Vikeplikt på sti

Hei,
Jeg leste i et blad her om stivettregler og nr.ettellerannet var at syklister på vei nedover har vikeplikt for de som kommer oppover.
Stemmer dette?

Jeg har i god tro vært sikker på at de som kommer nedover har forkjørsrett (uten at man trenger å kjøre på noen av den grunn).

Virkeligheten jeg ofte opplever ute i skogen er at de som kommer oppover gjerne flytter seg litt til siden for å slippe forbi de som kommer nedover. Begge parter med et smil og lav fart selvfølgelig da vi ikke ønsker drepe hverandre.

Det bare virker mer fornuftig at man på vei oppover setter en fot i bakken og vipper seg litt til siden, istedet for at de som kommer nedover må bremse helt opp, legge seg ut i kvistkvasten og vente 30 sekunder på at jeg skal jukke meg oppover i røysa :/

Når det er sagt:
I de fleste situasjoner løser jo dette seg selv ved litt blikk kontakt og en "hat-tip".
Men dette kan da ikke være en absolutt regel?
Er jeg alene om dette?

ps. å måtte bråstoppe i røysa kan jo være direkte farlig når man har flyten. gå over styret og all den fafoskapen det medfører.
...og ja man kan ha god flyt oppover også hvor det å måtte sette ned foten er faenskapet selv :/

Mener du at man ikke skal være forberedt på å klare å bråstoppe på stier hvor det kan komme folk imot?

NOTS stivettregel nr. 10:
Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.
http://www.nots.no/stivettreglene/

Det er lett å roe ned nedover og så kjøre videre, oppover er man avhengig av flyt og linje osv. og fotisett betyr jo at man må ned igjen da fotisett oppover er "fail".

Se det i sammenheng med de andre reglene som Du har alltid vikeplikt for fotgjengere, Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier, Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti osv., så ser du at en del av endurotreningen i praksis er å bremse ned nå og da.

Det handler ikke om plikter, men å oppføre seg som folk.

Dette er vel en av de mest fornuftige reglene. Hvis man praktiserer denne reglene er man nødt til å tenke på og ta hensyn til at det kan komme noen motsatt vei. Om alle er like flinke til å praktisere denne regelen (eller andre stivettregler) er en annen diskusjon.

Holdt på å bli nedkjørt av en nisse med Santa Cruz Hightower (eller lignende) i svart/cyan og rød på Tjøme på lørdag. Det var åpent og oversiktlig og bakken er slitsom og knotete. Jeg hadde signaloransje hjelm og gul t-skjorte og var på vei oppover en vrien bakke og umulig at han ikke så meg.

Det er lett å kjøpe seg fin sykkel og frekke klær, men folkeskikk er vanskeligere.

Well spoken, sir

Jeg opplever som regel det motsatte. De som kommer nedover stopper, balanserer stående i pedalene eller tar et steg til siden. Kjipt å ødelegge flyten for en som har slitt seg opp og skal videre oppover. Nedover kan man bare sette seg på og trille videre. Må man stoppe på vei oppover, må man kanskje gå resten av kneika.

Seff stopper man når man er på vei nedover, men som trådstarter påpeker: opplever ofte at de som er på vei opp gjerne "tar et pust i bakken" og går til side i god tid. Tenker mange syntes det er vanskelig å vurdere om den som er på vei ned har tenkt å stoppe.

Uansett er løsningen gangfart, hilse, smile, takke osv

Man stopper, slår av en prat. Fordi vi er en sivilisert gjeng med felles interesser og ikke en gjeng bavianer.

Buksevann og truserøsk utdeles rundhåndet til fjols av den kaliber som chalshus beskriver. Follow stivettreglene!

Her er det på sin plass med høykultur:

Bukk fra luften, bukk fra bunnen,
stangedes i samme stunden
så at skummet om oss klasket.
Ja, der lå vi nu og plasket. -

Det er kjekt med vikepliktsregler, men det er lov å bruke hodet. Om du møter en som kommer ned Kirketrappa eller et annet nedovercrux kaster du deg vel ikke inn fra bunnen for å benytte deg av forkjørsretten?

Bukkerittet!