Damptrykk (fysikalsk kjemi) HJELP!!!

Jeg er så desperat at jeg ber om hjelp på et sykkelforum.
Jeg skjønner ikke helt hva damptrykk er. *FLAUT*
Er ikke damptrykk en væskes evne til å fordampe? Jeg har bade godtatt at flyktige forbindelser har høyere damptrykk.

def.: Damptrykket er det trykket som en gass av et stoff utøver når den er i termodynamisk likevekt med det samme stoffet i fast eller flytende form.

Men hva er sammenheng mellom trykket av gassen over væskefasen og fordamping?

Det er vel partialtrykket for damp, Naturlig eksempel er atmosfæren så vil damptrykket være dampens bidrag til det totale trykket.

Oki, og det er en tabellverdi ved en gitt temp? Er det P'en i den ideelle gasslov? PV=nRT?

I hvilken sammenheng lurer du?
I tilstandsligningen for idealgass er P bare trykk generelt, har ikke noe med damp å gjøre

Wikipedia forklarer det vel OK?

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Damptrykk

Jeg prøver å forstå hva som skjer under en fordamping av en flyktig væske.

Nå sitter jeg bare og lurer på hvilken finurlig CSI-sak du holder på med.

Det er faktisk en av de spørsmålene jeg blir stilt oftest i retten som jeg prøver å finne ut av. Men det er så fuckings komplisert!

Jeg kjedet livet av meg gjennom åtte vekttall termodynamikk og varmelære til såvidt ståkarakter på ingentingjørhøgskolen, så jeg tror jeg overlater saken til Wikipedia.

Damptrykket må relateres til energi på ett vis. Energien væsken trenger for å kunne fordampe.

Vanndamp er tabell ja eller du finner online kalkiser.

Kom med et eksempel.

Eksempel:

Aceton (væske) i et åpent system vil ha et damptrykk på 25 kPa ved 20 grader. Hvordan kan jeg relatere dette til evnen å fordampe? (fordampningshastighet?)

Tenker du på f.eks mengden, eller andel av en opprinnelig mengde som fordamper i løpet av en gitt tidsinterval?

Kanskje du skal se på fordampigsvarme?

Men du skriver jo svaret selv i første post, vel?


Se for deg du har en beholder med f.eks Aceton og ikke noe annet.. Dersom beholderen med innhold er 20 grader vil acetongassen utøve et trykk på 25 kPa.. Om du varmer beholderen vil trykket stige fordi mer av Acetonet fordamper.. -Det blir som vanndampen i en trykkoker..

Det blir på sett og vis et uttrykk for hvor hvor lett et stoff fordamper; Fordamper det lett vil det bli forholdsmessig mer gass enn væske, og trykket vil øke (dersom det skjer i friluft vil jo trykket fordeles ut i atmosfæren, men dog).. Om du derimot senker trykket vil temperaturen synke, og senker du trykket tilstrekkelig vil all acetonen gå over i dampform..

Med andre ord; Høyt tall=stoffet har skikkelig lyst til å fordampe=flere molekyler i gassform.. Lavt tall=væsken fordamper motvillig når trykket blir lavt nok eller temperaturen blir høy nok..

*Disclaimer: Har ikke greie på det -ville bare lage en utbrodering av definisjonen du selv kom med, for jeg synes definisjonen virker forståelig, - det kan jo hende at jeg leser det som forståelig fordi min egen hjerne har en tendens til å overforenkle.. Jeg vet heller ikke hvilket forhold det er mellom aceton i gass/væskeform under disse forutsetningene, men gjetter at det aller aller meste vil være i væskefase..

Om du kjøper en boks butan til et kokeapparat inneholder denne butan både i væske og gass form. Damptrykket til butan er 2,2 bar, ved 20 grader. Når boksen er ny/full er trykket høyt og det er mye væske i boksen, når trykket er under 2,2 bar er det ikke noe væske bare gass siden trykket er lavere enn damptrykket for butan. Liitt synsing, men tror dette stemmer...

Lufttrykket ved havoverflaten er ca 0,001bar. Damptrykket til vann er 0,023 bar. Så om du fyller en halvlitersflaske helt med vann, vil litt vann fordampe slik at trykket i flasken øker til 0,023 bar (selv om temperaturen er 20 grader som jo er under kokepunktet for vann).

Det er "evnen" til å fordampe du beskriver. Metningspunktet, engelsk vapour/saturation pressure. Som en sa lavere tall, lavere trykk ved lavere temp. Lavt nok trykk (mot vakuum) og vann vil koke ved romtemp. Motsatt høyere trykk høyere temp. Energien her er temperaturen som setter molekylene i bevegelse. Eks. Fjellet og koke egg. Lavere trykk lavere temp og det tar lenger tid å koke egg enn i lavlandet.

Men fordampning vil vel avhenge av overflateareal og temperatur, men hvert stoff må jo ha en "verdi" eller noe som angir evnen til fordampning. Har du noe flyktig og vil beregne hvor lang tid det tar før det er fordampet, må du jo spesifisere fordampningsevnen til stoffet, temperatur og overflate?

Temperatur og trykk ja. Overflateareal ser man som regel bort i fra og regner fra en tilstand til en annen. Forskjellen er åpen/lukket/adiabatisk system osv. F.eks fra væske til gass og energien som må tilføres eller motsatt. Prossesen i mellom forenkles som en kvasilikevekt.

Beklager om jeg forvirrer mer enn jeg hjelper, vet lite om fysikalsk kjemi men termodynamikk er interesant.

Lar meg fascinere når folk har stålkontroll på ting jeg ikke har filla peiling på. Det jeg lurer på er hvilken relevans dette har i en rettsak. I hvilken setting/sak må man kunne dette?

Edit: Var til Iselilja den der.

I brannsaker får jeg ofte spørsmål om når brennbar væske har blitt sølt hvis vi har påvist det.

Her tror jeg du forvirrer mer enn du hjelper, ja Du tenker veldig "termodynamisk" over dette problemet, og gjør dine vurderinger basert på ulike tilstandsfunksjoner og faseoverganger. Imidlertid er problemet til Iselilja hovedsaklig et kinetisk problem, som kanskje er enklere å løse utfra rent empiriske betraktninger. Å forsøke å angripe dette problemet basert på ideell oppførsel tror jeg nemlig ikke vil føre fram - for eksempel vil det under fordamping av en flyktig væske som aceton være tvilsomt om vi har likevekt mellom væskefasen og gassfasen på noe tidspunkt. En enkel trekk fra f.eks. et vindu vil gi utskiftning av gassen over væsken, og en kontinuerlig termodynamisk drivkraft for ytterligere fordampning. Da kommer arealet i høyeste grad inn som en variabel.

Jeg har ikke noen umiddelbar løsning på problemet, men mitt forslag ville vært å angripe problemet enten ved å betrakte masse- og energibalanser per tidsenhet (g/min, W, W/m^2 etc.), eller kanskje med praktiske forsøk? Ha væske i beholdere med ulik geometrisk form og plasser på analysevekt; observer. Tenk også hvor energien i fordampingen skal tas fra, flyktige væsker som eter og aceton blir kaldere etter hvert pga. hurtig fordamping (fordampingsentalpien må jo tas et sted fra), så fordampingsraten går ned over tid. Om man i stedet observerer heksan e.l. flytende oppå vann tror jeg man kan eliminere denne effekten, pga. høy varmekapasitet hos omgivelsene.

Med alle mulige forbehold... dette er egentlig ikke mitt bord Om dette står beskrevet bra noe sted aner jeg ikke, men jeg mistenker at "Bibelen" (AKA "Perry's Chemical Engineers' Handbook") kanskje kan ha noe relevant info?

Det har du nok helt rett i, jeg har hatt nok med å skjønne hva det spørres om.

Siden jeg er en nysgjerrig sjel så er det som jeg tenkter. Og som du bekrefter et spetakkel å regne på med alle mulige variabler og betraktninger.

Utifra datablad "evaporation rate". Aceton 0,5 (BuAc=1) kansje mer nyttig.

http://www.ilpi.com/msds/ref/evaporationrate.html

Her er og en kalkis. Nope.

Det er snø ute og dempere er på service.

Da tenker du på noe som 'vi har påvist aceton på gulvet og siden vi vet at aceton fordamper på en naturlig måte i løpet av så og så lang tid så vet vi at væsken må ha blitt sølt maks. for 16 timer siden'?

Nå er dette heller ikke mitt fagområdet men min antakelse er at dette er avhengig av såpass mange faktorer at det ikke går inn under en eller annen ideellsituasjon.
Noen faktorer vil kanskje ikke ha så veldig stor påvirkning og gi kanskje 10-20% avvik i en vanlig situasjon. Lufttrykk, metningsgrad av luften (gass, damp av andre stoffer kan påvirke fordampingen).
Mens andre faktorer som temperatur, konsentrasjon, overflate (størrelse), evt. absorberingsevnen til overflaten, lufttilførsel/gjennomstrømming nok vil ha rimelig stor innflyttelse på fordampingsprosessen.
Faktoren som er værskeavhengig er trur jeg tetthet (temperaturavhengig) og overflatespenning (også temperaturavhengig). Lavere overflatespenning gir raskere fordamping, høyere temperatur gir lavere overflatespenning.

Som noen nevnte så trur jeg at dette må løses empirisk. Jeg tviler på at det er en enkel formel som du mater med tall for å få svar.

Om, så må det være noe sånt:

http://apps.acpa.org/applibrary/EvaporationRate/

Kanhende det er tilstrekkelig å gå ut fra at overflatespenningen for vann er ca. tre ganger den til aceton og 'konkludere' at aceton (ca. 22 10^-3 Nm) vil fordampe tre ganger raskere enn vann gitt de samme forholdene.

Det er nok vanskelig å løse entydig uansett, med mindre man vet bl.a væskemengde. Ikke lett å se forskjell på om det er forsvunnet 5g eller 5kg i etterkant

Sånn enkelt forklart så mener jeg at ved samme temperatur og trykk vil forskjellen i damptrykk mellom to vesker feks vann og aceton, komme fra de intermolekylære kreftene som gjør en væske til en væske. Vannmolekylene er veldig små og hvert molekyl er bundet til andre vannmolekyler via tre H-bindinger, altså en per atom. Dette er ekstremt mye. Dette gjør også at vann har en veldig høy fordampningsenergi. I flyktige væsler som aceton, så kreves det mye mindre energi å løsrive et molekyl fra væskeform og over i gassfasen.

Ja og kanskje nei.

En væske som blir sølt vil pga. tygdekraften spre seg jevnt over underlaget. Kan hende dette vil sørge for et jevnt nok forhold mellom væskevolum og fordampningsareal til at dette blir en konstant nok faktor. Prøver fra et større område vil da muligens kunne gi svar på opprinnelig mengde og.

Men jeg trur mye av dette er empiri. I hvert fall hvis de forskjellige csi-seriene er noenlunde troverdige.

Vi svarer aldri på dette i retten altså, men vi kan likevel se på resultatene om noe har fordampet mye eller ikke. For enkelthetsskyld skrev jeg aceton, men det er multikomponenter med ulik flyktighet jeg egentlig ser på. Prøver bare å forstå den enkle prosessen uten alle usikre parametre.

Sammenhengen er at økt trykk "presser" dampmolekylene tilbake i væsken og ØKER kokepunktet. Redusert trykk det motsatte, "trekker" molekylene uta av væske og over i gassfase. Kokepunktet synker fordi det kreves mindre energi for å få væskemolekylene over i gassfase.

Og det er sannsynligvis lite relevant når vi snakker om 'naturlig' fordampning av en flyktig væske.