Skiproduksjon - Teknologi på steinaldernivå?

Har ikke spisskompetanse her, men tror det er mye i det artikkelforfatteren sier. Det meste i dag kan gjøres repeterbart nøyaktig. Det handler vel mye om investeringer i produksjonslinjen, samt viljen. Og man må vel huske på i denne sammenhengen at langrenn tross alt er en marginal idrett. Markedet for langrennski er globalt sett knøttlite, uansett hvor mange ski som kjøpes av midtlivskrisen. Med mindre produksjonslinjen også kan benyttes til alpinski som er langt større globalt, så vil det ta tid å tjene inn investeringer i høyteknologi.

Samtidig er det nok litt vilje. Man ser jo bare på det kuzmin gjorde for noen år siden. Nå var vel konsensusen at det ikke var så bra som de selv lovte, men aha-opplevelsen henger vel fortsatt igjen: dagens sålematerialer trenger ikke så mye voks og faenskap som swix vil ha det til, og det vil overraske meg stort om ikke materialteknologene har noe liggende som kan gjøre glidevoksen totalt meningsløs. Fin gest for swix at skiprodusentene ikke gir dem nådestøtet, men fortsatt..

Jeg har ingen kilde på dette, men hørte i et familieselskap at i alping betyr ski mye. Når svindal skadet seg hadde en kommentator sagt at man måtte legge merke til en annen normann som kom til å arve/låne skiparken til svindal. Neste renn var det toppplasseri g.

Noen som kan bekrefte eller avkrefte?

Man hører jo ofte om at Jansrud sparer sitt gull-par til VM osv, men er jo ikke alltid han vinner gull fordet!

Da det var Atomic, Hermann Maier, Kjus og Aamodt som regjerte i alpinverdenen var det ofte et tema at østerrikske Maier fikk bedre ski fra østerrikske Atomic enn det Kjus fikk.
Det var også ofte snakk om at noen skimerker hadde vesentlig bedre glid enn andre, noe som gjorde utslag i glidløyper som Wengen.
Nå kjører jo omtrent alle i utfortoppen på Head, men det er sikkert forskjeller fortsatt.

Vil ikke placebo-effekten være konstant, all den tid man stadig får høre at det man kjøper nå er bedre enn det som fantes i fjor?
Forøvrig enig i at verden går framover og at mange ting stadig føles bedre. Men lurer ofte på om det bare er følelsen, og at forbedringer målt i tid ofte er fraværende.

Det er jo ikke sånn at langrennski ikke lages repeterbart nøyaktig, men det er jo nyanser her. Innen mekanisk industri(maskinering) er det jo mange ting som må taes ad-hoc den dag i dag, for å få det bra nok. Det fins fortsatt flere ting hvor håndskraping er det som må til for å få det nøyaktig nok. Men det betyr ikke at man sliter med dårlig repeterbarhet i "vanlige" applikasjoner.
Langrenn, og spesielt for klassisk, er unikt på den måten at utstyrsforskjeller merkes av omtrent alle som driver med det. Og dermed er de små kvalitetsforskjellene som kan oppstå avgjørende for hvordan utstyret passer og oppleves.

Du har nok rett i at en ubegrenset pengesekk kunne endret på bildet, men da tror jeg at det er snakk om en endring, dvs. at problemet flytter seg lengre opp i næringskjeden. Da hadde nok proffene fått enda bedre ski, mens mosjonistene hadde fått ski på det nivået man i dag plukker til eliten.

Eneste grunnen til at jeg ville tatt den gamle så ingen ser meg med skiver på en landeveissykkel..

"Kristoff punkterte underveis i etappen, og fikk ikke et dekk som var optimalt med tanke på spurten.

— Jeg punkterte og fikk et klatrehjul istedenfor et spurthjul. Jeg skulle gjerne hatt et raskere hjul. Det er mye stang ut nå, sa han til kanalen."

http://www.aftenposten.no/100Sport/sykkel/Kristoff-nummer-fire-etter-spurtdrama-214525b.html

Men dette er sikkert berre nok ei bortforklaring av Kristoff ...

Aamodt kjørte med Dynastar og var vel ganske involvert i å teste/utvikle, dvs. prøve seg fram og hadde mye ski som ikke var gode nok. Finn har vel ydmykt uttalt at gutten kunne hatt titalls flere verdenscupseirer med annet merke.

Samme Aamodt (jr) har sagt at å slå Tomba i OL i 1992 var en fantastisk prestasjon av Finken. Å slå han på Yamaha-ski burde egentlig ha vært umulig.

Det har du nok rett i, som i alle andre idretter. Men det ville gjort stabiliteten innad i produktseriene bedre. Noe som forsåvidt er greit. Jeg ser på det som viktigere for det sportslige at likt nivå har tilgang til like godt utstyr, enn at alle har tilgang til det samme som eliten.

Selv om fabrikken skulle sende ut 100 identiske godpar så vil trolig disse oppføre seg ulikt etter at 100 forskjellige mosjonister har behandlet og prepparert skiene før renn.

Riktig struktur etter føre og snøforhold samt antall lag med festesmøring vil også være utlagsgivende. Sannsyneligvis vil en mosjonist trenge flere lag med feste enn en eliteløper om de går samme renn.

Hvorfor skal man da kjøpe Fischer Speedmax til 7000,.- når man ikke vet om det er bedre enn 10 år gamle RCS? Fischer produserer og selger fortsatt RCS som vel koster et par tre tusen mindre?

Trives godt på mine Fischer skatecut fra 1999. Tok hjem pokalen i det prestisjefylte klubbmesterskapet på dem i år.

Kan ikke si at jeg merker at andre har bedre glid bare fordi skiene mine er snart 20 år gamle. Tror faktisk ikke det har skjedd så mye revolusjonerende de siste par tiårene. Virker som det er mest salgstriks uten særlig praktisk betydning (skatecut, lavere tupp, ingen tupp..). Skatecut, for eksempel, ble vel aldri brukt av eliten så vidt jeg har forstått. De gikk med rette ski med skatecut-klistremerker på.

Hva som er en god langrennsski er jo ekstremt indiviuelt. Vekt, teknikk, styrke, føre, klima, preparering osv. og alle mulig kombinasjoner av dette gjør at det ville vært idiotisk å lage alle ski likest mulig. Nettopp det at alle ski er forskjellige gjør det mulig å finne et tilnærmet optimalt par for akkurat deg, mens ellers måtte man prøve å tilpasse seg skiene istedet.

I praksis får alle ski som er gode nok til en OK pris slik det er nå.

Og så er det jo sånn på alpinski at det i grunn er en eneste leverandør av såle og topsheet. Og kvaliteten varierer mellom rullene, så det er litt gambling om hva du får. Og siden det er et monopol så er det ikke så mye skimerkene kan gjøre.
Vet ikke om det er samme leverandør på langrenn og, men i sånn fall så er jo det en stor faktor.

Speedmax er litt lettere, og har kanskje andre små detaljer som gjør det til en bedre ski for eliten? Men det betyr ikke at Ola Nordmann går raskere på speedmax enn RCS. Det blir jo på samme måte som at jeg sikkert ikke sykler noe raskere på en sykkel med Dura-ace enn Ultegra, eller XTR kontra XT, men det betyr ikke at det samme gjelder for verdenseliten.

Det ble sagt på TV (husker ikke hvem av dem det var, eller om det var noen i støtteapparatet) at Svindal og Jansrud deler på skiparken fra Head. De har en avtale seg i mellom om at den som ligger best an i verdenscupen, får velge ski til neste renn først.

Men, en kan jo lure på om forskjellene er mye mindre her enn i langrenn.
På en utfor kan det skille noen hundredeler mellom de 10-20 beste, og du hører aldri Aamodt si at han der - han hadde dårlig glid.
Det er alltid at vedkommende gjør en teknisk feil som skaper forskjellen.
En hører de noen ganger si at et merke glir dårligere på en bestemt type snø, men da er det merkene de sammenlikner og ikke skipar innenfor merket, som langrennsfolket snakker om.

Så du tror han hadde vunnet med mer profil på hjulet?

Det er på en måte greit å være opptatt av "marginal gains", men jeg tror en del lurer seg selv. Om vi tar klassikerne feks så er det nok mennene opp sykkelen og taktikk (litt flaks) som betyr aller mest. Blir du dumpa i en knekker så hadde du blitt det uavhengig av ceramic speed lager eller om du spiste noe enestående til kvelds dagen før.

Å lure seg selv kan være positivt.
Placebo å det psykiske er uten tvil ekstremt viktig.

Neppe...

Men f.eks. var det ikke store marginer på at Bauer hadde vunnet Paris-Roubaix 1990


Eller for at Ballan kunne blitt nr 2 i 2012

Tror den irriterer ham ganske bra fortsatt!

Nå ble han nummer 4 i det rittet...

Det er jo litt søtt da. For å spørre på en annen måte; tror du de som til stadighet vinner sykkelløp gjør det pga "marginal gains" eller at de er sterkere syklister en gjennomsnittet i feltet?

Hva gjør dem til sterkere ryttere?

For å sitere en utstøtt mann Dr. Ferrari:

In his athletic debut at the age of 15, Jim Ryun, the extraordinary talent in middle distance running back in the 60's, could not do better than 5'38" on the mile.
Only six months later, with an unfocused training approach, he ran in 4'26". At the end of that season, he did 4'08".
At that point, convinced by his coach Bob Timmons, he decided to get serious: he increased his training loads exponentially during the winter and the following year, in his second track & field season, he managed a sensational 3'59" on the mile, which earned him a spot at the Tokyo Olympics, when he was only 17 years old!
Two years later, in 1966, he ran in 3'51"3, a new world record, further improved one year later to 3'51"1, a record that held for 8 years.
Ryun is the paradigmatic example to explain the concept of TRAINABILITY, a quality that only great athletes express at the highest levels.
Similarly to the case of altitude training, there are "high responders" and "low responders" to the same stimulus.
Surprisingly the margin of improvement has nothing to do with the initial performance level.


Tony Rominger started cycling at the age of 21. Until then he had not practiced any sport, and led a sedentary lifestyle as an accountant. Put on a bike casually by his brother, he propmptly showed his qualities, with rapid improvements that convinced him to go pro, albeit being almost 25 years old.
Despite the lack of "cycling school" experience, amazing and steady performance progress allowed him to become one of the best cyclists in the world in the 90's, mainly thanks to his ability to withstand large training loads.


An increased DIASTOLIC FILLING, that phase of the heart rhythm in which the ventricular cavity relaxes, filling the effluent blood from the periphery, appears to be involved in quantifying the degree of trainability.
The TOTAL VOLUME OF BLOOD (red blood cells + plasma) determines the extent of diastolic filling.
Obviously, those athletes who have a better training response are the ones showing a better increase in blood volume in response to the workload.