Etter stor interesse og mange spørsmål, velger jeg å lage en egen tråd for utveksling av erfaringer med
BMC Roadmachine - som en avlegger av tråden
Beste allsidige landeveissykler?
Sykkelen er satt opp med komponenter etter eget valg rett fra forhandler.Åpner tråden med å fortelle om hvorfor jeg ville ha en sykkelen av denne typen, hvorfor jeg valgte nettopp Roadmachine, hvilke erfaringer jeg har gjort meg så langt - og hva jeg savner.
Håper andre bidrar med sine erfaringer - og alle kommentarer og spørsmål er selvsagt velkommen.
Hvorfor en slik sykkel?Utgangspunktet var at jeg ønsket én sykkel som kunne erstatte både landeveissykkel Giant TCR og eventyr/grussykkel GT Grade - begge i karbon/Ultegra.
Tiltenkt bruksområde var alt fra daglig pendling og raske turer på landeveien og i Marka, til klubbsykling og ritt.
Jeg ville ha en sykkel med
- god dekklaring for brede landeveisdekk, smale grusdekk, krossdekk og piggdekk;
- skivebremser, for bruk i all slags vær og potensielt hele året;
- nye standarder for akslinger (12mm gjennomgående) og bremsefester (flatmount).
AlternativerDet var tidlig klart at aktuelle sykler var trekløveret BMC Roadmachine, Canyon Endurace og Focus Paralane. I ettertid har Cannondale Synapse 2018 kommet til. Jeg vurderte den ikke selv, men tar den med her til nytte for dem som er i tenkeboksen nå

I mangel av mulighet til å prøve noen av syklene utenom Roadmachine, ble sammenlikningen en papirøvelse basert på geometri. For dem som ikke leser slikt flytende, kan jeg anbefale Landeveis
geometriske vekkelse. Understreker at alle mine betraktninger må tas med en klype salt ettersom jeg faktisk ikke har prøvd noen av de andre syklene!
Alle mål hentet fra størrelse 54/M og oppgitt i mm.AgressivitetDet var umiddelbart klart at Roadmachine kunne tilby den mest aggressive sittestillingen av trekløveret, med lavest stack (lav front) og lengst reach (mer utstrakt sittestilling).
Forholdstallet mellom stack og reach (
stack to reach ratio) gir en enkel indikasjon på aggressivitet. En rittsykkel har gjerne forholdstall på rundt 1,4 mens en komfortracer gjerne har over 1,5.
Som sammenstillingen viser, er forholdstallet 1,45 for Roadmachine, 1,51 for Canyon Endurace og 1,55 for Focus Paralane. Nye Synapse plasserer seg mellom Roadmachine og Endurace.Til sammenligning har rittsykkelen BMC Teammachine SLR Disc et forholdstall på 1,42 og Canyon Ultimate Disc 1,45 - altså det samme som Roadmachine.
Høyeste tall for setevinkel bekrefter også at Roadmachine har den mest aggressive og fremoverlente posisjonen.
Samtidig har Roadmachine såkalt
dual stack for å skifte mellom mer aggressivt og mer avslappet sittestilling, noe som reduserer behovet for spacers/avstandsringer - tallene oppgitt i parantes i sammenstillingen over er for high stack.
Stabilitet versus kjapphet i styringKorteste kjedestag indikerer at Roadmachine vil utmerke seg med en livlig følelse og gode svingeegenskaper.
Jeg vil tro at kortere kjedestag kompenserer for slakkere styrerørsvinkel enn Endurace, men i lys av Roadmachines lengre akselavstand, utelukker jeg ikke at Endurace muligens er hakket kjappere i styringen, mens Roadmachine er hakket mer stabil.
***
Samlet fremstår Roadmachine rent geometrisk som en livlig sykkel som ved ønske kan settes opp med aggressiv sittestilling, men akselavstanden gir samtidig betydelig større stabilitet enn en rittsykkel.
Endurace fremstår som mindre aggressiv og gir dermed en mer oppreist sittestilling, men har med sin litt kortere akselavstand altså muligens hakket kjappere styring (?).
Paralane falt fra i min vurdering siden den fremstår som mer avslappet på alle vis, med vekt på stabilitet og komfort, og med en oppreist sittestilling. Høyeste krankdropp (laveste krank) vitner også om at stabilitet er prioritert. Kombinert med gruppens beste dekklaring, burde den være godt egnet på røft underlag. Jeg tror den er en utmerket sykkel, og jeg kunne ha endt opp med den, men jeg kom frem til at den var ikke akkurat det jeg var ute etter.
Nye Synapse var ikke lansert da jeg var dypest inne i grubleriene, men i ettertid ser jeg at den plasserer seg et sted mellom Roadmachine og Endurace hva gjelder aggressivitet i sittestilling, men med lang akselavstand for økt stabilitet.
Andre forholdDekklaring var viktig for meg, og her kom Roadmachine dårligst ut. Samtidig ble det klart for meg at ettersom jeg ville ha sykkelen satt opp for rask landeveiskjøring, ville jeg neppe gå bredere enn 30mm. I ettertid så jeg at Roadmachine uten problemer tar 32mm+, noe som åpner for både smale krossdekk og smale piggdekk. Se bilder av dekklaring med 30mm dekk
her.
Jeg ville ha gode vibrasjonsdempende egenskaper i ramme og gaffel, men var skeptisk til demping primært med fleksende setepinne, som på Endurace, av frykt for ubalanse i demping foran og bak.
Og selv om jeg rent estetisk misliker permanent festede, heldekkende skjermer, ønsket jeg å ha muligheten.
Og til slutt - jeg falt for Roadmachines elegante design, med hint om aero-egenskaper.
Oppi det hele leste jeg også en mengde tester, som bekreftet at særlig Roadmachine og Endurace var noe utenom det vanlige. Det er artig at sykkelpressen viser til sportsbiler i sin begeistring. Landevei kåret Endurace til vinner av
gruppetest under tittelen
Skogsporschen mens Gran Fondo kåret Roadmachine til vinner av
sin gruppetest med beskrivelsen
aesthetically like a Ferrari, surefooted as a Jeep, and with the performance of a muscle car 
Jeg merket meg også at Bikeradar ble kåret til
årets landeveissykkel med skivebremser av Cycling Weekly.
Til sist var det inspirerende å se
BMC-ingeniørenes presentasjon av sykkelen, særlig hva gjelder stivhet versus vibrasjonsdemping.
AnskaffelsenJeg hadde altså i grunnen bestemt meg for Roadmachine allerede før jeg oppsøkte Unaas' showroom i Oslo. Da ble det også klart alle fordelene som følger med å kjøpe av lokal forhandler fremfor netthandel:
- Jeg fikk et godt tilbud.
- Jeg valgte en modell etter farge og pris (Roadmachine 02 105) som basis. Sykkelen ble satt opp av Unaas med komponenter etter mitt eget ønske. Originalt hjulsett ble erstattet av lette Unaas-hjul mot mellomlegg og 105-gruppen solgte jeg og erstattet med Ultegra. Styre og sete ble også oppgradert. Jeg har lagt ut en oversikt over komponenter
her.
- Unaas står klar til å hjelpe ved alle fremtidige tekniske utfordringer som måtte oppstå.
ErfaringerJeg pendler 3-4 mil daglig. I begeistring over ny sykkel har jeg de siste ukene utvidet ruten betraktelig - på landevei og på grus.
På landeveien opplever jeg at Roadmachine i mitt oppsett ikke står langt tilbake for min tidligere Giant TCR med Dura Ace-hjul. Den kan ikke være fullt like kjapp i styringen og like spenstig i klatringene som den rendyrkede rittsykkelen, men jeg opplever den som responsiv, kjapp og inspirerende lett på foten, også i klatringer.
Den store forskjellen merker jeg nedover bratte, svingete bakker. Roadmachine oppleves bunn solid og stabil, noe jeg antar skyldes kombinasjonen av stabilitet i ramme, tryggheten som skivebremser gir og den udefinerbare følelsen av soliditet som (jeg innbiller meg) gjennomgående akslinger gir. Jeg tar meg selv i å søke stadig lengre opp i høyden bare for å kunne nyte nedstigningen. På det viset er Roadmachine den mest motiverende sykkelen jeg har hatt.
Det er blitt mange og raske turer på blanding av landevei og grus.Den største overraskelsen kom likevel på grus. Etter å ha duret rundt i Marka på det stabile godstoget GT Grade med 35mm dekk, var jeg forberedt på en redusert opplevelse på landeveissykkel med 30mm dekk, om enn satt opp slangeløst. Stor var min glede da den spenstige Roadmachine taklet grus med høy selvtillit. Ikke bare var den solid og trygt plantet både oppover og nedover, den hadde en grad av vibrasjonsdemping jeg ikke hadde ventet. Med godt trykk i dekkene, var det merkbare tilbakemeldinger fra underlaget, men vibrasjonene ble effektivt dempet og fremsto som informasjon om underlaget mer enn forstyrrende og slitsom risting. Godt hjulpet av Syntace karbonstyre, opplever jeg en god balanse i vibrasjonsdemping foran og bak.
I min iver havnet jeg selvfølgelig - i høy fart - i samme uventede dump som i sin tid slo små bulker i de ellers utmerkede Grail-felgene, som siden måtte til hjulretting. Unaas-hjulene trillet ufortrødent videre, ute en skramme, og sykkelen var like stabil.
Det er selvsagt også artig med alle spørsmålene man får fra medsyklister i Marka, fra de tradisjonelle "Hva i all verden er det for en sykkel?" til de velvitende "Å, du har cyclocross!" og de mer opplyste "Å, du har grusracer!". Svaret er uansett - nei, det er en landeveissykkel

Er også glad for at den så langt (bank i bordet!) er fullstendig stillegående, uten tegn til knirking fra krank eller ramme, og ingen subbing eller ulyder fra skivene.
Har ennå ikke realisert lenge utsatte planer om klubbsykling og turritt. Har stor tro på at den vil fungere utmerket. Det er bare å komme i gang, men jeg trives akkurat for godt med hverdagssykling...
Hva jeg savnerHva skulle jeg ønske var annerledes?
Vel, første punkt er større dekklaring. Av det jeg allerede har skrevet, er det klart at Roadmachine ikke er en grusracer - noe BMC er nøye med å understreke. BMC har varslet at sykkelen vil bli brukt av profflaget - og var satt opp for Tour de Suisse, men UCI kom i veien

Like fullt, skulle jeg ønske meg at det var 2-3mm ekstra dekklaring, i tråd med trenden mot stadig bredere dekk, også på landeveien.
Andre punkt gjelder også grovere sykling. På mange eventyrsykler, som GT Grade, er kjedestaget noe senket for å unngå at kjedet slår mot rammen. Noen mm senket kjedestag ville også være hjelpsomt på en sykkel som ber om å bli kjørt hardt, som Roadmachine. Jeg har satt den opp med semikompakt krank 52/36, noe som hever kjeden, men jeg ser at kjedet avsetter noe smøring på kjedestaget. Det følger med solid beskyttelse, så ingen fare, og nøyaktig det samme skjer nok med de andre syklene i klassen, men altså...

Tredje punkt er noe så prosaisk som de skjulte festene for skjermer. Jeg er glad for at de er der - og at de er skjult! - men har ennå ikke skjønt hvordan man skal feste skjermen i det vesle festet
under gaffelen. Vet at BMC anbefaler Curana C-Lite, men men de må vitterlig festet med tradisjonelle fester foran eller bak gaffelen. Men kanskje ligger løsningen i esken med de obligatoriske småtingene, som refleks, som jeg ennå ikke har åpnet. Hører gjerne hva andre har fått til

Alle mine innvendinger gjelder altså småting, noe som bekrefter at jeg er godt fornøyd med alt det essensielle.