Offroad Valdres 2018

Hei
Er det noen som har erfaring med Edge 1030. Kjøres det med eller uten ruting? Uten ruting er sporet veldig smalt/vanskelig å se. Med ruting kommer det mye meldinger ved inn og ut av veier. Hvilken metode for ruting brukes? Med eller uten kart? Hvilket kart?

Stor kudos til gjengen bak igjen! Mitt tredje OV, og like hardt og fantastisk som alltid!

Vi hadde grei fart, men røk først på en pungtering og en bakaksel som var vanskelig. En av gutta hadde ikke dagen, men kjempet tappert før han bestemte seg for å bryte. Tauet han med til service ved ca 80km, så var det bånn gass (nuvel) for å rekke sperretid. Det gikk fint, og vi trillet inn slitne og Mette på drøyt 10t 50 min. Negativ spilt

Løypa var nok en gang episk, arrangementet sosialt og på skinner, maten nydelig. Anbefales på det varmeste.

Vi vant ikke banketten i år heller, men tror vi ble topp 15, ca som på rittet

Da er årets versjon av Offroad Valdres historie. Føler at vi begynner å nærme oss det formatet vi ønsker.
Helvegs er vel noe av det tøffeste.du har av dagsritt. Det å fullføre er en seier.

Hei, takk for et supert arrangement, flott løype og god stemning hele helga. Veldig morsomt arrangement, og så tøft som det bør være for dette konseptet. Helvegs er langt, og krever at man har noenlunde fysikk og ferdigheter for å greie tidslimiten. Sånn sett er dette klart mer krevende enn Offroad Finnmark. Terrengpartiene tror jeg nok også er hakket mer tekniske enn i Finnmark. Glem hardtail med mindre du er eliterytter med tvangstanker om hardtail, for alle oss andre er fulldemper en 100% no-brainer i denne løypa. For egen regning kan jeg føye til at jeg bytta fra 29er til plus-hjul ved Gomobu 1, jeg ditcha plus-hjula på forhånd fordi jeg var redd for å dra på for mye vekt oppover. Det var MYE bedre etter at jeg bytta til plus, og jeg erklærer meg herved helt ferdig med vingling mellom 29er og plus. Jeg tror de aller fleste ville kjørt fortere med plus-hjul i denne løypa. Rocket Ron 3.0 på lette plus-hjul var veldig bra.

Jeg hadde for øvrig en fysisk tung dag, men likevel en flott tur gjennom løypa. Veldig mye fine flytstier og morsomme utforkjøringer, selv om det umulig kan stemme at det var like mye oppover som nedover, det føltes som det var mye mer oppover. Vi kom i mål på 9:46, og det var vel 15-20 minutter svakere enn det burde vært, men litt tung dag og tre stopp grunnet litt forskjellig kål gjorde at vi ikke greide bedre. Resultatlista juger imidlertid aldri, vi ble nummer sju og fortjente å bli nummer sju. Mange lag hadde litt småstopp grunnet teknisk etc, så det er nok flere enn oss som har dersomattehvis-lister.

Opplevelsesmessig topp, sportslig for vår del midt på treet, banketten var hyggelig, og funksjonærer underveis og etterpå var særs hyggelige og serviceinnstilte overfor apatiske menn i 40-åra.

Jeg noterer for øvrig at vi slo to av de tre parene som var klare eliteryttere, dette ble for tøft for dem så de greide ikke å komme til mål og ble dermed grundig slått av oss og mange andre :-D

sv

Svegar det er jo det som er så kult med lagkonkurransen...
Vi er alt i gang med forbredelsene til neste år. Helt nye løyper og småjusteringer. Eneste jeg kan love er at vi setter en grense på 60 lag på Helvegs.

Hei, enig, lagkonkurranse er kult. Det alle må skjønne er at dette handler om å få fram laget, så får man gjøre det som er nødvendig for å få fram laget. Det er lov å ta føringer, dytte, bære mer vekt og holde på, og må du vente så må du vente. Det er egentlig uinteressant hvem som er den beste individuelle utøveren, beste laget er de som først får to syklister over målstreken.

I den forbindelse har jeg et innspill til arrangøren, og for så vidt til Vidar Mehl: Makkeren hans brøt rittet et stykke uti løypa. Han måtte bryte fordi det ikke fungerte - han hadde blant annet «veldig høy puls» i følge OA, så han «måtte gi seg». Greit nok, mulig han «måtte» bryte, jeg tar antakelig feil når jeg tror han bare hadde kjørt for hardt og godt kunne ha fortsatt dersom han og makkeren skrudde ned farta litt. For alt jeg veit hadde han en veldig god grunn for å gi seg, og hva jeg tror om dette er ikke poenget. Det som er viktigere er at det blir feil av arrangør og rytter når Vidar Mehl får fortsette alene på den måten han gjorde etter at makkeren har gitt seg. Han fortsatte i praksis konkurransen, kjørte videre med arrangørens tillatelse, kom først i mål og «vant» etter å ha sykla 2/3 av turen alene. Laget hans lå solid bak, men etter at makkeren ga seg tok han altså igjen lederlaget og kom klart først i mål. Jeg skjønte det hadde vært litt oppmerksomhet da han kom inn, og han fikk også «fullført» på resultatlista. Da jeg kom i mål og spurte hvem som vant så fikk jeg høre hvilket lag som vant, men først og fremst kommentaren «men Vidar Mehl var klart først i mål. Han lå seks minutter bak da makkeren ga seg, men han kjørte inn dette og knuste de andre med ti minutter høhøhøh».

Oppland Arbeiderblad hadde på mandag en artikkel om rittet. Stort bilde av Vidar Mehl og makkeren, med overskriften «Vidar imponerte da makkeren Roar måtte gi seg». Artikkelen fokuserte på hvor god Mehl er, som selvsagt er riktig, og hadde litt nede i artikkelen et par setninger om at «siden dette er en lagkonkurranse var det imidlertid et annet lag som ble vinner». https://www.oa.no/sport/sykkelritt/terre...g/s/5-35-677682

Jeg synes dette blir feil. Vinneren fortjener å bli kåret til vinner uten at hendelser som dette skal ta bort glansen fra seieren. De som faktisk vant er også seriøse utøvere, de har antakelig sponsorer som gjerne vil ha litt eksponering, og først og fremst så hadde de tatt inn over seg hva konkurransen handlet om og kom sammen i mål som første lag. Sannsynligvis var den ene sterkere enn den andre også på dette laget. Hvem vet om han hadde kommet først inn om også han dumpa lagkameraten? Nå blir det litt sånn at «joa, de vant, men de var jo egentlig ikke best».

Når laget bryter og den ene har lyst til å sykle til mål så er det for min del greit, særlig om det er en erfaren rytter som kan sendes ut i fjellet alene. La ham få seg en gjennomkjøring og en fin tur om han ønsker det. Send ham videre i løypa og spander gjerne en banan og et glass saft på mannen når han passerer matstasjoner også. Men ta av startnummeret, og sving til siden før målgang, sånn at vinneren får komme først i mål og blir intervjuet og hedret som vinner. Dette var en lagkonkurranse, da handler det om å få fram laget fortest mulig til mål. Dette greide ikke/skjønte ikke/prioriterte ikke Vidar Mehl og makkeren. Den svakeste på laget ser ut til å ha kjørt fortere enn han tålte og ga seg. Eller var sjuk og måtte gi seg. Uansett så kan du ikke vinne i diskos selv om kaster et spyd lengre enn de andre greier å hive diskos.

Altså synes jeg ikke at arrangøren, utøverne selv eller for den saks skyld media skal ta vekk fokus fra de som faktisk var best og vant denne konkurransen.

For meg som breddedeltaker har jeg uansett hatt en flott tur, og denne detaljen ødelegger ikke et flott arrangement, men jeg synes man skal ta det med til neste arrangement.

Gratulerer til Birk Sport Racing med Lars Granberg og Odd Erlend Hansen Berg. Dere var klart best.

Hilsen svakeste deltaker på lag «Grumpy Old Men», med både skyhøy puls, kvalme, kramper og muskelsmerter på lørdag

Hei. Du har helt rett i det du sier. Han fikk ikke finisher. Skulle han fått det skulle han slått seg sammen med annen rytter. Vi prøvde å forklare på avisa,valdres og oa dette. Men de skriver hva de vil. Vidar står ikke med tid på resultatlisten heller. Han står som fullført. Der burde det stått dnf. Han fikk heller ikke fullført trøye.
Her ser du kanskje det største dilema med å ha singel klasse. Det var i delen begge klasser som Roar brøt. Vidar fulgte reglene å førte roar til nærmeste matstajon. Derfor ga rittleder ok til å fortsette. Det at avisa skriver slik er dumt siden han aldri fikk tid.
Du ville også kunne fortsette alene. Startnr burde blitt klippet av på sjekkpunkt. Rittleder har og jeg sett at dette ble uheldig da pressen hyller ett brutt lag.
Tror vi er temmelig enige. Offroad Valdres skal være rause. Så mat får alle 😉
Vi har evaluert og konkludert som deg. Startnr skulle ha vært klippet.
Men siden han ikke fikk tid så regnet vi det som ok der og da.
Vi skal gjøre visse regelendringer på dette punktet.
Ps! Offisielle lisen står han som dnf

Er det ikke ganske vanlig på slike ritt at bryter han ene så må du fullføre sammen med en annen som har makker som har brutt? Evnt vente til de første lagene har passert så kunne sykle etter disse til mål?

Ja. Så er vi heller ikke på finnmarksvidda. Vi har Halvegs i samme trase. Dvs siste 89 km. Vi kan ikke nekte han å kjøre på grunnlag av sikkerhet.
Kjører han alene som han kan gjøre, så er han dnf. Kjører han med ett annet lag så kjører han for fullført trøye. Arragør burde klippet nr og bedt han kjøre utenom mål til respekt for laget som faktisk holder i sammen.
Avgjørelser blir tatt og noen ganger blir de feil.
Regelverket er basert på finnmarksvidda og sikkerhet. Den gjelder hos oss også. Men den reglen er for å få fullført trøye og ikke så mye pga sikkerhet.
Ingen kritikk til Vidar fra våres side. Det var vi som ga han lov.
Vi gjør alt vi kan for at bredden skal ha flott dag. Det er også målet videre. Vi er ferske. Det er tredje året. Feilfrie blir vi aldri. Det må andre ta seg av. Men vi tar lærdom og lytter.

Hei Oddleif,
Veldig bra. Klart det er lettere å se dette etterpå enn midt oppe i kampens hete. Dere har tydeligvis sett problemstillingen, det holder lenge for min del. Hva avisene fokuserer på er det ikke lett å styre, så det kan dere ikke ta ansvar for. Jeg synes fortsatt at Mehl kunne droppa å kjøre over mål, dette hadde han god tid til å tenke over de 4-5 timene han brukte til mål. Om det var en fin tur eller gjennomkjøring han var ute etter så ville det vel blitt det selv om han svingte inn på hotellet i stedet for de siste 200 meterne til mål.

Jeg har for øvrig en del erfaring med ulike varianter av å kjøre superlange konkurranser sammen med en kompis. Dette går nesten aldri fortere enn om man kjører aleine. Fordi begge ikke er like sterke, fordi en av de to ikke har dagen, fordi man sjelden får oppturer og nedturer samtidig, fordi man ikke kjører likt oppover, bortover og nedover, fordi det blir dobbelt så mye teknisk eller andre uhell. Laget må alltid følge den som er svakest eller stoppe ved uhell. Effekten av å ligge etter hverandre og bytte på å dra er også null så lenge det er terreng. Derfor har en solorytter en fordel mot et lag. Dette er det ikke sikkert at publikum eller media skjønner, sett utenfra kan man tenke at det var da voldsomt sterkt av en enkeltrytter å kjøre fra et tomannslag. På landeveien ville det vært sånn, i terrenget motsatt.

sv

Jeg og rittleder diskuterte saken når vi var ute å sykler før i dag.
Vi endrer litt på reglene.
Dvs startnummer skal av og rytter skal ikke plasseres mål. Da vil heller ikke speaker få sykkelisten opp på forhåndsvarsel.
Men pressen burde skjønne hva en dnf betyr.

Vi kommer til å tilby samme format, nye løyper og forbedre oss der vi kan.
Håper du tok deg tid til å smake pølsa i mål. Angus, elg og får. Den er knallgod 😍

Takk for bra ritt i fantastiske omgivelser! Vi var to stinisser som meldte oss på "halvegs" etter at noen la ut en video fra utforkjøringene her inne. Tenkte det ville bli gøy. Jeg hadde aldri syklet lenger enn 75 km tidligere og kun deltatt i ett ritt. Så vi bestemte oss for å ta det som en tur bort- og oppover og heller spare oss til nedkjøringene. Trillet inn etter snaut sju timer, dyktig slitne begge to.

Jeg skulle ønske at dere var litt tydeligere i kommunikasjonen før rittet. Det var litt frem og tilbake her inne på TS-forumet, mail og ryttermøtet, hvor man på et punkt så ut til å endre sekkekravene (før salen protesterte). Legg heller ikke ut GPS-spor som ikke skal brukes. Vi oppdaget ved en tilfeldighet at sporet vi hadde installert ikke lenger gjaldt. På matstasjonene hadde jeg foretrukket skikkelig brødskiver istedenfor loff(?), men smaken er vel som baken. Største nedtur for min del var avslutningen: Nesten to mil på asfalt. Jeg hadde gjerne sett at tidtakningen ble avsluttet der asfalten starter, ev. med symbolsk målgang i sentrum. Litt spesielt i mine øyne at landets kanskje tøffeste terrengritt kåret klassevinner på bakgrunn av en asfaltspurt siste 200 meter før mål. Og med fare for å virke som en humørløs pudding: Selv om jeg skjønner at "helvegs" er hovedproduktet, synes jeg man kunne kostet på seg premieutdeling og spart seg vitsingen om "halvegs", manndom etc. under banketten. Hvis dere mener alvor med "breddefokus", er det vel halvveis daffinger som oss dere bør appellere til.

Takk for tilbakemelding.
Første året stoppet vi tidtaking på grus og symbolsk målgang. Det funket ikke. I år var det mye asfalt neste år mindre.
Vi serverer ikke loff. Det er grovbrød bakt hos bakeren i Bagn. Vi har to forskjellige grovheter. Første året fikk vi klager for at det var for mye korn. Det forsatt grovbrød selv om det ikke er store korn i.
Helvegs er hovedprodukt, men Halvegs er lillebroren. Innspillet ditt er viktig og du har mange gode poenger som er notert.
Men du slipper ikke litt asfalt eller det du kaller loff.
Premieutdeling må vi ta etter rittet på halvegs.
Vi kunne evt tatt banketten inn i halvegs som sist år. Mange som kjører halvegs ønsker hjem. 11 stk på banket av halvegsdeltakerne. Da blir det feil med premiutdeling på banketten. Det hadde vi sist år. Veldig få var der.
Det er en stor utfordring for oss som arrangør og arrangere to konkurranser samtidig. Alt dette må nå evalueres. Vi registrerer alle tilbakemeldinger, så må vi se om det finnes en rød trå.

Kan like gjerne ta mine tilbakemeldinger her, siden vi er i gang:

For min del er det halvegs som er eneste mulighet for deltakelse, uten bankett og dikkedarier. Synes også at det var litt traurig med 15km på asfalt helt alene, men det var absolutt mer trivelig å komme til mål på Fagernes enn på Gomobu uten noen form for markering.

Det kan være lurt å gå litt flere runder internt med informasjon som skal sendes ut, i det minste la andre lese gjennom infoskriv for korrektur og innholdssjekk, slik at dere slipper å presisere på ulike kanaler og sende stadige oppdateringer på mail. I ferietiden blir gjerne mailer fulgt litt med et halvt øye. Det er jo ikke heldig av vinner av halvegs åpenbart fulgte et annet spor ned til dalen enn oss andre.

Når det gjelder løypa, kan jeg vanskelig se for meg at det kan bli særlig morsommere. Drømmestier oppe på fjellet. Men jeg er redd for at enkelte partier, feks tråkket mot Grønnsenknippa og bratta ned til fjorden, vil tåle en regnfull sommer dårlig. Med fuktig løype tror jeg tidslimiten kunne vært et problem for flere på helvegs.

Takk for tilbakemeldingen.
Det blir bare en informasjon og den blir på hjemmesiden. Sender bare link til den.
Når det gjelder helvegs hadde vi to sløyfer vi kunne fjerne ved bløte løyper. Kan også hende vi velger forskjellige nedkjøringer på hel og halvegs. Husk at neste år er vi i helt andre områder da blir ikke asfalt et stort problem. Offroad Valdres skal være en smak av OF sitt konsept. Ergo må en påregne vading, myr og trilling. Noe det var lite av i år.

Dette var storslåtte greier å få være med på !! Takker og bukker.

Dette var en helt unik flytfest! På 154 km, hvorav drøyt 100 på sti, var jeg av sykkelen én eneste gang for å skyve, og da snakker vi om 30 meter. Det sier det meste om forholdet mellom flyt og knot. Det er vanskelig å se for seg at det er mulig å lage en bedre trasé ut fra at flyt er et av de viktigste kriteriene, men lykke til med neste års løype.

Det aller meste rundt arrangementet fungerte prikkfritt fra mitt ståsted. God mat, hyggelig og engasjert stab og et område med fantastisk natur. Uten å si et vondt ord om Ultrabirken, så er rittopplevelsen i OV på et helt annet nivå. Kvaliteten på stiene er viktigste faktor, og forskjellen fra UB ligger i et nesten totalt fravær av steiner som begrenser flyten.

Jeg registrerer innspillene over, og kan si meg enig i det meste, uten at det tar bort glansen fra rittet. Jeg mener at enhver stisyklist med respekt for seg selv og som har nok mil i beina i løpet at sommeren til å holde en hel dag må ha OV i rittplanen.

Det verste:
- Grusveien på 1,5 km opp til Gomobu2. Den var grusom der og da
Det beste:
- Nedkjøringene, særlig på første del før Gomobu1. Men alle nedkjøringene var bra.

På sisterunda på fjellet drømte jeg stort sett om sinksalven som jeg hadde liggende på hotellrommet.