Små spanjoler og en gamling fra Norge

Syklet Katalansk cup i rundbane i helgen. Terrengsykling er stort i Katalonia og her er det et titalls sponsortelt, store startfelt og stor prestisje som gjelder.

Som deltager i M40 er prestisjen noe mindre, men ambisjonsnivået er ikke mye lavere hos mange.
M40 og M30 startet rett bak hverandre med ungsauene først.

Med 60 deltagere i hver masterklasse er det trangt om plassen.
Som useedet utlending uten cup-poeng stilte jeg rolig opp aller bakerst. Jeg stilte også uten støtteapparat og la fra meg Lidl-posen med startjakka og baggy-shortsen ved tidtager-bua noen minutter før start. Med en drøy times konkurransetid holdt det med en liten flaske på sykkelen og to gel i baklomma. Sabla greit.
Tipper jeg var en av få på fulldemper forresten. Scott Scale og Cannondale F-SI-dominerte feltet.

Den første av 3 runder á ca 23-25 minutter og 6 kilometer gikk i en omvei fra start på asfalt og grus for å unngå den første flaskehalsen - de tekniske stiene, som var blitt gjørmete etter lørdagens syndeflod med hagl og regn, kom uansett tidsnok.

Å sykle rundbane handler mye om å være på hugget og å være offensiv. På den første runden gjaldt dette når det kom til passering av bakre rekker. Passapassapassa er det man sier her i spania ved passering. Og Gracias når man blir sluppet forbi. På den første runden er det bare å passere overalt uten å si noe, men etter hvert blir det spørring og takking som gjelder.

På de neste rundene var det mer egen sykling som var avhengig av offensivitet tross tiltagende slitenhet i beina.

Den kompakte og middels tekniske løypa var morsom å sykle og tørket opp en del underveis. Det ble også tynnere i rekkene utover og egen fart ble lettere å opprettholde.

Det er uansett liten tvil om at nivået på spansk/katalansk terrengsykling er ganske så høyt. På Strava står jeg etter rittet med 76. beste rundetid. Det holdt til en 20. plass i master40 totalt og hadde akkurat holdt til å få sykle alle tre rundene i konkurranse med eliten - som brukte et par minutter ekstra på 4 runder, i en vesentlig tørrere løype 2 timer senere.


Et par interessante betraktninger:
Det lønner seg å være lett - eller det finnes få spanjoler over 75 kilo.
I Strava-listen sortert på vekt over 75 kilo - jeg veier 76 for tiden, har jeg 4. raskeste rundetid. (!)

Å trene lange intervall-drag på 10-20 minutter for å hevde seg i rundbane er lite lurt. Watt-måleren viser at det er sjelden mer enn 2-3 minutter med godt pådrag i pedalene i ett. Det er til gjengjeld viktig å frese på godt de stedene man kan trå realt. Her må opplegget endres. 1-2 minutters drag er sikkert lurt og såkalte over/under-intervaller.

De spesielt interesserte kan se Strava-fila mi her: https://www.strava.com/activities/924419825
Stages karbon-arm er brukt i målingene. FTP er +- 330

Kult Øyvind!

Hvorfor så få rittfulldempere mon tro? Pris? Eller er det vekta?
og hvilken sykkel kjørte du på?

herlig øyvind,

gøy å se at du kjører på, kjempekult. den som enda veide sub80kg. disse spanjolene er gjerne snertne både oppover og nedover. er det samme høydemeter omtrent, som i bollecup?

Jeg kjører på en tre år gammel BMC Four Stroke 01 med XX1x11, oppgradert med Fox Step Cast-gaffel og Fox FLoat EVOL bakdemper med fjernstyrt bryter.
Sykkelen er en bastard av nye og eldre deler.
Bakhjulet er et Syntace-nav med Nextie-karbon-felg bygget av Ole Blokhus. forhjulet er et Easton-hjul med Boost.
Stem er Syntace 109, styret er Race Face Next SL og setepinnen er en eldre Syntace P6.
Specialized Phenom Pro-sete og ESI-holker.
Hele sullamitten klokker inn på 10,7 kilo.

Dagens xc-løyper, den i Corro D'Amunt her inkludert er litt rare. De har noen korte tekniske partier der en bakdemper kan hjelpe på bra med ekstra grep og bedre svingkjøring. Men for det meste er det ganske jevn jordbunn mellom de tekniske partiene.
Jeg tror ikke jeg hadde syklet noe saktere med halvdemper, men jeg vet ikke om det hadde gått noe fortere heller. 1 kilo mindre vekt kunne kanskje utgjort noen få sekunder i klatringene, men da det ble gjørmete etter mye regn på lørdag ble et par av bakkene uansett til løpebakker.

Selve sesongstarten i Copa Catalana - klassikeren med HC-status i Banyoles var en typisk halvdemper-løype, selv om Absalon syklet her med fulldemper.
Korte, bratte kneiker og jordbunn det meste av løypa. Den eneste krevende utforkjøringen går kanskje 1-2 sekunder fortere på fulldemper, men det monner jo ikke i det store og hele.
I rundbane tror jeg halvdemper i mange løyper fortsatt kan være ørlite grann raskere, eller i hvert fall ikke tregere enn fulldemper. I tekniske maraton slik det kjøres her nede og i ritt som Terrengsykkelrittet er fulldemper utvilsomt bedre for de aller fleste.

Er det galt å være liten også nå?

Ja. hehe. Lav vekt er for stor fordel vet du.

Kul rapport.... Hadde du ikke en eneste bitte-liten fordel ??
Du kunne vel se beste sporvalg over xxs-hjelmene til bøtteknottene i hvertfall :-)

De om lag 20 jeg passerte på den første runden var ikke av de aller minste i rittet. ;-) De tyngste er gjerne dårligst seedet også...

Rundetiden min på andre og tredje runde hadde nok holdt til en litt bedre plassering enn den 20. plassen jeg fikk i M40 til slutt hvis jeg ikke hadde syklet 2 minutter saktere på den første runden. Men sånn er terrengsykling. Man må starte langt frem for å henge med fronten. Hvis ikke må man sykle en del fortere enn de man er jevngod med de stedene man ikke blir sinket, og det er jo ikke så enkelt.

lenge siden jeg har vaert i denne delen av forumet, men artig aa lese! Sharing is indeed caring