Ny Canyon Spectral lansert.

Kanskje naturlig at nisjemerkene er avhengig av stadig å kunne tilby mer avantgarde/trend enn naboen, siden massene uansett havner hos masseprodusentene. Helt til det bokstavelig talt har gått for langt - for det vil det jo gjøre på et tidspunkt hvis ingen gir seg.

Hvis enduro-trenden (for den finnes vel(?)), setter standarden, så er behovet for rendyrking av enkelte kvaliteter ganske åpenbar, men for mer allsidig bruk så må nødvendigvis målet være å finne det beste kompromisset - og det kan jo hende at masseprodusentene (sterkt forenklet) nærmer seg med rundt 460 mm reach i str L. Jeg har så klart ikke prøvd Mondraker, eller Pole for den saks skyld. Konservativ type, kanskje.

Én sykkel til hvert formål er et alternativ for noen.

I alle grener er trenden klar: syklene blir lengre og styrevinkelen blir slakkere. Og de som bruker det digger det.

Er åpen for at dette kan gjelde de fleste, meg selv inkludert - men - hvor mye er for mye?

Det ser ut til at reach for large stabiliserer seg på rundt 510mm hos flere (Mondraker Foxy, Pole og GeoMetron). Gaffelvinkel blir avveining mellom hvor fort det går, hvor bratt det er og hvor ofte man ønsker å bytte foringer i gaffelen (de aller slakkeste kan fort spise foringer).

Slik jeg har fått det med meg, så handler mye om balanse: Forlenger du fremover, må det forlenges litt bakover også. Flere som har prøvd langlange fra Pole og GeoMetron har kommet med tilbakemelding "balansert", siden du har god tyngdefordeling mellom for- og bakhjul. Og der ligger mye, at du slipper å måtte flytte mye på kroppen forover og bakover for å (over)kompensere "hele tiden". Reach er ofte lang for å få en nøytral stående stilling med god stabilitet, og flere gjør også setevinkelen brattere for at det ikke skal føles som å sitte i supermannposisjon bortover og oppover. Grunnet lenger kjedestag, sitter du også bedre oppover, for mer kontrollert klatring.

Takk - Daniel Oister hos Canyon sier blant annet dette om saken:

"A Spectral is shorter than a Strive to make it more agile because it’s intended as a fun trail bike, and less of an enduro race bike. It’s all about finding the right balance."

Moro vs konkurranse, altså.

Men så er det de som får mye moro ut av en lang hoj også. Sykler for lite konkurranse, og synes Strive kunne vært lenger

Ikke helt ulik yt jeffsy nei.

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=...eater&ifg=1

Hvis du med det mener at man skal gå motsatt av de senere års trend med korte kjedestag kan jeg ikke si at jeg er enig. Jeg er forholdsvis lang (192), og synes 29" fungerer bra for meg og da er jeg for alt som fjerner godstogsfølelsen. Men, nå er jeg totalt uinteressert i Enduro også, vil heller ha en kvikk og leken sykkel.

Jeg tipper han mener reach, men man kan jo få for korte kjedestag også.

Jeg mener mest reach, ja.

Poenget med de lange er balanse mellom for- og bakhjul. Men hvis din oppfatning av å ha det gøy er å lett kunne dra på bakhjulet eller bønnihoppe, så er det kanskje ikke så gøy med balansert sykkel.

Se på de lange syklene som lange, gode carvingski, mens de korte som "gamle" slalomski.

Jeg gikk jo 3 cm ned på reach da jeg strippet foxy-ramma, og satte den på hemsen, (inntil jeg får samlet nok deler til å bygge den opp igjen.) Jeg sykler like fort (øh, sakte) som før, men har det mer moro, spesielt etter jeg senket Evil-Grufull til X-low. Lettere å løfte bakhjulet, og ikke minst, ser jeg en dosert sving, så er det supermorsomt å dundre inn i den, og bli slengt ut av svingen igjen. Akkurat det med slike svinger, var en stor opptur, med kortere sykkel.

Det var en erkjennelse om at jeg, halvveis til 90, aldri blir noe fartsmonster, og da er det bedre å bruke de siste åra til å sprette og tøyse mest mulig. Skal jeg sykle så fort på sti som Foxyen var laget for, så ville jeg slått meg helselaus underveis. Å sykle ufort nedover på lang sykkel gir en littegrann keitete fornemmelse, synes jeg, spesielt i svinger. Det var ikke så lett å lære seg å beherske det med å ligge med vekten oppå framhjulet når det går fort, men noen års øving med lang sykkel gjorde det lettere å beherske på kortere sykkel.

På oppovercruxing så er det litt blandet kjensle, kortere sykkel er litt kvikkere når det blir intrikat svinging, mens lang sykkel hadde ett eller annet med seg, slik at om en får framhjulet oppå det en vil forbi, så var det bare å bykse fram, og legge vekten frampå, og vispe seg opp siste biten. Jeg har et crux i nabolaget der jeg kun kommer opp med lang sykkel.