelpendle. De færreste våkner en morgen og vil plutselig bytte fra bil til sykkel, de må tenke på det, planlegge det, kanskje skaffe seg en bedre sykkel og bedre klær, spørre kolleger om erfaringer - og i mellomtiden gjør de det de er mest vant til.

Derfor tar det TID å endre reisemønster, spesielt fra bil til sykkel. Det handler ikke bare om det er fint vær en dag eller ikke. Den gode siden av å være vanedyr er at når man først har fått smaken på sykkelpendling kan det bli den nye vanen.

I desember, januar og februar er 2% av reisene på sykkel. Det vil si at 2 av 100 velger sykkel. Det skal ganske mye til for å bli en helårssyklist (Hvor mange har egentlig det i seg?). Akkurat det kan du neppe ha tatt med i dine antagelser.

Som ivrig stisyklist var det null problem for meg å bli sykkelpendler, men noe av det vanskeligste jeg vet er å ta tog, siden jeg gjør det så sjelden. Det blir en stressfaktor.

Litt feedback til deg nå sveinaa: Du går på repeat og din konstante posting i denne tråden bidrar ikke til å øke kvaliteten på diskusjonen. Du tar ikke innover deg det som blir skrevet her.

Har tidligere i tråden skrevet om den marginale effekten av en vintersyklist. Sett deg ned og analyser litt. Effekten er betydelig. Andelen øker i Oslo nå fra år til år. Kan du tenke deg hvorfor?

Nei, jeg snakket generelt om å endre vaner og hvordan det i praksis skjer. Selv jeg som har vært ihuga helårssyklist i mange år merker at når jeg har tatt t-banen til jobb i over en uke er det det som har blitt den nye vanen og jeg kvier meg for å dra på sykkeltøy igjen.

Kompetansekravet til å bli helårssyklist er enda høyere. Men min egen erfaring er at det er veldig få uker i Oslo det er skikkelig plagsomt vinterføre eller lave temperaturer. Denne vinteren var et unntak. Jeg tror at å strekke sykkelsesongen godt utpå høsten og begynne tidligere på våren er fullt overkommelige for veldig mange. Det betyr ikke at alle skal sykle hele året, hver bidige dag. Det betyr at langt flere reiser kan tas med sykkel, sett over hele året.

Jag undrar vem du diskuterar med? Det verkar som att du mest svarar halmgubbar.

Ligger mycket i det du skriver men du verkar inte ta med att olika transport lösningar också efter en inkörnings period har olika för och nackdelar.

Ibland fungerar varken sykkel eller kollektivt spesiellt bra.

Selvfølgelig kan man ha to tanker i hodet samtidig. Jeg tror bare at man får mer igjen ved å bruke 1 milliard på buss enn man får for å bruke 1 milliard på sykkel.

På steder uten et godt kollektivtilbud blir bilen nr. 1 uansett.

Les også artiklen.