Hund som også kan være med på sykling?

Vi vurderer om vi skulle fått oss hund. Har lyst, men er samtidig litt engstelig for at det vil føre til at jeg får mindre tid til stisykling. Er det noen som har erfaring å dele rundt det å ha med hund på sykkeltur?

Riding with dogs: How one tiny terrier has logged 15,000 miles

https://cyclingtips.com/2017/10/riding-dogs-one-tiny-terrier-logged-15000-miles/

De fleste hunder med litt størrelse er godt egnet til å være med på sykkeltur. I båndtvangsperioden blir man jo litt amputert, da det ikke er trygt for verken hund eller eier å sykle sti i bånd. Det må også legges godt arbeid i grunndressuren, slik at du har kontroll over den når den er løs på stisykkelturer.

Forøvrig er snøresykling også en flott aktivitet, men da på grusveier, kjerreveier osv. For å få litt fres over det er korthåret vorsteh eller andre trekkhundblandinger morsomme hunder, men krever litt mer aktivitet enn en del andre raser.

Kan anbefale hund som sti kompis på det varmeste!
Har to stk vorstehre, trekkhund linjer ( les litt større)
Veldig sosiale, lettlærte, ivrige typer.

Vi trener inn "gå bak" tidlig, og bruker den kommandoen i båndtvangtida, og ellers om vi vil ha kontroll.
Snøresykling er for øvrig også greit moro, både på grus og (flyt)sti.

Våre to er som "møbler" inne, når de har fått turen sin. ( typ en time på sykkel/løse om dagen.

For øvrig vil jeg anbefale hunder fra trekkmiljø kontra "jakt miljøer/jaktprøve, høyt premierte. Sistnevnte synes jeg er mer stressa, stortgående, krever mer. (erfart)

Men tror du vil bli fornøyd med de fleste raser, en bekjent har type "veske hund" som raser etter på sti i Nordmarka

Lykke til!

Glenn

Hehe, kan jo shuttle ved å la hunden dra opp og gå løs på vei ned

Ser for meg at det blir veldig viktig med en hunderase som ikke stikker av dersom de går løs i perioden uten båndtvang. Dette er vel også opp til trening av hunden regner jeg med, men noen raser har vel et litt bedre utgangspunkt når det kommer til dette.

Ingen unger foreløpig, men det kan jo ikke utelukkes på sikt, og da hadde det jo vært fint om den taklet det på en sympatisk måte.
Skal sjekke ut vorstehen, den var ny for meg. Trodde først det var en skrivefeil.

Jeg har gjennom de siste 15 årene hatt ca 10 vorstehere fra trekklinjer (har hatt 2-3 samtidig, faderen har overtatt noen, og noen har vært lillesøsters sine som jeg har hatt innimellom).
Min erfaring er at det å generalisere raser til at noen går stort og noen går smått løs blir feil, da dette i aller høyeste grad er trenbart.

Vi har en tobeint tass på 9mnd, og det har gått finfint med våre 2 vorstehre.
Hvis du etterhvert får lyst til å konkurrere, kan du se på denne filmen og få inntrykk av farta https://www.youtube.com/watch?v=MBUE0Ri_DYA

Kanskje du like gjerne først som sist pugge dette.
Båndtvang betyr at hunden SKAL være i bånd.
Utenom den tiden hunden skal være i bånd, skal den være under din 100% kontroll.

Du får veldig lite gratis ved å velge rase når det kommer til å kunne gå løs. Det er da heller endel raser og type hund du med fordel bør unngå og det er de der jaktinstinktene er sterke. Være seg alt av husky og grønlandshunder, fugl og jakt inkludert Vorsteh som er nevnt her.

Blir det ikke litt begrensende å ikke kunne sykle med hunden i skogen mellom 1. april og 20. august?

Ser poenget ditt, men store deler av perioden mellom 1. april og 20. august er det for varmt til å sykle med en hund i skogen på en dyrevelferdsmessig god måte, men man kan få mange andre flotte turer med kløv og sekk eller med joggesko.

Som ufrivillig hundeeier i snart 10 år konstaterer jeg at ikke alle hunder kan sykles med og at hund tar tid(les fengsel).
Har i løpet av disse årene kommet opp med mange fine hundenavn.(desverre er det et annet navn innarbeidet på "vår" hund)
Ofte brukt:
"GÅ OG LEGG DEG"
"LEGGE SEG"
"HOLD KJEFT"
"KOM HER"
Ovennevnte som oftest i store bokstaver og med utropstegn gjerne når det passer minst.

Videre er etterpåklokskapsnavnene:
"Hvavardetjegtenktepå"
"Hvordumgårdetanåbli"
"Bevaremegvel"
"Atdetgåranåblisåmøkketepåsåkorttid"
Osv..

Så kommer navnet jeg skulle ønske var innarbeidet:
"Knips"
Et knips med fingrene for oppmerksomhet.
Klapp i hendene for aggressiv innkalling (alt Rop KNIPS!!!!)

Angående valg av hunderase er vel en korthåret sak å foretrekke, samt utendørs vaskeplass med varmt vann. (Og sandfang)

Mange gode poenger i tråden, bikkje er lik mer jobb, forpliktelser, sinna folk som ikke liker hunder i skogen mm....

Men samtidig masse moro, selskap, og bra om / når en får barn. Unger har godt av å vokse opp med dyr, godt selskap når de kommer fra skolen er det også.

Jeg shutler mye med bikkja, opp på grusvei i strikk etter bikkja, ned på sti med bikkja løs, luksus
Samme på toppturer på ski om vinteren, da slipper du forholde deg til lett lettere lettest rando utstyr, og kan labbe avgårde på moro ski for nedturen.

om du trener inn "gå bak" skikkelig, kan bikkja være med på tur løs i båndtvang perioden er min erfaring. Ikke fått kommentar på at den er løs selv når viltnemda har kjørt kontroller i oslomarka på båndtvang.
For øvrig riktig som det sies at du må ta hensyn til temp når du sykler, vi trekker ikke med bikkjene om det er 15 grader eller varmere, men jeg sykler så smått på sti, at går de løs bak opplever jeg ikke normal sommervarme som noe problem ( sykler ofte på morgenen / kvelden)

Vis hensyn, ha kustus på den firbeinte, så går det som regel bra

Har en Chinese crested powder puff, som DIGGER alt som har med sykling å gjøre.
Forholdsvis liten hund, men tåler fint 2-3 timers turer i skogen, på traktorveien, grusveien, stier, myr og så videre.

Meg og samboeren bor nesten helt for oss selv, med svigers som nærmeste nabo. De eier mye skog i nærheten, så det med å møte andre i skogen har vi ikke noe problemer med. Men om vi skulle være så (u)heldige å møte andre, kan jeg bare knipse så ligger hunden på hjul.
Jeg syns i hvert fall det er utrolig godt selskap i hund på slike turer.

Sorry. Båndtvang betyr båndTVANG, uansett hvor lydig bikkja er. Det er nettopp slik oppførsel som ødelegger for de som følger reglene

Veldig enig, og det er faktisk svært mange mennesker som er redd for hund, og ingen fremmede har noen anelse om andres kontroll over hunden. Man møter mye rart i en hverdag, og særlig folk uten hundeerfaring har det svært vanskelig med å vurdere hvordan en hund vil handle til dem, og av den grunn bør man opprettholde båndtvang 100% etter min mening.
Jeg kan dog være fleksibel å vise skjønn i grisgrente strøk.

Nå er vel båndtvangen til for å beskytte fugl og vilt, ikke mennesker.

Jeg har en blandingshund type liten, som er innkjøpt med formålet lekekompis til sykkel, ski og løping i naturen. Er på tredje dyret nå, og min erfaring er at nærmest alle hunder som har løpskapasiteten (hvilket er forbausende mange) fint kan trenes til å være med på stitur.

Båndtvangen får man velge selv i hvilken grad man tar hensyn til.

Ja, nå har vi vært gjennom mange gode poeng om båndtvang så da går jeg tilbake litt til råd om hund.

Dersom du skal ha en hund som du kan sykle med så MÅ det være en hund du ser for deg at du kan bryte båndtvangen med (jepp bare fyr løs folkens). En hund du kan gjøre det med bør være av en rase som er lett å dressere og ha lite jaktinstinkt, være lite aggressiv ovenfor andre hunder og du må tenker over hvor du syler. Og i og med at den stihund skal løpe mye så bør det være en hund som er lett i kroppen. Mange raser er avlet av idioter som har tatt frem tunge kolosser som ikke har mange gode år som stihund.

Vi har en jaktlabrador som haker av de fleste av kriteriene. Lett å dressere, gjør hva som helst for en bit gulrot. Lite interessert i andre hanhunder (litt for interessert i tisper). Har NULL jaktinsitinkt. Han henter ting, men jager ikke. Største utfordringen er at labradorer er VELDIG glade hunder og at han kan være litt for glad når vi møter folk. Men der jeg sykler er det svært lite folk. Dersom din eneste mulighet til å sykle er blant masse folk og kanskje i helger så tenker jeg jo at hund er et problem. Et annet "problem" er at han er så sinnsykt glad i sykkeltur at han blir over seg når vi møter andre syklister. Så der har det vært noen uheldige situasjoner der han løper bort til syklister vi møter for å hilse. Det er dog kun når vi står i ro, når vi er i bevegelse vil han bare løpe og stopper ikke for noe.

jeg sykler nok mye mer fordi at vi har hund, den må jo luftes og da er det aldri et alternativ at vi ikke skal ut.

Om du ikke er motstander av setetaske kan en chivvavvvva akkurat presses inn. Vi har en Engelsk Springer Spaniel som engelskmennene har brukt noen generasjoner på å lære å ikke stikke av (innenfor haglehold står det i instruksjonsboken) og det virker. Vår utgave sniker seg ut av syne så snart jeg tar på meg noe som ligner sykkel eller langrennsutstyr (men løpeutstyr liker den). Men når vi først har kommet av gårde er det helt ok. Det blir likevel litt mer surr og lite effektiv trening med hund, men kos er det ;-)

Båndtvangen kan man selvsagt velge hva man forholder seg til med de konsekvenser det kan føre til, men det er nå en regel å følge. Man kan jo velge å kjøre for fort også.

Uansett, hovedproblemet jeg opplever med løs hund - når det ikke er båndtvang - er andre hunder som ikke er tilsvarende dresserte, og i tillegg løse. Min hund har jeg full kustus på, men det hjelper ikke dersom det kommer en annen en som ikke er det - og det forventer ikke jeg å møte i perioden med båndtvang. Det skaper kjipe situasjoner uansett, både mellom hund-hund og ikke minst mellom eier-eier. Jeg stikker ikke finga inn mellom to hunder i kamp, uansett. Been there, done that - sydd og frisk igjen.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har satt på plass en rekke mennesker som med løs hund i båndtvangperioden der hunden har "angrepet" meg. Nå er jeg vandt med hund, så jeg er ikke redd og håndterer situasjonen, og jeg velger å ta for meg eier og ikke hund - det er tross alt der problemet ligger. Men jeg skulle gjerne vært alle episodene foruten.

Uansett, ser det nevnes jaktlabb over her. Støtter den så absolutt. Lettdressert, arbeidsvillig og ofte passe selvstendig.

Jaktspringer (engelsk working) er også kandidat. Hadde det i mange år med gode erfaringer.

Krav til hunden må være slik:
- "av og på"- knapp. Løper og er ivrig på tur, sover og er rolig i hus
- bjeffer lite/ingenting. Lager minst mulig lyd/piping
- lettstelt pels
- tåle kulde (ofte i motsetning til kravet om lettstelt pels)
- ikke aggressiv overfor andre hunder (tispe med andre ord)
- må tåle løpeturer/sykkelturer/skiturer over flere mil
- god dyrehelse, slippe å løpe ned veterinæren

Hvilken rase hender vi opp med da?

Det er vel også noen krav til eier som trumfer valg av hund:
> En omgjengelig person som ikke oppfører seg som en idiot i møte med andre på to eller fire
> De som skriker "HOLD HØYRE PAPPSKALLE" til småunger langs veien bør ikke ha hund heller
> En som har tid til tur, stell, trening med den osv i hverdagen (ikke HAN som jakter en gang i året og ellers lar kona slite med setterne)
> En som alltid plukker opp hundedritt og kaster det på rett sted
> osv

Det var en god oppsummering.

Jeg glemte å nevne det, men vår neste hund blir nok en tispe. Da fordi at jeg er lei av hanhund som vandrer hvileløst omkring med blåpung.

Når det gjelder aggressivitet så har jeg dog vært borti historier om at når det smeller mellom tisper så smeller det ordentlig. De gangene min hannhund har vært borti andre hannhunder så blir det egentlig mye brumming og i verste fall noen labber i lufta, men de fleste hundene jeg møter i marka er jo egentlig ganske feige og vil jo egentlig ikke slåss. Når det skjer et møte mellom to løse hannhunder så tar jeg frem alfa/sølvgorilla genene og drar noen primalbrøl. Det fører som regel til at de enten setter seg rett ned litt fortumlet og ser på hverandre (hva er det som feiler han der??) eller at den ene stikker og min går og gjemmer seg under en busk.

Pelsen er også viktig. Jaktlabben vår har en nydelig blank pels som samler veldig lite møkk og tørker på et blunk. På de sureste toppturene (på ski) blir det kanskje litt for lite pels til å være særlig i ro.

Av/På knapp ha vår jaktlabb absolutt. Slutter aldri å fascinere meg hvordan en hund jeg aldri har klart å slite ut, gladelig kan sove 22 timer i døgnet. Pga, jevn tilførsel av barn har han egentlig ikke vært mye hjemme alene, men uansett om vi er hjemme så sover han helst hele dagen.

Når det gjelder bjeffing og lyd så ble han dessverre påvirket av min mors hund for noen år tilbake og sliter nå litt med noen boff når det kommer folk. Igjen er det gleden som får det til å koke over, men han lærer fort og springer nå rett i buret straks det er snakk om at det kommer noen. Springer in i buret og boffer derifra. Så lærer fort, men kun delvis...

Poenget med tisper er at de aldri blir ferdige om det først skjer noe. Jeg har hatt to på samme tid tidligere, og det var et sant helvete perioder av året - og jeg endte opp med å beholde kun en.

Det finnes alfaer av tisper også, og de kan være vel så ille som hannhunder. Ingen garanti der.

Men dette gjelder jo tisper som bor sammen, da kan få de problemene, tisper som møtes tilfeldig vil "aldri" barke i hop på den måten.

Er i tenkeboksen på hund igjen selv, og vil jo egentlig ha Irsk Ulvehund igjen, men får se.

Da kan du kanskje forkle den som reinsdyr sånn at ikke folk blir redde?

Det var en god idè Men det er da ingen som blir skremt av en Irsk Ulvehund

Vi har to korthårede vorstehr og de er utmerkede turkompiser!

Selvfølgelig tungvindt i båndtvangperioden. Tar som regel en sykkeltur med begge på 10-15 km i bånd (med badepause), og tur på egenhånd etterpå.
Kan anbefales som hunderase, men krever mye trim.

Jeg møtte en gang en som hadde en Fox Terrier som stihund. Den satt på en planke på bagasjebrettet når det gikk fort på grus, og hoppet ned og løp selv på sti. Jeg fikk demonstrert hvordan den hoppet opp på bagasjen på kommando.

Imponerende tass, og fikk meg til å tenke på en mindre hund om jeg skal ha en ny noen gang.

LarsB

Forresten;
Har ikke Mikkel Soya Bølstad en liten tass i kurv på styret?

LarsB

Det er vel ingen lover her i landet det er valgfritt å følge.