Livet er best i byen!

...I følge min gode venn Kostas

Livet er bedre i by´n

Jeg bor selv i Oslo, og vet ikke om kan si meg helt enig. Tankene vandrer ofte til mer plass og mindre styr.

Savner man storbyen når man ikke tråkker i den hver dag?

Nei

Bare de første 20 åra.

Leste artikkelen og identifiserer meg i liten grad med innholdet.

Er fra Skien, bodd i Tromsø og Fredrikstad og bor på Kolsås. Vokst opp og trives best med gress rundt huset og kort vei til marka. Bor i firemannsbolig og det er mer enn nok fortetting for min del.

Oslo sentrum er helst et sted jeg besøker ifm jobb og ellers unngår mest mulig. Om det er noe jeg trenger der tar jeg det i tilfelle med hjem ifm jobboppdrag. Noe sosialt i sentrum kan heller ikke unngås, men foretrekker å sosialiere ved å invitere venner hjem til meg selv.

Hvis det er så bra i byen, da er det jo rart de enorme folkeforflytningene som skjer hver helg ut av byen. For ikke å snakke om langhelger og ferier. Da er jo byene nesten tomme.
Om det er s bra i byene, burde det ikke vært motsatt?

Det er jo en del folk som forflytter seg til byen ôg i helgene. Det går nok opp i opp.

Etter å bodd de siste ti årene på Thorsov, og Bærum før det, er det bittelitt kjipt i Horten. Men jeg savner marka mest. Ikke så mye byen.

Det er jo ikke rart i det heletatt. Det bor mye folk i byene, og disse folk ønsker ofte variasjon. Det er helt normalt. Og hvor mange reiser egentlig ut? om 2 % (vilkårlig tall) reiser ut så er det i storbyene snakk om ganske mange tusen.
Folk på bygda drar jo til malorca på ferie de også, det betyr jo ikke at de hater grenda si av den grunn.

Hvilken statistikk støtter du deg på her?

I Oslo må man bare se seg rundt for å skjønne fenomenet. Ikke på Aker Brygge fordi dit kommer turistene fra bygda.

Finnes masse anekdotiske bevis:)

Så med Oslo mener du innenfor Ring 1? Bare fordi det ikke er fullt i sentrum (noe det er i alle helger utenom ferier), så er det jo mange som er i Oslomarka da.

Og vi som drar ut av byen drar jo til fjells eller til sjøen, ikke til bygda.

Hva er "bygda"?

Uansett; byen savner man når man ikke bor der lenger, og når man bor i byen savner man landet. Å finne det grønneste gresset virker umulig.

Men hvem har de spurt?

JEg regner med at ensomhet er ensomhet uansett om man bor på Tøyen eller Trofors. Da kan det jo kanskje føles enda mer ensomt i byen når man går alene blandt mange mennnesker enn når man bor "i distriktet" og ikke er SÅ annerledes enn resten :-D

Det finnes også en pose og sekk variant. Ihvertfall om man godtar halvfull pose og halvfull sekk. Denne finnes i utkantsområdene av f.eks. Oslo.

Det er i hvert fall ikke statistikk fra SSB om påskeferien(ok, den er publisert i 2006, så det kan jo teoretisk ha endret seg dramatisk siden det), men den viser at 18% av befolkningen i Oslo og Akershus reiser på påskeferie. Det betyr neppe at det er tomt i byen, heller ikke nesten tomt.

Kilde: Klikk her!

Styr finner man overalt. Det merker jeg hver gang jeg besøker foreldrene mine som bor landlig til.

Blant skaper mer plass en del styr for dem. For eksempel mer renhold og vedlikehold, som jeg er glad jeg slipper.

L'enfer, c'est les autres

Sommerferie i Oslo husker jeg som ganske fantastisk, da var byen sånn man skulle ønske den alltid var

Jeg støtter mer plass og mindre styr Men det spørs vel hva man er opptatt av, noen liker kunst, opera og "tilgang til alt hele tiden". Jeg bor i et fylke på størrelse med Danmark, med like få innbyggere som det bor i Tromsø (ca 60-70 000), vi har plass ja.
Bor utenfor bysentrum, likevel har jeg bare 5min til cooperativen, 0min til naturen, flytstier, fiskeelver/vann og ro i sjela. Jeg skjønner at mange trekker til storbyene pga jobb/tilgang på jobb, utover det fatter jeg ikke at noen gidder.

Nei.
Bodd i Oslo mesteparten av mitt liv. Flyttet fra Oslo vest til Nittedal i høst. Savner ikke styret i Oslo... Marka er finere og mindre tettpakket her. I mine øyne er marka finest fra Kikut og nordover, samt østsiden. Har nyere enebolig til prisen av et slitent rekkehus der vi flyttet fra. Går jeg ut porten i hagen står jeg bokstavelig talt i skiløypa. Både landbrukspreg, men likevel tettsted. På høsten kan man kjøpe lam og kje(!) direkte fra lokale bønder.
Kolonial.no leverer på døra her også.
Det meste er en kort kjøretur unna. 30 min til Oslo sentrum (bil eller tog). Man bruker uansett fort 30 min innad i Oslo for å komme seg fra A til B.

Men klart, har man større bolig blir det mer vedlikehold etc. Gjelder å velge løsninger som holder det på et minimum. Men jeg synes likevel det er ålreit å pusle litt rundt på egen eiendom. Er noe helt annet "styr" enn styret man føler på i byen.

Enkelt og greit, skuldrene er lavere her.
Men er man ikke glad i natur og ikke har en generelt aktiv livsstil med sykkel/ ski/ friluftsliv/ fiske etc kan det tenkes man heller vil bo i byen og gå på cafe.

Ja, men den andres blikk er sterkere på bygda enn i byen. Mange liker byen nettopp på grunn av mulighetene for å være anonym og usett.

Mange som bor i byen er både glade i naturen og har en aktiv livsstil. Dette kommer vel godt til syne når tross alt folk i byen har best helse.

Er man ikke glad i andre mennesker og ikke vil gjøre annet enn å kjøre bil og se på TV kan det tenkes man heller vil bo på bygda og råne.

Har du statistikk på at de som bor på bygda har en mer aktiv livsstil? Det gjelder sikkert en del innflyttere, og særlig til innlandsbyer som Lillehammer, men i småbygdstrøk med stor andel som er født og oppvokst der, tviler jeg.

Hehe, det var statistikken sin det.
"Siden fylkestallene er basert på små utvalg, rundt 400 personer netto per fylke, unntatt Oslo som har over 800"

Står ikke noe om psykisk helse i den undersøkelsen

Det var det av folk de klarte å finne i fylkene. Ikke SSBs feil at de er så skeptiske til fremmede som ringer, vel?

Sant det, og det er visstnok høyere forekomster av psykiske lidelser i byene.

Men, de gærne har det godt, som vi alle vet.

Jeg reiser stadig i helgene ut av byen, helst til fjells. Jeg mener dette er helt naturlig, det handler om at vi søker variasjon. Man flytter seg fysisk for å psykisk pause fra hverdagen. Spørsmålet er om det fysiske stedet egentlig er så viktig. Man forbinder fjellet, eller en gresk øy for den saks skyld, men opplevelser, god mat, fri og ro. Betyr ikke at jeg ville flyttet dit permanent. Jeg savner ofte roen utenfor Oslo, men jeg trives også godt her. Jeg er oppvokst på et øde sted, og selv om jeg ikke er en utpreget raring, setter jeg stor pris på takhøyden i Oslo. De aller fleste kan finne seg et miljø i Oslo å trives i. Man blir ikke nødvendigvis stemplet og snakket om som han raringen i det huset hvis man er anderledes. Man har et tilbud for alle. Folk er litt flinkere til å ikke bry seg så mye. (Oslo i et stort perspektiv, ikke nødvendigvis naboen på Vinderen, han kan sikkert forsatt bry seg om hver minste detalj man gjør...). Jeg merker det så godt når jeg reiser "hjem" i forbindelse med jul eller liknende. Hvor utrolig lite interessert jeg er i å høre av lokalt sladder og rykter. Opplever det samme når vi reiser til min samboers hjemsted. Betyr selvfølgelig ikke at det alltid er sånn.

Forøvrig, selv om jeg vet forskeren er veldig dyktig og hardtarbeidene, mener jeg at resultatet fra slike undersøkelser, tross for store data, kan gjenspeile forskeren eller forskergruppa som lager den. Når det handler om psykologi og sosiale undersøkelser vil måten man stiller spørsmålene på, og evaluerer data, gjøre at man finner svarene man leter etter. Oftest han man en hypotese på forhånd man ønsker å bekrefte.

Forskeren der her er referert til er vokst opp i en av Hellas største byer, og bor selv meget sentralt i Oslo. Jeg kan aldri se for meg at han kan trives utenfor storbyen. Ski, sykkel, løping, turer i skog og mark, er helt uinteressant for han. Også norske sosiale trekk er relativt fremmed for han, f.eks. søken etter stillheten på fjellet, eller det å trives i eget selskap. Av idrett er det kun innendørs idrett som bedrives. Dette påvirker selvfølgelig ikke svarene på undersøkelsen, men jeg tror dette absolutt kan påvirke spørsmålsformuleringen.

En annen faktor er jo om man klarer å ta høyde for alle variablene en slik undersøkelse vil ha. F.eks. så vet man at det er forskjellig forventet levealder i ulike bydeler i Oslo. Årsaken til dette kan være så utrolig mange. Luftkvalitet, utdanning, inntekt, helsetilbud, sykdomshistorie etc. Det betyr jo ikke at man nødvendigvis lever lenger av å flytte til bydel A fra bydel B. På samme måte tenker jeg om denne forskningen. At man har et aktivt sosialt liv kan være en grunn til at man flytter til sentrum i utgangspunktet. Eller at man hvis man bor utenfor sentrum så er man kanskje ikke så sosial i utgangspunktet, og ser ikke behovet for å flytte mer sentrumsnært. Kanskje konklusjonen like gjerne kunne vært at hvis man har en stor sosial omgangkrets, er man statistisk lykkeligere.

Mener du, og flere her, virkelig at bo i byen = uinteressert i ski, sykkel, løping og turer i skog og mark?

I den delen av Oslo hvor jeg bor er det egentlig helt utrolig hvor aktive folk er. Det er et enormt sosialt press til å drive med minst et par ulike idretter for hver sesong helt fra barnehagealder av og opp til du ikke er i fysisk stand til det lenger.

Nei, overhodet ikke. Men, jeg vet at forskeren overhode ikke er interessert i dette, og siden jeg også har tatt undersøkelsen, kan jeg si at dette trivselpunktet var fraværende i undersøkelsen. Jeg bor sentrumsnært selv, og ville helt klart ha gitt lavere poeng på et slikt punkt, enn om jeg bodde i markagrensen. Fokuset i undersøkelsen når det gjaldt aktivitet og rekreasjon var rettet mot parker, ikke skog og øde landevei. Og parker er det jo ganske relativt sett mange av i Oslo innenfor ring 3.