Kristoff fornøyd med Colnagoen

Jeg tror i hvertfall den store hopen mosjonister (eller vi regner oss jo som bedre enn det selv om det ikke stemmer) som deltar i Tur/Master-ritt og i hovedsak ligger kun kortere perioder i front får liten eller i praksis null glede av aero egenskapene på en sykkel. Jeg har ikke fått somlet meg til det enda men en sykkeltilpassing tenker jeg er en bedre "investering" enn ny ramme.

Tørr vedde penger på at du har helt rett. Selvsagt med forutsetning av at sykkelen noenlunde følger "standarden" for hvordan sykler ser ut

EDIT: Ellers tipper jeg du har potensial for å forbedre balansen din på sykkelen også. Book en time hos hun her for å starte treningen

Diskuterer vi det samme?

Det virker som om jeg, m.fl, sier at noen spurter blir avgjort med så usannsynlig små marginer, at alle marginale detaljer _kan_ være viktig.

Vviz virker å argumentere med at "den perfekte sykkelen" bare er en marginal detalj..

Jeg tror alle er enige i at syklisten er det viktigste. At Kristoff ikke plutselig slår Sagan 5/5 ganger om han (eller Sagan) bytter sykkelmerke osv.

Men igjen, for å ta Kittel vs EBH: Gitt at de hadde sykler med like egenskaper, skulle det ikke mye slurv i oppsettet til Kittel til før han hadde hatt en tour-etappe mindre på listen. Når spurtene er så jevne, da kan utstyr ha noe å si.

Og selvsagt, det betyr jo ikke at den ene eller andre sykkelen ville gjort noe med hvor mye jeg koser meg på søndagstur :-)

Jeg vill kost meg bittelitt mer med drømmesykkelen, nye sko, yndlingstrøya osv...

Det der er overhodet ikke mye "kasting" av sykkel.

Spurt i turritt, derimot. Jøje meg.

Hvor mye vil slik kasting egentlig påvirke æroegenskapene? Vil ikke sykkelen fange like mye vind uavhengig av om den står 87 eller 90 grader på underlaget?

Tja, si det. Det er vel ikke noe produsentene tester i noe særlig grad i en vindtunnel, og ihvertfall ikke noe de gir oss tall for (vil jeg anta).

Men skal man designe ett aerodynamisk system (en komplett sykkel), så må det gjøres som en helhet. Det er ikke slik at den smaleste sykkelen er best (men en smal sykkel hjelper selvsagt).

Det viktigste er at "systemet" fungerer som helhet. Det viktigste punktet er det første punktet som treffer luft (styre, headset, hjul/gaffel). Den viktigste jobben disse punktene kan gjøre, er å sørge for at lufta seperarer seg riktig på hver side, og ledes bakover til det neste punktet man ønsker det skal treffe (overrør, underrør, osv), og at det da treffer de neste punktene på en best mulig måte. Hvis aerodynamikken er dårlig, så vil lufta seperares ut til sidene når den treffer, det ender i turbulens, og turbulens gir friksjon.

Når lufta først har blitt ledet forbi sykkelens første rad av komponenter, så må hvert nye punkt som treffes sørge for å gjøre det samme, slik at sykkelen fungerer som en aerodynamisk enhet, hvor man får en luftstrøm som kan følge sykkelen fra start til slutt, uten seperasjon/turbulens (eller ihvertfall begrenset så mye som mulig). Optimalt sett, så blir luftstrømmen splittet i front av sykkelen, følger deretter ramme/hjul perfekt ned langs sidene, og "merges" tilbake til én luftstrøm etter bakdekket. Å få til dette på en god måte i praksis, på en tråsykkel, hvor man har rytterens bevegelige ben midt i luftstrømmen på hver side, tror jeg er veldig vanskelig.

Når man begynner å kaste sykkelen raskt sideveis, så begynner man å kødde med disse luftstrømmene, da luftstrømmene som flyter forbi de første komponentene ikke lenger treffer kompontene bakover slik designen av systemet er tenkt. Disse luftstrømmene er jo sjeldent "perfekte" i utgangspunktet, da man sjelden har vinden rett mot (selv om det alltid føles slik). Men alvorligheten av at vinden treffer sykkelen litt skjevt kan man til en viss grad motvirke ved å sykle sabla fort (da skaper man jo sin egen motvind i fartsretningen). Men å kaste sykkelen fra side til side vil jo kødde med denne "egengenererte" motvinden også.

Det hadde vært interessant å se en vindtunneltest hvor de tester hele sykkel/rytter-kombinasjonen med synlig røyk, for å visualisere hvordan systemet fungerer i helhet, mens rytteren tråkker. Alle vindtunneltester jeg kan huske å ha sett, hvor de tester sykler med synlig tunnelrøyk, er kun tynne røykstråler som tester enkeltkomponenter, som eksempelvis styret, hjul, osv, og da gjerne uten rytter på sykkelen.

Noen som klarer å finne en slik tunneltest?

Jeg ville tenkt at lufta først treffer sykkelen og deretter en liten tynn spjæling uten et gram fett eller en med litt mer kjøtt på kroppen som skal spurte... og at "hele systemet" inkluderer en sittende eller stående kropp i en eller annen fasong.

Slike tester gjøres i hvert fall av temporyttere. De leier seg inn hos en eller annen vindtunnel og jobber med sittestilling og vurderer målt watt/frontareal.

Det virker dog som de er mer tilbakeholdne med å offentliggjøre aerotester enn annen info, for ikke å gi ut info eller hjelp til konkurrentene. Ikke helt unaturlig, egentlig. Hvis jeg vet at Cancellara tråkker 436 watt på terskel hjelpe det meg lite til å skjønne hvordan jeg med min fysiologi skal trene meg til å tråkke det samme. Det er lettere å kopiere detaljer i sittestillingen og hente gratiswatt fra det.

Ad spurt, jeg er litt skeptisk til hvor signifikant sideveis bevegelse er når de spurter i 60-70+. Frontareal på syklisten vil telle mye. Men jeg er enig i at forskjell i hvor aero på de aktuelle syklene til spurterne er, blir rimelig marginalt. Med forbehold om at aerodynamikk er anti-intuitivt.

Ut fra erfaringen min fra seiling, blir det verste draget på baksiden av sykkel/rytter. I så fall bør man ha en type bikepackingveske montert på setepinnen, med spiss bakover. Gjerne fyllt med helium, da...

Den lufta som treffer sykkelen, tror jeg man vil prøve å dirigere rundt rytter så langt det lar seg gjøre. Under setet, langs rammerøret på innsiden av leggene osv. Den lufta som treffer rytterens hode/overkropp treffer jo direkte, uten å ha vært innom sykkelen først, får ikke sykkelen påvirket så mye.

Men selv disse "spjælingene" uten kroppsfett blir gigantiske monstre sammenlignet med selve sykkelen, hva gjelder aerodynamisk tverrsnitt.

Noe sånt som dette kanskje?

Luftmotstand er overvurdert...



https://www.youtube.com/watch?v=TSkwY9EuP5E

Hvis man ser på moderne rammer, så utnytter de dette "dråpeform"-prinsippet allerede med at rammerør er tykke og butte foran der vinden treffer, og er lange og tynne bakover. Dette sørger for at luftstrømmen følger hver side av røret, og "sammensveises" igjen på baksiden. Omtrent samme prinsippet som en flyvinge, men symmetrisk form, siden man på sykkel ikke ønsker å skape undertrykk på ene siden.

Men regelverket for hvordan en sykkel må se ut, sørger for at sykler i det store og det hele er meget anti-aerodynamiske uansett. Og heldigvis for det kanskje. Hadde de fått fritt spillerom til å lage sykler aerodynamiske, ville de ikke lignet på de syklene vi bruker i dag i det hele tatt.

Sykkelprodusentene har noen tri-sykler på samvittigheten

MTB hjelmen, boble jakken og leggbeskytter var en hyggelig distrasksjon fra den gigantiske rollerblade skøyten han sitter på...

Hadde vært artig å sett hvordan denne fungerte i en vindtunnel.

Veldig mye bedre uten rytteren enn med ihvertfall

Basketsko?!

https://en.wikipedia.org/wiki/Kammback
Eller Kamm-hale. Chop chop.





Kamm-hale ser man f.eks. på seterøret til Concepten.

Moderne syklar har vel i seg sjølv ganske bra aerodynamikk. Det er jo kombinasjonen sykkel pluss ryttar som er dårleg.

Det er nok bra innenfor hva regelverk tillater. Men på ingen måter bra. Hadde man hatt lov, kunne man gjort dagens sykler veldig mye bedre ved eksempelvis å kapsle inn drivverk og hjul, og fylle igjen rammetriangelet.

Men det hadde ikke blitt veldig koselig i sidevind

Kristoff vant vel nesten alt som var mulig å vinne med Aeroden, så tviler på at det er sykkelen det er noe i veien med.

Men for Kristoff og mange av oss andre vanlige er det jo gjerne sånn at forandring fryder..

Fiksa den for deg.

det kan jo også hende at den nye sykkelen er bedre,
forhåpentligvis består utviklingen av mer enn bare nye farger og logoer...

I triathlon har vi ikke samme regelverk, og tillater det meste. Det er dermed flere produsenter som lager rammer og utstyr utenom uci-reglene. De har ikke blitt særlig utbredt, av den enkle grunn at de ikke er raskere.

Er det fordi sykler har blitt så aerodynamisk perfekte? Eller er det fordi i aerodynamikk-brøken mellom rytter og sykkel, så spiller sykkelen en svært liten rolle ift. Rytteren? Eller er det andre årsaker? Eksempelvis at ekstra aero-bits veier mer, og etter en stund vil vekttapet spise opp aero-gevinsten? Spiller evt. Helt andre faktorer inn i dette, som tilgjengelighet, pris, annenhåndsverdi?

Hvor liberalt er egentlig tri-reglementet? Ser at Cervelo P5X påstår å være "verdens raskeste sykkel" (hvem påstår ikke lignende egentlig). Men synes jo fortsatt den er veldig tradisjonelt utformet? Ville det vært lov å eksempelvis kapsle inn bakhjulet og drivverket helt? Som ett alternativ til platehjulet?

I går publiserte GCN en video "er du raskere på en stivere sykkel". Passer jo fint i denne tråden.
https://www.youtube.com/watch?v=BH_AL4rxrp8

Syklisten på dette bildet er trial-legenden Libor Karas. Han var Hans Reys rival på 80-90-tallet. Og hans tsjekkiske opphav gav navnet til Cannondale-sykkelen Beast of the East. Det var Cannondales trial-sykkel på nittitallet som var laget til Libor, men også til det tekniske terrenget på USAs østkyst.

Bildet her er nok arrangert en dag Libor var innom Cannondale-kontoret.

Ser ut til at han hadde det morsomt på jobben den dagen ...

Så ikke så verst ut det her.
https://www.bikeradar.com/road/gear/category/frames/road/product/colnago-c64-review-51811/