Første ritt. Dos and don'ts

@pharynx du som har syklet Sagene-langtur kan greit sykle i de første gruppene i B-V. Ca samme sak.

De forskjellige gruppene har jo tids-/fartsmål. Er det "harer" o gruppene som holder riktig fart, sånn som det ofte er i lange løperitt, eller er det helt opp til gruppen selv å finne ut av dette? Regner med at det er mange erfarne, selv i de treigeste gruppene, så det ordner seg uansett, men teoretisk sett kan jo gruppen fylles av førstereisende.

Oppgitt tid for de forskjellige gruppene er bare veiledende og der for å gi en ca indikasjon på hvor fort det går.

Blir det like varmt på vestlandet til helga som det var under feks Vestfold Rundt på søndag så blir nok to flasker en eller to for lite. Med mindre du ordner med langing eller skal stoppe underveis så ville jeg vurdert minst en flaske ekstra på ryggen. Det er enda mer dårlig stil og amatørmessig å måtte stå av rittet pga dehydrering og kramper i begge beina.

Tre flasker går, tipper jeg.

To flasker før Norheimsund og påfyll der er nok. De pleier også å dele ut noe rød-cola i Skjervet om det røyner på. Alle puljene kommer nok til å stoppe i Norheimsund (nøytral sone).

Poenget er: Jeg tror ikke Chris Froome bryr seg om hva du, jeg eller andre mener om stilen hans. Han har en "stil" som lar han vinne alle etapperitt han forsøker å vinne. Om "hodet på skakket" og "blikket på stem'et" er avgjørende for å klare det, kan vel kun Froome selv svare på, men så lenge det virker, tror jeg det bryr han midt på ryggen hva andre mener om det. Og skulle hans nærmeste konkurrenter bruke energi på å bry seg om stilen hans, fremfor om formen hans, så gir det han en grunn til å smile litt ekstra.

Ser ikke poenget med poenget ditt. Du sa først at så lenge man sykler fortere enn noen kan de ikke ha synspunkter på stilen din. Det mener jeg er helt feil. Selv om man er den raskeste i puljen får man kritikk og blir sett ned på om man ikke innordner seg etter sykkel-kutyme. Orker ikke diskusjon, men nå skjønte du i hvert fall hva jeg mente

Stil og sykle fort henger sammen. Det hjelper ikke å ha riktig stil om man ikke kan sykle fort. Det er like teit som å nye Goretex klær, carbonsko og superlette SkiTrab-ski og ikke kunne stå på ski.

Rangert fra best til dårligst:

1. Sykle fort og med god stil
2. Sykle fort med dårlig stil
3. Sykle sakte med dårlig stil (nybegynner)
4. Sykle sakte med god stil

^Den komplette bærtur.

1) Fordi om man sykler som en turist behøver men ikke se ut som en.
2) Det er ikke så farlig om det ikke går så fort så lenge man ser bra ut.
3) BV er et turritt. Smak på ordet: Turritt.

Her kommer en meget utfyllende rittrapport, fra en førstereisgutt.

Stilte i kort-kort, uten hatt under hjelmen, men med sykkelhansker. Hadde med noe nøttegreier fra Eldorado, og påsmurte speltlomper. To store flasker, en med reint vann og en med tynn Resorb blandet med saft.

Ved start bestemte vi oss (liten gjeng på fire) for å henge oss på BTC sin Kosepulje, de stilte også i 6-timerspuljen (sammen med alle kolspasientene i Bergen, tror jeg). Til tross for et helt nylig toalettbesøk, fikk jeg akutt behov for å late vannet da puljen ble sendt ut, selvfølgelig. Det gikk veldig i rykk og napp hele veien til bunnen av Trengereid. Så trekkspill at det ble skikkelig slitsomt, selv om jeg ikke tror vi hadde mer enn rundt 25 i snitt, maks. På dette tidspunktet tenkte jeg at her har jeg ingenting å gjøre, og tanken på å snu og sykle hjem streifet meg mer enn en gang. Da stigningen begynte, ble det litt kjekkere. Jeg fikk litt bedre plass, og til tross for at jeg lå helt sist i feltet, rakk jeg å ta en tissepause underveis, og likevel nå toppen ganske langt framme i feltet. Forbi Gullbotn sprakk Bergens badenymfer sin rekke opp, og det var helt håpløst å forholde seg til. Det ble store luker, men detble dritsure hvis du dro forbi og la deg inn i mellomrommene før du trakk pusten og fortsatte framover. Dette til tross for at vi ga meget tydelige tegn, og det var god plass i sprekkene. Vi jobbet oss framover en og en, så det var heller ikke sånn at vi kom med et helt tog mellom. Heldigvis bestemte plaskegjengen seg for å stoppe på Bjørkheim. Her var vi også hyggelige nok til å droppe en fra vår egen gjeng, med løfte om å vente i Norheimsund.

Vi hengte oss på Lindås sykkelklubb, en fantastisk gjeng med finfin struktur på gruppen sin. Her var det lett å henge med, for lett. Så opp mot Kvamskogen ble de sluppet av, og vi fant et par stykker fra Nokas, som vi tok med, så lenge de klarte. Nå begynte det virkelig å brenne i baken, og tankene mine gikk til EmilZipp og sykkeloyvind, og på hvor selvgod jeg er som valgte å droppe rumpekrem og stilte med ny sykkelbukse. Tanken på 100km til, med gnagsår i fua var ikke forlokkende. Det gikk greit unna, og i tunellen etter Eikedalen fant jeg for første gang ut at jeg skulle stå litt å trø. Jackpot! Da jeg satte meg ned igjen, var stumpen på magisk vis blitt reparert. Her var det bare å kjøre på. Over Kvamskogen gikk det radig unna, og pulsen steg litt ekstra da vi ble forsøkt drept av en polsk turistbuss som valgte å gi faen i enveiskjøringen. Han kjørte litt sikksakk mellom syklistene og bilene som kom i mot. Skikkelig stilig. Ned til Norheimsund var det bare å ta det stille og pent (som om vi hadde noe valg, de foran tok det stille og pent).

I Norheimsund ble det spist, alt for mye. Lommene fikk litt banan, og flaskene ble fylt. Jeg tok sjansen på en halvflaske med sportsdrikk, toppet med vann. Så var det bare å vente. Vår kjære kamerat kom fort, men vi ville ha en fin pulje å snylte på innover i fjorden. Lindås ble valgt, men de brukte laaang tid (og kom jo inn etter oss). Det gikk veldig greit, fram til ett eller annet sted med veiarbeid. Der ble vi stoppet av politiet og måtte vente på en kolonne som kom i mot. Her tok vi igjen vår kjære polske venn, og en gruppe fra Atea. Atea kjørte godt på, så to av oss droppet Lindås, og hengte med. De viste seg å være en svært hyggelig gjeng, med supert humør, selv om det ikke var antydning til struktur i gruppen. Vi banket på, og kjørte forbi en hel haug med folk inn til Kvandal. Der fikk jeg beskjed av makkeren min om at han kom til å vente på de to andre, men jeg måtte fortsette å henge på. Jeg spurte Atea om lov, og var hjertelig velkommen. Det var forresten ikke bare Atea, vi var et par løse ryttere også. Blant annet Linda Eide, to karer i stripete La Passione-trøyer, og en verdensmester (åpenbart).
Jeg begynte etter en stund å kjenne litt på at det gikk unna, men det gikk i grunn veldig greit. Vi kom oss veldig fint til Granvin, og så begynte Skjervet. Der var det varmt. Jeg fikk historiens jævligste krampe bak i venstre lår akkurat i det vi startet på stigningen. Linda Eide og tre av Atea-karene stakk. Jeg jobbet litt med å finne balansegangen i tråkket for å unngå mer krampe, så de fikk bare gå. Å få vann over hodet var helt nydelig, og jeg kom meg oppover. Fra min plass så det ut som jeg holdt samme tempo som Linda og gjengen, men de var et stykke foran. På toppen hadde jeg ikke sjanse. Der la de seg i en rulle, og jeg ble liggende aleine bortover flatene. Klarte nesten å holde 30km/t (kanskje 27-ish), men ikke mer. Det var heller ingen å få hjelp av, alle jeg syklet forbi så ut som de hadde trukket seg fra rittet. Det begynte å bli tungt, men når de dummeste tankene begynte å komme, tittet jeg så vidt bak meg. Der var verdensmesteren og ene stripetrøyen. De hadde visst ligget der en stund, og da de så at jeg var ferdig dro de forbi og pisket meg med. Vi holdt en forrykende fart (for en sliten kropp), og ble tatt igjen av noen fra Sotra CK, som dro oss enda høyere opp i fart. Det var et helvete da det var min tur å ligge foran for å trekke i 45km/t, men det holdt en liten stund. Vipps, så var vi i mål. Jeg fikk takket stripetrøyen og verdensmesteren for hjelpen, og vi trillet rolig ned i sentrum der vi møtte igjen Lindaen og Atea-krigerne. Et hyggelig gjensyn og alle takket for laget og var enige om at vi hadde hatt en finfin tur. Jeg fant min kjære, som var kommet for å hente meg. Fikk slengt sykkelen i bilen, fant sekken min, tok en dusj, snakket litt mer med stripetrøyen, spiste betasuppe og gikk for å leite etter min kjære igjen. Da møtte jeg kompisene mine, som kom i mål 25 min bak meg.

Fasit for dagen ble 5:50. Jeg lærte mye, blant annet at stumpen skal smøres, elektrolytter må inntas (her må jeg trene til neste gang). Maten jeg hadde med fungerte veldig bra, samme gjorde sykkelen. Neste gang har jeg lyst å stille i 5:30-puljen. Tror det hadde gått helt fint i dag, om jeg hadde sluppet tullet til badenymfene i starten. Nå sitter jeg i sofaen, og er fornøyd, og giret på nye eventyr. Takk for hjelpen, alle mann.

Morsomt skrevet. Kjenner igjen mange av situasjonene fra mine 6 bergen-voss

God lese det der. Takk skal du ha-

Flott rapport! Her kommer jeg med mine egne betraktninger rundt rittet:

Kjøretur med tre kompiser fra Oslo til Bergen gikk helt smertefritt og det så ut til å bli ei heidundranes fin helg. Hadde fått leid oss en særdeles sentral leilighet i Bergen med to minutter trilling til start. Dagen før rittet gikk med til optimalisering av absolutt alt: feste startnummer aerodynamisk, bytte til latex-slanger, smøre kjede osv. Spurte etter råd i en annen tråd her på TS om startnummerplassering, og dette endte jeg opp med:





Funket veldig fint!

Så var det rittdag. Opp tidlig, tvinge ned spise havregrøt og ta de halvfulle vannflaskene ut av fryseren (episk kaldt vann i to timer). Tenkte i et lite øyeblikk å kaste meg med i 4:45-pulja men siden vi var fem som syklet sammen så ble jeg med de i 5h-pulja. Starten ut fra Bergen gikk veldig fint, og kombinasjonen av 28mm (31) GP4000SII og latex-slanger gjorde seriøst at brosteinen føltes ut som asfalt, det var helt latterlig behagelig. De første tre milene var rimelig uneventful da vi var et stort felt som sykla sammen frem til Gullbotn med i det som føltes som verdens lengste rulle. Opp bakken ble derimot feltet litt sprengt, og jeg hadde gode bein og er generelt litt glad i å klatre (s/o til Grefsenkollen, Tryvann og Alicante). Slo av en prat med de rundt meg og mange synes det var rart å se en Sagene-drakt i ritt på vestlandet Mellom Gullbotn og Kvamskogen var vi kanskje 10 stk som var foran resten og det ble kjørt småhardt derifra. Det var dog meget variert nivå på syklistene her og det vi prøvde av rulling ble gjerne litt for hardt for noen. Dette resulterte i at noen brøleaper på død og liv ville "ROA NED I FRONT!!!" og jeg endte ofte i ufrivillig brudd. Jaja, får prøve å kose meg litt istedet. Og halvveis opp Kvamskogen ble vi tatt igjen av de bak og blant annet to av de jeg starta med.

T: Neimen halla H, dere tok igjen oss?
H: Jepp, vi bare kjørte jevnt og trutt vi.
T: Kult! Hvor er M?
H: Han ligger 100m bak, fått summetonen i låra.
T: Huffda. Jeg stikker ned og hører hvordan ståa er.

Som sagt så gjort, slakket av på tempoet og slapp meg ned til en noe sliten kompis. Nå var det ca 150m opp til H og resten av feltet, operasjon DraKompisOppTilFeltet var igang. Dette var jo litt slitsomt da, siden 2 vs 50 sjelden går bra. Jeg snittwatta vel mye og kompisen hang seg på uten at feltet kom noe nærmere, men plutselig kjørte vi over timeout-sonen på toppen og vi kunne bare kose oss ned til Norheimsund. Trodde jeg. MEN NEIDA, feltet hadde svinekjørt ned der og vi måtte også sette opp farta for å være sikre på at de ikke dro ut fra Norheimsund før vi hadde fått i oss vann og vaffel. Litt time-trialling på flata av meg gjorde susen og vi rakk resten av gjengen akkurat. Perfekt, hele startpulja var samla.

Ut fra Norheimsund satt CK Sotra i front og kjørte sitt eget løp (tror jeg). De var der iallefall hele siste halvdel, mens et jæskla stort felt var bak de. Som trønder jeg er skeptisk til Bergen og omegn fra fødselen av, men altså; å sykle langs Hardangerfjorden i finvær er noe av det mest episke jeg har gjort på sykkelsetet. For en tur, og for et område. Kompisene mine klarte ikke henge på og jeg satt med resten av feltet inn til Skjervet. Fikk snakket litt med en lokal figur som mente det var alfa og omega å ikke komme opp alene på Skjervet da det alltid var motvind i bakkene ned til Voss. Greit tenkte jeg, og la meg på en behagelig watt opp bakkene mens sola steika som fy. Fikk en cola i siste sving som smakte utmerket samt litt svampevann i nakken på toppen. Nå var det bare nedover igjen, men vi var få som satt der siden resten tok seg god tid opp bakken. Vi prøvde en firemanns-rulle men det gikk jo ikke fremover?! Motvind ja, aha. Heldigvis fikk vi besøk etter en kilometer eller to og fikk snitta 52kmh de siste 8km før vi rulla over mållinja litt utenfor målområdet.

4:57 ble tiden og det uten å ha besøkt kjellern, god følelse! En liten notis: når man kommer i mål etter 162km i solsteika så vil man IKKE ha cola i målområdet. Ha for guds skyld noen vannflasker fremme, skal ikke være nødvendig å gå til Røde Kors-teltet for å tigge om en glass vann

Beste rittopplevelse noen gang, og dette skal gjentas neste år, til tross for at jeg er særs klar over at lignende vær vil vi nok aldri oppleve igjen.

Flott rapport, grattis med gjennomført ! ! !

Takk for flott rittrapport, fruen & jeg har planer for neste år

Hehe. Den syntes jeg at jeg har hørt før. Folk er rare... Melder seg på ritt, også klager man på at det blir kjørt hardt.

Haha, flott rapport og bakenden greide seg altså :-)

Det kan man si, men vet ikke hvor mange ganger jeg har opplevd at folk som har tatt latterlig harde føringer fra mil 1 til mil 10 plutselig er borte rundt mil 12.

For ikke å snakke om hvordan føringene blir tatt. 30s i et voldsomt tempo som gjør at sistemann inn på rulla virkelig må gjøre en innsats for ikke å få ei luke frem. Så 1 min i bra tempo før avslutningen på føringen egentlig går vel tregt. Så er det samme leksa i det nestemann kommer.

Sier ikke at det skjedde her, men folk flest vil jeg påstå er dårlige til å kjøre rulle. Dette gjelder selv mange som er veldig gode til å sykle.

Rullekjøring må læres og jeg har flere ganger byttet plass etter å ha ligget bak "feil mann". Skal ikke skryte på meg noe som helst men et par stykker burde tørre på gønne på nedover og på vei inn i en bakke etter en dump, at reisen for han eller hun bak skal være så jevn og forutsigbar som mulig og at det å plukke opp flasken og ha hendene oppe på styret når du ligger i raskeste fil ikke er så smart. Det å skrike "rolig i bakkene" i fellesstart ritt er topp underholdning, ikke alltid jeg klarer å la være å gi en "gøyal" kommentar :-)

Joa. På lagtempo skjønner jeg jo greia med ordentlig "rullekjøring". På vanlige ritt syntes nå jeg det er morsomt å gi jernet jeg da. Mye kulere å dra på litt (og kanskje gå tom før mål) i stedet for å være på halvhard søndagstur.

Her er det ikke snakk om å ikke "dra på", men hvordan man gjør det. Er man bedre til å sykle enn resten i gruppa kan man ta lengre føringer i jevnt tempo. Ikke uvanlig at det ligger en kar og pumper hele gruppa i 3min før han får 10-15min hvile til neste føring. Hadde blitt akkurat like sliten om vedkommende hadde kjørt 6min i hardt jevnt tempo. Å ligge på rulle i ritt blir gjerne som ei intervalløkt i blant.

Når det er sagt kunne det aldri falt meg inn å "klage" på det under et ritt (så fremt man ikke kjører på et lag - evt. at noen legger seg i mellom det som i utgangspunktet er en kompisgjeng som har bestemt seg for å kjøre sammen). Folk må få kjøre akkurat som de vil. Personlig liker jeg det litt også. Jeg ender alltid opp med å slå folk som egentlig er bedre enn meg til å sykle fordi de kjører rulla idiotisk. Jeg får unødvendige svingninger i pulsen når folk kjører slik i front, men vedkommende som drar får selvfølgelig enda større svingninger.

Kult å lese deres erfaringer! Godt kjørt!
Virker som det var mye kødd i puljene og folk som hadde vært for overambisiøse i puljevalget sitt. Vi var to i 4:45-puljen som var på nippet til å bytte til 4:30 da vi så hva som stod rundt oss. Ble dessverre i 4:45 og måtte ligge 150km i rulle som bestod av 4-5 personer på det minste, med 30-35 kokte reker pesende rett bak som ikke ville dra én meter.

Etter Norheimsund fikk vi med noen fra TriVest på å dra litt, da begynte folk å klage på for høyt tempo, selv om jeg forklarte at vi lå bak skjema til 4:45. Før Skjervet fikk vi nok, sa takk for følget og sprengte puljen (7:05 opp Skjervet). Over toppen hadde jeg og min lagkompis 1:30 til puljen bak, økte til 2:00 siste 14 km inn til Voss, da kjørte vi max for å holde puljen unna. Vi vant pulje 3 på 4:47. Neste år blir det pulje 1.

Det er et turritt, tid er ikke alt og er fantastiske omgivelser å sykle i. Men folk må melde seg på i puljer de kan bidra. Når 90% forventer gratis haik til Voss blir det frustrerende.

Det var også den klassiske "hva i all verden er det som står til start i den pulja?"-tanken som slo meg da jeg vurderte å hoppe inn i 4:45-pulja.

HAHA! Det var så mye camelbaks, team-tøy, ankelsokker og avstandsringer at man kunne seriøst begynne å lure.

Synd for vår del at du ikke kom frem da, virker som du kunne bidratt en del! Så dog ut som 5:00- og 4:30-puljen hadde langt mer samarbeid. Hadde ikke støtet vårt stemt så bra med planen i forkant hadde jeg vært sur fremdeles

Bra jobbet og skrevet alle! Syklet en helt fantastisk tur fra Odda til Geilo denne dagen, og tenkte at jeg var særs fornøyd med det fremfor å skulle pese avgårde i felt med selvutnevnte road captains som gauler "RRRRRROLEG I BAKKANE!!!!".
Etter å ha lest referatene her inne fra tenker jeg at det kanskje hadde vært gøy å sykle B-V igjen likevel, så kudos til alle som delte!

Er Måbødalen grei å sykle nå? Hørt snakk om at noen tunneler var stengt..

Måbødalen på sykkel er jo på gamleveien, tunnelene er juks

Er den åpen hele veien? Mener å huske at Voss-Geilo-rittet kjører i én tunnel og resten på gamlevegen.

Usikker på akkurat det dessverre.

Apropos Måbødalen, jeg finner ingenting hos Vegvesenet om at gamleveien er stengt, når jeg sykler Voss-Geilo i 2016 så ble det tunnel en del av strekket (som var kjedelig og med politieskorte, tror ikke det er lov ellers?)