40 års krise, en realitet?

Det er den samme jævla krisa hele tiden!

Ble førti i fjor, og hadde en liten krise gående en periode. Krisen ble utløst av at det på et tidspunkt gikk opp for meg at jeg ikke lenger skulle befinne meg i 30-årene, men i 40-årene. Er man i 30-årene er man ung og fremadstormende, er man i 40-årene er man etablert, har erfaring og kanskje funnet sin hylle her i livet. I et par tidligere jobber ble jeg løftet frem som "ung og fremadstormende", fikk tidlig mye ansvar og tilbakemeldinger på at folk var litt overrasket over hva jeg kunne levere "på tross av min unge alder". Jeg var kandidat til en ettertraktet lederjobb, hodejegeren som testet mine evner sa han aldri hadde opplevd maken til resultat på enkelte av testene, og jeg trodde at veien fremover lå åpen og at framtida så lys ut. Lederjobben gikk til en annen som var lovt jobben på forhånd, og resultatene fra hodejegerfirmaet betyr ikke noe lenger. Da jeg bikket 40 slo det meg at det å levere er noe som forventes av en på 40. Da har man jobbet noen år, og har erfaring. Man kjenner folk. Og det å stikke seg frem blir betydelig vanskeligere. Sammenlignet med andre på førti er man bare en i mengden. Nå kan jeg ikke bruke alder, nå handler det bare om fag og resultat. Det synes jeg fortsatt er trist, og det traff meg midt i trynet i perioden rundt 40-årsdagen i fjor. Førti suger.

Det er du som definerer hva du vil være. Fortsetter du med samme tankesett kommer 50 til å slå deg i bakhodet som en svingdør. Fokuser på det positive
Just saying...!

Krisen er over nå

Nei da. For oss kommer den tilbake 1.1.2018 ;-)

At folk jeg kjenner lett kaller dette for "krise" får stå for deres regning. For min del har det vært utelukkende positivt.

Nå ser jeg på det som en god dose ironi i "krise", du står selvfølgelig fritt til å tolke det bokstavelig. Den kan slå ut positivt og negativt, individuelt for hver enkelt noe denne tråden langt på vei beviser. Det er jo ikke to like svar her.

40 års krise ftw.

40-års-krise er ikke noe annet enn et begrep oppfunnet for å eldremobbe og stigmatisere, fra de som blir stressa av at folk ikke legger seg ned og dør når de når en viss alder.

J Ser på livet som en sammenhengende krise/lidelse så bruker bare 40 årsdagen som en unnskyldning for å kjøpe noe ekstra dumt.