Bursdag i barnehage og skole, FAU

Man kan ikke invitere en definert gruppe unntatt 1 eller 2.
Men det kan da heller ikke være så strengt at det er ugreit å invitere 3-4 venner i stedet for en hel gjeng. Ikke alle ønsker (eller har plass til) 12-15-18 barn hjemme. (Jada jada, har hørt om utebursdag).

Erfaringsmessig blir det mer enn nok bursdager i løpt av et år, uansett. Rekorden for oss var vel 5 i løpet av en uke.

...eller "Jeg vil ikke at de 2-3 bullyene i klassen gutta inviteres"...
Det alternativet finnes jo også

Vi har for øvrig skjært klar av problemstillingen og holdt oss til under halvparten i klassen pluss noen utenfra, invitasjoner har alltid vært overlevert direkte (ungene har invitert de de selv vil, vi har satt et tak på antall)

Helt ok å ha en bursdag med 5-6 av de beste vennene, gitt at de ikke utgjør 6 av 8 gutter/jenter i klassen. Da tar du med de siste også.

Ja, for da er "guttene i klassen" en definert gruppe, og man kan ikke utelate 1 eller 2.
Men 2 av guttene fra klassen og 2 nabogutter må da være greit.

Det var det jeg prøvde å si på en litt mer kronglete måte.

Her er det mye enten gutter eller jenter, gitt.
Ikke rart at de vi ikke kommer videre med likestillingen.

Da de var små (barnehage) var det både gutter og jenter.
Så ble de større, og da var det kun jenter.
Nå er de enda større, og da er det begge deler igjen.

Livets gang, det.

Og akkurat derfor er det lite poeng i å ta med alle for 'alles' skyld. Barn prater og trenger ikke å ikke oppleve en barnebursdag for å føle seg utestengt. Barn har alt i overraskende ung alder oversikt over hvem som er popis, hvem som er smart (klarer seg bra på skolen), hvem som er flink i idrett osv.. De trenger ingen foreldre til å fortelle at det ikke er slikt.

Skal man inkludere , i hver fall i mine øyne, så må man akkurat inkludere de som sliter frem for de som ikke sliter. At DET krever en innsats fra em del foreldre, ja.

Det er vel ikke å skjære klar av problemstillingen?

Problemstillingen - slik jeg ser det - er at med denne framgangsmåten vil det være noen som blir invitert i alle bursdagene, og noen som aldri blir invitert.

Enkelte vil alltid havne i «feil halvpart», hver eneste gang, år etter år. Jeg vil tro det blir rimelig sårt etterhvert.

Ingen kan tvinges til å invitere noen i bursdagen sin. Men hvis flest mulig bruker «objektive uttakskriterier», sikrer man at alle får komme i noen bursdager i løpet av et år.

Og ja - for noen blir det sikkert «mer enn nok bursdager i løpet av et år». Det er en liten pris å betale for at alle skal føle seg inkludert..

I klassen til sønnen min er det noen som har begynt å invitere hele fotballaget. I praksis betyr det «alle guttene bortsett fra noen ytterst få». Hvis den praksisen får ytterligere fotfeste, blir det ikke mange bursdagene på sønnen min som ikke spiller ballspill.

Greit nok, han har massevis av venner og lider ingen nød. Men jeg vil tro det blir ganske sårt etterhvert likevel.

Hvis det er barnets valg er det greit, men:

4. Bare gutta eller bare jentene.

Når det er åpenbart greit å invitere halvparten (når man leverer invitasjon i barnehge eller på skole) bare de er av samme kjønn....... tja, so much for likestillingen.

Av nysgjerrighet, når er det greit at barna/ungdommen selv får bestemme hvem og hvor mange de skal be? Når er de store nok til at hele denne "inkluderingsgreia" ikke gjelder mer? Ungdomsskolen? Vgs?

Min eldste går i 4. nå og vi gjorde dette i bursdagens hans. Flere på trinnet som også gjorde det. Han synes det er helt greit at han ikke blir bedt i alles bursdager lenger.

Jau, min eldste (privat) går også i 4. klasse, og jeg vet det praktiseres "alle av samme kjønn eller alle" der. Men det svarer vel egentlig ikke på det jeg lurer på..når er det plutselig greit å "ikke inkludere"? Utfrysning av personer blir vel ikke akkurat et mindre problem på ung.skolen.

Siden bursdager i grunn er private, en familiegreie så kan barn få lov til å bestemme selv om og hvor mange de vil invitere (av naturlige årsaker er det ikke sikker 2- eller 3-åringer har noe mening om dette) det har ingen andre å gjøre noe med.

Praksis er at skolen kan si noe om når det er greit å dele ut invitasjonene på skolen eller i barnehage.

Nå er det en gang slik at barn leker mest med andre barn av samme kjønn.
I praksis brukes det vel kun som et objektivt inndelingskriterie for å slippe å ha bursdag med 30 stk.

Ja, så langt er vi enige. Men jeg forstod det sånn at mange her mener at selv om invitasjoner deles ut privat så skal alle, eller alle av samme kjønn uansett inviteres, slik at man unngår at enkeltpersoner føler seg utestengt. Eller misforstår jeg?
Jeg synes jo det er rart om det har blitt sånn at bhg og skoler bestemmer hvem og hvor mange man skal ha i barnas bursdager, det var derfor jeg lurte på når det ble greit at de bestemte selv.

Frem til nå har vi ikke hatt denne utfordringen, ettersom barna våre på 1 og 4 bare har hatt familiebursdager og venner fra privaten i bursdagene.

Barnehage/skole bestemmer ikke hva du gjør privat.Men de kan bestemme hva som blir delt ut i skole tid eller av barnehageansatte.Har ikke store nok barn til å ta stilling til når de bør få bestemme Selv.Blir mye bursdager og ungene elsker det.Synes at foreldre har et ansvar i å passe på at ingen blir glemt.Prøv å sett deg inn i den personens sted.

Amen.

Jada jada, jeg har ingen problemer med å se utfordringen når det blir delt ut invitasjoner i bhg/skoletiden. Det er ikke heldig om ikke alle blir invitert.

Samtidig ser jeg ikke problemet med at andre ikke ønsker monsterbursdager i hjemmet. Stadig flere må låne/leie lokaler for å plass nok, og gymsaler, kantiner etc tas i bruk. Spesielt ved vinterbursdager. Skal man føle seg som en elendig person om ungene våre kun ber noen få fra skoleklassen fordi man kanskje ikke har hjem eller lokale til å ha kontroll på 15-20 6åringer?

Da tror jeg vi får holde oss til familiebursdager til barnetrinnet er overstått.
Dette er selvsagt satt på spissen, mener bare at det kanskje blir vanskelig for noen familier å få gjennomført en bursdag med «alle med», og da er det jo synd om de ikke skal få «lov» å feire dagen sin.

Det kan jo bare de som mener dette svare på.

Og det er ikke tilfelle heller, det er bare en god del folk som trur at skolen, FAU, skolegårdsmafiaen mm. kan blande seg inn i en privat anliggende som en barnebursdag.

Det betyr ikke at ikke noen av dem (bortsett fra skolegårdsmafiaen da) kan komme med anmodninger. Men erfaringsmessig (anekdotisk selvfølgelig) så er slike anmodninger ofte ansvarsfraskrivelse.
Og det vil uansett kreve enda et steg:

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Mg3Owo/Han-far-til-det-statsministeren-drommer-om

Hvor mange foreldre valgte her å holde barnet sitt hjemme (sikkert alle med en knallgod unnskyldning)?

Om man spør meg, avtal med noen foreldre at taperne inviteres sammen med et lite utvalg av venner. Det er mye mer innkluderende å være en av de (få) utvalgte enn å være en av alle som er invitert ut av en eller annen tåpelig ide om inkludering (skal si det en gang til, barn er ikke stokdumme).

Som ikke er det samme som at alle barn leker best med barn av samme kjønn.
I praksis betyr dette at hvis man vil invitere enten halvparten av klassen fordi de er kjønn A, eller halvparten fordi de er kjønn B så er det OK. Hvis man (barnet) derimot ønsker å invitere halvparten av et utvalg av både kjønn A og kjønn B så er det ikke greit.

Objektivt, nope.
Likestilt nope.

Det stemmer. Grunnen til det er at "et utvalg" fort gjøres ut fra hvem man liker best (naturlig nok), og da blir noen stående utenfor av subjektive grunner.



Hvordan mener du at sortering på kjønn ikke er objektivt?

I følge Dexter (og sikkert flere) er utvalget gjort på grunnlaget at 'man leker best' (er jo bare en bokstav forskjell)
Og det skyldes jo ikke kjønn. Ja, det er jo kjent at jenter har større sjanse for å være interessert i 'myke leker' og gutter er mer interessert i 'harde leker' men det er like kjent at man finner en spredning av disse interessene spredd over hele populasjonen. Det er en viktig faktor hvorfor noen gutter stortsett bare leker med jenter og noen jenter bare leker med gutter, ikke på grunn av kjønnet men nettopp pga. like interesser og like barn leker best, ikke sant.



Velger man noe annet enn hele populasjonen (klassen, barnehagegruppen) blir det alltid noen stående utenfor av subjektive grunner.


Like objektivt som f.eks hudfarge, eller fargen på øyne.
Om den første skal jeg ikke uttale meg, men om den siste er det kjent (gjennom forskning) at når det gjelder blå øyne like voksne (en vis gruppe) leker best. Menn med blå øyne foretrekker partner med blå øyne.

Er det så vanskelig å se at alle utvalg annet enn hele populasjonen vil være basert på arbitrære grunner?

Det beste er derfor å invitere hele Norges befolkning, og heller satse på at en del ikke kommer.

Barn leker mest (bokstaven er vesentlig) med barn av samme kjønn. Årsaken er i denne sammenheng uvesentlig. Kjønn er et objektivt ikke provoserende kriterie. Utfordrer deg til å bruke BMI som kriterie på neste barnebursdag, skal ikke se bort i fra at det havner i VG.

Når det gjelder forskningen vdr øyenfarge, så er det ikke nødvendigvis øyenfargen som medvirker til valg av partner, men at øyenfargen er resultat av etnisitet og følgelig kulturarv. Blåøyde nordmenn gifter seg skjelden med brunøyde pakistanere, tror ikke øyenfargen er årsaken.

Barnehage"reglene" hos oss er
1. Alle barn av samme kjønn på avdeling, eller
2. Alle barn av samme kjønn på alderstilpasset gruppe, eller
3. Alle barn på samme avdeling, eller
4. Alle barn på samme alderstilpasset gruppe
5. Invitasjonen skal ikke leveres via barnehagen

Utfordringen med slike regler er at man gjerne kan ha omgangsvenner/naboer som også går i samme barnehage. Hvis man i utgangspunktet hadde tenkt å gå for alternativ 1, samt spe på med noen naboer/venners barn hvor noen av dem også går i samme barnehage blir man fort tvunget over på alternativ 3.

Hører at bursdagsinvitasjoner blir brukt som forhandlingsmiddel av barn helt ned i 3års alder, dersom jeg ikke får den brannbilen nå får du ikke komme i bursdagen min. Jeg vil kun leke med deg om jeg får komme i bursdagen din. etc. (utspekulerte småtasser)

I skolen er det enklere regler, da er det enten alle, alle av samme kjønn eller ingen. Heldigvis er klassene små ca 10 gutter +10 jenter hos oss. Såvidt jeg har forstått det er det slik helt ut barneskolen. "Ingen" mulighet til å arrangere bursdagen med kun sine 3 bestevenninner, før ungdomsskolen.

Gavemessig er jeg også tilhenger av å kutte ut gavene, da det egentlig bare er ting som går rett i søppelet etter en uke som kan kjøpes for den summen SU/FAU har fastsatt. 50 kr dersom det er fysiske penger og 70 kr dersom det er pakkegave.

Skal glatt innrømme at vi sjeldent holder oss til de 70 kronene de gangene det blir kjøpt pakkegave, havner fort rundt 100-lappen. Enkelt og greit for å spare tid.

Observerte kritikk av gave-størrelsen etter en bursdag hvor det var gitt en halvstor legoeske i barnehage-bursdag med villedende pris på ca 200 kr, denne var på kupp på Coop Obs til 69. Det ble da litt feil for de andre som hadde holdt seg til de 70 kronene... Men disse gavene var jo også godt innenfor de 70 kroene man hadde satt, men signalet ble visst feil. Vurderer nesten om teksten på gaveverdi i "bursdagsveilederen" må endres til 70 kr i veiledende pris.


Det som slår meg er at ingen i Fau eller SU har foreslått reguleringer av hvordan man arrangerer bursdagene. Dette er jo helt klart også en måte barna kan måle forskjell i rikdom. Det er ikke alle som har råd til å arrangere bursdager på bowling, leos, trampolinepark, you name it, eller bestiller underholdning av klovn.
Da blir det fort slik at de to som ikke får arrangert bursdagen sin på slike steder blir stemplet som fattige av de andre. Disse stedene koster jo fort fra 150-300 kr pr barn.

Avhengig av innsats så kan man jo ha en bursdag hjemme som er mer vellykket enn de man kjøper seg ut av.

Med vår eldste har vi samkjørt bursdagene med ei venninne i samme barnehage som er en dag yngre. Man oppnår da i praksis halv pris. Første årene med alle barn på småbarnsavdelingen og nå når de er større så alle av samme kjønn i avdelingen de går i samt private venner utenom.
Det er jo strengt tatt et fett om man har 15 eller 25 barn med seg hvis man er i en idrettshall, lekeland eller en annen egnet arene for mange barn.

Tenker at det er bedre å invitere for mange enn for få. Har erfaring med å aldri bli invitert, det er virkelig ikke noe særlig når det var 28 i klassen og 27 inviterte.

Barn er ikke nødvendigvis snille med hverandre og foreldre har et ansvar. Jeg kommer til å kjøre den inkluderingsgreia så lenge det går.

Ja, man kan ikke risikere forskjeller, barn oppfatter slikt og da er det fort et tema for erting/mobbing. Det ryktes nok fort at «Marianne» har de beste bursdagene i lekeland/idrettshall/hoppeslott, mens «Bernt» knapt har råd til 4 forskjellige kaker og is, hjemme i huset sitt, med noe så avleggs som fjorårets pixar film på DVD.

Her må det lages lover og regler for hvor og hvordan barnas bursdag skal feires, slik at den ene blir mest mulig lik den andre.

De fleste løsningene er jo allerede nevnt i tråden her. Vi har "standarden" hos oss (alle eller alle av samme kjønn).

Jeg går automatisk litt i vranglås når noen vil bestemme ting de ikke kan, mitt tips til trådstarter er derfor å gjøre det klart i veiledningen at dette er FAU/skolen/barnehagens regler for utdeling av invitasjoner i barnehagen/skolen og for øvrig en oppfordring, gjerne med en begrunnelse.