Men generelt handler antrekk om å føle seg høvelig komfortabel, være seg lycra eller mer løstsittende bekledning.
Selv sykler jeg mest med baggy, ...typisk en relativt nett sykkel-/baggyshorts oppå standard seleshorts, primært av praktiske og ikke estetiske grunner.
Ulemper med baggy IMO:
- det blir noen ganger for varmt. Fjørå-shortsene kan jeg ikke ha på meg over 7+. Da blir puta så våt av svette at det ikke er spesielt artig. Favoritten nå er en TLD-shorts som er lett, passe smal, har fine lommer, og er like fin etter et par år i bruk og vask etter hver tur. Selv den måtte av på noen turer i sommer pga svett i baken.
- noen av de lager en sinnsykt irriterende SVISJ-SVOSJ for hvert tråkk. (Eks Sweet og Fjørå lettvekts..). Heller knirk i kranken enn det.
- noen av de kan sitte perfekt på korte turer, men...eksempelvis UB i fjor, kjørte med Cannondale-XC-baggy som jeg hadde brukt nesten hele sesongen, men når den ble våt og impregnert med gjørme, ble den så tung at den skled ned konstant, uansett hvor mye jeg strammet. Det var passe irriterende å trå rundt med rørleggersprekk og seteheng i 6 timer (nei, hadde ikke plass i sekken dessverre)
- de fleste baggyene har minst et par borelåser. De har en unik evne til å 1) slutte å virke 2) bli fulle av skogsmaterie 3) ikke sitte godt nok 4) henge seg fast i trøya og 5) skape trøbbel i vaskemaskinen.
Ser ikke problemet med at noen foretrekker lycra'en, selv i skogen. Dropper baggyen selv om det skal kjøres langtur type XC, klubbtreninger når det ikke er ren stitur, og på diverse ritt.
Men stinisseloven om at man ikke kjører knebeskyttere i kun lycra følger jeg
