Treng tips for å komme igang med stisykling

Hei,
Snart førti og har fått for meg at eg skal begynne med stisykling. Har før sykla ein del på grus, skogsbilveiar og litt landevei men holdt meg unna stiane.

Så langt har eg fått 15 korte turar på den nyinnkjøpte stisykkelen. Bur i Oslo og har prøvd meg på stiar som Vettakollen, Senioren, Høgåsen (Sørkedalen versjonen), Merraskallen, men holdt meg mest i området rett sør for Wyllerløypa. Problemet er at det til tider blir VELDIG mykje gåing og utfeiging, og eg har vanskar med å sjå for meg at eg nokongong vil bli så flink at eg kan nyte stiane nevnt over uten å måtte gå av sykkelen til stadigheit. Er blitt litt tøffare i hodet i løpet av dei 15 turane og innsett at overraskande ofte går det bra å berre rulle på. Litt fart inn mot hindringane hjelp, velge rette linjer over smågrufs istadenfor å prøve å svinge omstendelig utenom, og å holde meg unna bremsene til det røffe er over. Men det går berre til eit visst punkt uten meir ferdigheiter enn det eg har, og eg føler det punktet er nådd. Feks er det ikkje lurt å berre rulle ut for steinete kantar over ein viss størrelse. Har tatt ein tur over styret med landing i steinura etter at forhjulet satte seg fast. Det gjekk ganske bra, men er ikkje sikkert det går like bra neste gang.

Hvis eg nokongong skal få til det her, tenker eg at det kreves systematisk jobbing med teknikk og øving. På lettare stiar bortover og slakt nedover føler eg at eg til tider gjer ting riktig. Når det er litt plass mellom utfordringane klarer eg å planlegge og utføre feks å ta vekta av forhjulet inn mot ein hindring eller pumpe sykkelen og få den lett i det eg passerer over steinete områder, ta fart inn mot hindringar og "gå for det" og generelt ha god posisjon på sykkelen med vekta på pedalane og knekk i kne og armar. Men når det går mykje nedover og hindringane kjem tett så stivnar eg, og slit med å bevege meg på sykkelen. Tenker at eg må sykle mykje lett sti og innprente timing og kordinasjon på dei gode bevegelsane istadenfor å presse vanskelighetsgraden for mykje, men slit med å finne stiar som er lette nok. Forslag til enkle stiar i nordmarka med mykje flyt eg kan øve på?

Ellers så manglar eg nok mykje grunnleggande ferdigheiter i sykkelhåndering. Slikt som ungane lærer seg den første hausten i sykkelklubb. Manual, dra på bakhjulet, bunny hop, hoppe og droppe. Har lyst å finne ein plass å øve på å køyre utfor gradvis større kantar. Tenker målet er å kunne mestre både å rulle utfor kantar med god fart og å rulle meir forsiktig utfor med løfta forhjul. Finnes det nokon plass i osloområdet der det er ramper av varierande størrelse som eg kan trene på å droppe ut av? Gjerne med nedoverlanding i mjuk skogbotn ;-)? Så langt har eg prøvd meg i den lokale barneskulegarden. Fungerer det, men blir stort sett flate landingar som ikkje er så relevant for det ein finn ute på stiane.

Så her står eg med nyinnkjøpt endurosykkel, knebeskyttarar, albuebeskyttarar, sweethjelm, sekk med ryggplate, stibunad og Huck Norris i dekka, men det hjelp liksom ikkje når eg manglar ferdigheitene og motet som skal til får å sleppe meg utfor.... Hjelp!!

Det er flere som har gjort den reisen der.

Kanskje du skal ta deg en t-banetur til Østmarka. Litt snillere terreng der har jeg følelsen av. Trulsen og en del stier rundt Skullerudåsen er greie å starte med. Ta deg en helg i Trysil.

Det som gjelder er å bruke noen timer på stisykkelsetet.

Jeg følte meg som deg, ganske lenge. For min del var det to ting som gjorde susen. Jeg er fortsatt langt fra rask eller god teknisk, men jeg kommer meg frem.

1. Mye sykling i lett terreng, Grønliåsen og Brannfjell.
2. PT-timer med Aslak Mørstad. Fikk utrolig mange aha-opplevelser. Man kan få noe av dette av å sykle fellesturer også, men ikke like systematisk.

Når det gjelder hopp og dropp er det ofte muligheter på en del skoleområder.

Sykle med noen som er bedre enn deg, kopier deres linjer.

Bedre fysisk form hjelper også all den tid iallfall jeg gjør dumme feil når jeg er sliten.

Noen er ubevisst kompetente, enten fordi de har kjørt mye eller de har lett for å ta nye ting, som ungdom og barn.

Meld deg på et kurs en helg eller et par kvelder. Det koster noen tusen, men det er gøy og lærerikt.
Varm opp med å se på noen av Terrengskole videoene her på siden og Global Mountain Bike Network sine på Youtube: https://www.youtube.com/channel/UC_A--fhX5gea0i4UtpD99Gg

Fortsett å sykle på egenhånd, men velg lette løyper. Se også om det finnes noen gjenger eller sykkel klubber i nærheten som sykler sammen og bli med dem. I slike grupper er det ofte personer som er kjent på stiene og vet hvor det er egnet for sykling. Sjelden de velger å kjøre knot-sti og du kan ligge bak å se hva de andre gjør.

Anbefaler kurs/opplæring, så slipper man å få uvaner.

Angående trilling så er det endel av skolen. Ofte er det umulig å sykle over hindringene og for å nå de fineste stedene må man gå litt.

For å ta det første først: du kjører med "lite" luft (typisk lavt til midten av 20-tallet PSI)?



Når jeg leser dette tenker jeg at du prøver for hardt. Som du jo er inne på fungerer ikke den veldig "jobbe seg over" enkelthindringene-teknikken når de kommer tett eller fort. Du må la sykkelen gjøre mer av jobben, så bli kjent med hvordan den oppfører seg i møte med hindringer. Når det ikke er snakk om crux, men hindringer og steinete områder som du skriver, så er det jeg gjør i stor grad bare å flytte tyngden bakover og framover, og tråkker meg over - både fort, medium og sakte, flatt og bratt oppover. Nedover er det i hovedsak rett posisjon på sykkelen (dvs. gjerne litt bak, med setet senket) og se langt frem, velge linje og point & shoot.
Jeg synes denne gode, gamle videoen med Landevei-redaktør Henrik Alpers og Terrengsykkel-redaktør Øyvind Aas viser godt hvordan du bare skal kjøre på jevnt som om du er på landeveien , men jobbe med vektforskyving, balanse og tråkk. Merk at alt ser mye flatere og lettere ut på videoen enn i virkeligheten, flere av disse partiene er ganske så vriene:
https://vimeo.com/28003461



Østmarka er nevnt, det er helt klart mer enkle stier å finne med flyt der. Men det høres ut som Sørkedalen er nærme deg? Da ville jeg prøvd vest for Bogstadvannet (Fossum-Østernvannet og videre):
http://mtbmap.no/#14/59.9695/10.6005

Jeg er også ny på stisykkel etter fylte førti.

Enig med anonymous22, virker som du prøver for hardt. Du trenger timer på sykkelen i skauen/sti. 15 turer er ingenting, og at du har merket progresjon så kjapt er bra.
Å sykle med noen som er jevngode med deg, eller aller helst bedre, er en stor fordel. Du kan se hvordan de løser syklinga, og de/du kan pushe deg mye mer, og hjelpe deg å se ting annerledes. En gang var vi på besøk hos en kompis, og vi gikk og syklet "dems" stier. En plass syklet vi rett opp, mens de bare måpte. Ikke fordi vi var flinkere, men de hadde sett seg ut sin måte. Så kom vi med "friske" øyne, og vurderte det helt annerledes, og forstod ikke problemet de hadde. Når jeg bodde i Norge, og syklet med tre-fire kompiser som alle var ca like flinke, så var det påfallende at vi ofte valgte helt forskjellig linje på samme sti.
Jeg har også syklet mye alene, men da tenker jeg mer konsekvens. Blir jeg liggende i røysa her, hvem finner meg, når? Jeg pusher grensene når jeg er alene og sykler, men pusher dem mye mer om jeg er sammen med noen.
Så er jeg i samme båt som deg, klarer ikke skikkelig wheelie eller manual, og hater det. Nå er jeg heldig som har to gutter i rette alder, så jeg går og lekesykler med dem, og prøver å lære meg wheelie, og senere er målet manuals.
Så har du en av mange artige karer på Youtube, som kaller kanalen sin Skilss with Phil, Phil Kmetz. Han har noen ok videoer om "dusteting" du kan øve på eller leke deg med på en parkeringsplass etc, som kan forbedre håndtering av sykkelen. Sykle over en stein, eller fortauskant, løft framhjul og bakhjul over, prøve å steile over, hoppe over etc. Alt sånn hjelper.
Lykke til uansett.
Å

Selv om folk her sier at du skal sykle med noen som er bedre enn deg, ikke ta med deg Brandon Semenuk på tur ...

Noen som er litt bedre enn deg er det beste turfølget. Følg med på forumet; Sti. Der annonseres det av og til turer med lav terskel.

Skills with Phil er heller ikke dumt. Jeg har lært en del morsomme ting av hans kurs. Det aller beste er er et kurs hos Letth eller lignende (det er verdt hver krone) ...

Jeg tror du prøver å gape for høyt for tidlig. Området ditt har krevende terreng, og kan ta litt motivasjon. Start fra Sognsvann og sykle E6 til Ullevålseter. Den er merket på Mtbmap.no. Evt ta turen til Langsetløkka på Kjelsås - der er det mye tilrettelagt. Østmarka har en del gode stier med snillere røtter og topografi.

Det Kristian skreiv: Å kjøre ned fra Vettakollen er nok ikke helt nybegynnermateriale. Da ender du opp sånn som nå, du mister motivasjonen og selvtilliten.

Finn deg noen flytstier og trapp gradvis opp i vanskelighetsgrad. Det trenger ikke være lange stykkene med sti, men finn noe passe vanskelig og kjør det mange ganger til du behersker det. Vanskelige partier fortjener inntil tre forsøk før du kjører videre - iallfall hvis du er i selskap med andre. Klarer du det ikke uten fotisett i løpet av tre forsøk, er det bedre å prøve igjen en annen gang med friske bein og ny gøts. Gradvis vil du oppleve at det som i begynnelsen var store utfordringer, går på første forsøk og oppleves som lett etterhvert.

Et godt tips til fine flytstier er å begynne ved Sognsvann, sykle mot vest over bekken som renner fra Sognsvann og forbi småbruket som heter Løkka. Etter et par hundre meter nedover på grusveien, tar du av til høyre. Etter en kort stigning holder du til venstre, her finner du fine, snille stier som faller slakt nedover til dumpa like vest for Rikshospitalet. Gaustadbekkdalen heter det her. Kan sykles både opp og ned gjentatte ganger uten å bli kjedelig, ingen spesielt vanskelige partier.

Henger meg på siste taler. Strekk strikken gradvis. Dersom du går for langt utenfor komfortsonen, lærer du ingen ting og bare mister motet.

Dette er knall. Selv etter fryktelig mange år gleder jeg meg over tilsynelatende enkle øvelser som jeg kan ta med ut i skogen.

Stisykling er faktisk ikke enkelt, det er ganske utfordrende.
Man kan tildels kjøpe seg utstyr, men han oppå må ha hodet og ferdighetene.

Takk for alle tips om kvar det er bra å sykle. Østmarka fristar, ser det er mykje blått med "anbefalt highlight" på MTBmap der og det er den vanskegraden stemmer bra med dei stiane eg hittil føler eg har fått mest igjen får å sykle. Men vil ta litt tid å komme seg dit. To små barn og eit rekkehus som skal totalrenoverast så noko meir enn 1,5-2 t med egotid er vanskelig å få til, og da et T-bane turen ganske kraftig av sykkeltida. Men skal holde det i bakhodet til ein dag eg får muligheit til ein lengre tur.

Fossum ser også bra ut på kartet og er ganske kjapt å komme seg til. Skal definitivt prøve meg meir rundt der.

Var ein tur innom Trysil i sommar. Skikkelig boost for sjølvtilliten å sykle stiar som er konstruert for vere passe vanskelig å sykle. Koste meg på Red Mist og Magic Moose. French Mustache vart til tider vel heftig. Og 4 og 6-åringen køyrde runde etter runde etter runde på Happy Rabbit/Green Fox. Ut frå det eg har sett ved å gå tur i området bør det i tillegg vere milevis med flytsti i dei skogane der også utanfor anlegget. Vil definitivt tilbake dit.

Prøvde meg på E6 frå Ullevållseter på veg til jobb i dag. Det gjekk ganske bra. Måtte selvfølgelig gå av her og der og til tider tilbake å prøve på nytt, men følte det var passe mengde utfordringar. Mykje betre for meg enn Vettakollen og Senioren. Uvant med så brei sti. Vart til tider satt ut av alle valgmuligheitene så vart ein del stopping, tenke ut ein plan, gå litt tilbake og så komme inn på nytt:-) Ser ut til å vere mykje i området aust for Sognsvann/Åklungen med passe vanskelighetsgrad, og det kan lett kombinerast med transportsykling.



Bortover/oppover: Når det blir litt størrelse på hindringane føler eg at eg mister mykje fart når eg står midt på sykkelen og "passivt kolliderert" inn i dei. Mykje av framgangen eg har hatt til no går på å berre tråkke på og stole på at sykkelen tar støyten, men føler det er litt blindspor. Mulig eg tenker for komplisert men tenker at det er bra å vere aktiv på sykkelen sjølv når det egentlig ikkje trengs for "å øve det inn" slik at ein kan ta det fram igjen når det blir så vanskelig at det blir nødvendig for å komme fram? Når utfordringane kjem tett så blir det fort berre den første hindringa (rot/kant) som ein klarer å gjere noko aktivt på, men da har ein ihvertfall beholdt farta litt lenger inn i det vanskelige partiet?

Bør nok komme meg på eit kurs så før eg lagar for mykje rare vanar og eigne vrangforestililngar om korleis ting skal gjerast. Har meldt meg på kurs med skiforeningen i september. Og så fristar veldig med ein 6-vekers hos letth.no til neste år.

Når eg går i stivne modus er det typisk at tenker eg at "no må eg løfte forhjulet opp den kanten" men så rikkar det seg ikkje frå bakken eller feilbereknar og eg ender opp med å kræsje forhjulet inn i kanten og miste all fart. Nedover: Eller eg tenker at her må forhjulet opp før eg køyrer utfor den kanten, men så ligg det like forbanna på bakken og forhjulet går rett ned i grufset nedanfor kanten og sett seg nok fast til at eg kjenner bakparten blir lett. Har berre gått over styret ein gong, men likar ikkje den følelsen. Den følesen endar gjerne med at eg fortsetter stiv som ein stokk med begge bremsehendelane inne (ja forbremsen også...) og då kan det gå ganske ille hvis eg ikkje klarer å stoppe før neste kant....

Øve inn sirkustriksa på sikker grunn til eg kan bruke dei der det trengs, få inn riktige refleksar til bruk når det ikkje går etter planen, leite etter lette stiar der det ikkje er nødvendig å gå av så ofte, men gå av når det trengs med heva hode :-)

Ja, det er bra å være aktiv på sykkelen. Jeg vil si det handler mye om vektforskyvning. Du skal ikke løfte forhjulet med armene (det funker til nød over en enkelthindring), du skal lene deg bakover og tråkke til litt ekstra på pedalen for å løfte - dra sykkelen ørlite på bakhjulet. Og når forhjulet er oppe flytter du deg (og vekten) fram til forhjulet og da følger det uvektede bakhjulet lett over. Dette kan du øve på opp på fortauskanter. Øve på å få sykkelen på bakhjulet uten å rykke i styret kan du øve på hvor somt helst. Du trenger ikke sykle lenge på bakhjulet, bare lære deg å få opp forhjulet på denne måten. Og i terrenget over småknot trengs ikke hjulet løftes, men nok vektforskyvning til at forhjulet treffer hindringen med lite vekt og enkelt glir over. En video: https://www.youtube.com/watch?v=x3tFgQm0l5I

Mitt tips tror jeg er enkelt: Tenk mindre og sykle mer.

Du er ute etter gleden og følelsen til å begynne med, ikke teknikken.
Den kommer mye lettere om du har det moro.

I skogen rett bak Bogstad gård har du vel noen meter med fin enkel sti. Sykle i området på kryss og tvers og bare kos deg på sykkelen. Ta av litt av utstyret og la kroppen få bevege seg litt mer fritt. Hopp og sprett, sving og ha det gøy. Ikke kikk på mtbmap, strava etc. men bare følg med på hva som er rundt deg og sykle der du tror det går fremfor å følge en sti merket av på et kart.

Og: Få rompa opp fra setet. Det hjelper veldig på følelsen når du sykler og kroppen havner oftere på rett sted av seg selv. Må du tenke hele tiden er du alltid på etterskudd.

Kurs kan du ta når du har overskudd.

Anbefaler kurs hos letth.no jeg da. Aslak er en veldig hyggelig kursleder også. Jeg var på enduro-kurs der, men det er mer for viderekomne, det vanlige sti-kurset hadde nok vært det beste for deg!

Ikke at man mååå kurses, men det er både sosialt, hyggelig, og sparer deg for mange feilspor. Like greit å ta det litt tidlig i sykkel-karriæren, så lærer du også å øve på riktig måte for deg selv de neste årene. Det er jo ekstra bra når det går over 6 uker, det er grenser for hva man kan absorbere på bare én kveld.

Og kanskje viktigest av alt, du får en spesifikk tid du kan sette av til sykling hver uke som kone og barn ikke tør å kødde med

Jeg klipper bort det meste, var mye bra tekst.

Jeg synes du beskriver mye riktig, og du har funnet flere steder hvor du ikke har rett teknikk.

Som noen andre beskriver, opp og ned kanter må du bruke kroppen ikke armene, for å løfte. "body english" eller kroppsnorsk som bladet terrengsykkel kaller det, er et begrep å søke etter. Forflytte kroppen fram og tilbake, side til side, på sykkelen. Vekte og avvekte(korrekt begrep) framhjul og bakhjul ved behov.
Skal du ned drop trenger du sjelden å løfte noe som helst, men du er avhengig av korrekt bevegelse av kroppen og forskyving av vekta.

Sporvalg har du fått erfare. Mange gode stier har mange valg, hva som er best vil mange alltid være uenig om. Man kan finne den smude linja som kanskje er litt lenger, eller den mer tekniske som går fortere, eller den med fine stein eller rot å hoppe på for moro skyld.
Mange valg gjør at man også kan sykle samme sti mange ganger og ha forskjellig glede og mestring hver gang :-)

Du virker å ha kommet dit der du har funnet ut at du ikke skal la sykkelen gjøre jobben. Jobben er et samarbeid mellom rytter og sykkel. Du skal utnytte sykkelens styrker, og jobbe forbi dens svakheter. Styrker og svakheter avhenger av sykkelen, og hvor du sykler.

På tide med litt oppdatering etter tre sesongar. Ikkje så lett å få sykla så mykje med 2 små barn og totalrenovering av rekkehus i samme periode, så framgangen blir litt deretter. Men ein del sykling har det blitt. Tør heldigvis no å sette utfor mykje meir enn eg gjorde i starten ;-) og har mykje glede i stiane rett utanfor døra. Men fort går det fortsatt ikkje... Meldte meg på eit enduroritt i fjor og endte opp på sisteplass i mastersklassen. Trur eg har satt ny rekord i kor langt bak i % det er mulig å komme uten å ha teknisk trøbbel ;-) Men er gammal nok til å bli motivert av motgang, så har planar om å stille på enduroritt igjen. Kanskje eit med explorer eller funduro-klasse.

Har fortsatt med å øve på ferdigheter som manual og bunny hop, og hatt ein lang periode med flatpedalar. Klarer no ganske konsistent å hoppe over 25 cm hindringar på flatmark. Retningstabiliteten i manual/bunny er på linje med ei full melkeku, så har litt igjen før eg bunnyhoppar over hindringar på teknisk smalsti. Føler også at eg brukar uforholdsmessig mykje krefter for lite hopp i forhold til dei som kan. Tips til utførelsen?

https://youtu.be/B36mknHiZUw

Bunny hop på flatmark er ikkje så interessant, men tenker det er også er bra for å kunne ta ekstra sats på hopp og betre kontroll i lufta. Så tilpasse bunny hoppet til satsteknikk på hopp.

https://youtu.be/JjlDC4RqSYI

Planen var å dra til Drammen og få terpa inn dette med heis og tusenvis av høgdemeter i flytløypa på kort tid. Første runde tenkte eg at dette var både brattare og hoppa større enn eg hadde trudd. På andre runde begynte det å flyte betre, men halvveis nede gjekk eg i bakken i eit skikkelig klønetryn. Passerte ein kar, funderte litt på om eg burde latt han køyre først, såg meg bak for å sjå om noko kom inn frå skrå, og kjørte inn i slak sving med støv på hardt underlag uten å vere heilt tilstede. Sykkelen vinkla feil vei, framhjulet sklei og rett i bakken med skuldra først. Brudd i kragebein og skulderblad.

Så no blir det nokre veker med kun rullesykling og bulgarsk utfall uten vekter....


Psst... Hvis nokon no vart litt forvirra no, så har eg endra navn frå Onkelski til Kortbeint.