Oldiser på instistusjon

Fatter er nå blitt så gammel at han ikke kan bo alene lenger og har flyttet på gamlehjem. han er nitti, passe våken i hodet men sliten i kroppen

Forsiktig sagt så mistrives gubben og sa noe om at det bare var gamle folk der, og at alle var demente.
Jeg bor 45min kjøring unna, har nesten plass til å innlosjere gubben i huset mitt. Hvis vi forskutterer arveoppgjøret kan jeg kjøpe hus med hybel for hospitant (som kan hjelpe gubben om morran og kvelden)

så, ærede forum, hva gjør man ?
foretar plikt besøk en sjelden gang og lar gubben visne hen
kjøper nytt hus
krangler med kjerringa og får gubben installert på loftet
besøker gubben hvor ofte ?

Det er vel ikke noe fasitsvar på dette, men jeg vet hva jeg ville gjort- nemlig innlosjert min far hjemme hos meg/oss(dersom det var ønskelig fra hans side såklart).

Hvis ikke hadde jeg reist på besøk så ofte jeg hadde tid. 90 år er respektabelt, men du vet dessverre ikke hvor lenge du har anledning til å stikke på besøk. Plutselig er det for sent.

Støtter amatøren, om den dagen kommer og jeg har muligheten innenfor rimelig rekkevide så vet jeg også hva jeg hadde gjort.

Viktigste element er også at livet ditt skal fungere. Gjør det ikke det vil du uansett bli en dårlig omsorgsperson for din far, og det vil han merke.

Ha det i bakhodet før du tar en avgjørelse, men kan du ha han hjemme - så for all del, det kan bli mange fine stunder på den måten, og hadde gjort det jeg kunne hadde jeg hatt den muligheten.

Jeg kan legge til at jeg snakker av erfaring her. Men Parkinsson er ikke forenelig med å ha en person boende hjemme som faller og slår seg helseløs 2-3 ganger om dagen. Og fremdeles mener han kan gå selv...

Alderdom er vanskelig, glem derfor ikke helt deg selv og din familie heller oppi det hele.