Gnien arbeidsgiver, ok?

Ja, jobber man i et redelig større firma, så mener jeg det er som jeg skrev i min første post kortere arbeidstid og tryggere jobb som er fordelene man sitter igjen med.

Men det er forskjell på
-å sammenlikne det offentlige med det private som to homegene grupper
-å sammenlikne det offentlige med konkret, blant de beste i klassen privat bedrift (hvor de fleste ingeniørbedrifter er, men ikke like mange salgsfirmaer)

-å sammenlikne det offentlige med konkret, blant de dårligste i klassen privat bedrift (Som kansje Initium gjorde)

Husk at det er forskjell på hva de sier nå, og hva de faktisk gjør den dagen du kommer med forespørselen.

#selvopplevd

-å sammenlikne helse-omsorgssektoren med de beste i klassen privat bedrift

Pensjon er pt et godt argument. Men for oss som er født etter 1963 gjelder ikke "individuell garanti". Kombinert med en vridning til en mer innskuddsbasert løsning tilsier at det er relativt komplisert å "regne hjem" fordelen kontra en vanlig innskuddsbasert ordning i det private. Jeg har 30-35 år igjen i arbeidslivet, og mye kan skje på slike ordninger innen den tid.

Mange av de andre fordelene kjenner jeg igjen fra det private også (sommertid, full permisjonsbetaling, betalt fri i Påske/Jul, betalt overtid etc.)

Naboen, som jobber i staten, forteller at de ikke føre timer for jobb før 0700 (noe jeg ofte gjør i hektiske perioder for å få hverdagen til å gå opp). De får heller ikke reise utenom vanlig arbeidstid slik at et dagsmøte i feks Trondheim tar 3 dager kontra en lang dag.

Overnevnte er selvfølgelig ikke gjengs, men det er heller ikke arbeidsgivere som trikser med pensjon, vanskeliggjør velferdsordninger, ikke kompenserer merarbeid etc. som nevnt over.

Privat sektor er mye, og jeg tror neppe noen har erfaring nok til å generalisere ift. hva som er vanlig.

Det som blir spennende er om vi kan opprettholde norske forhold over tid i privatsektor. Jeg tror kanskje vi er på vei inn i en epoke der utenlandsarbeidskraft vil kunne implementeres bedre og dermed justere ned lønn og betingelser noe.

Det blir og spennende å se hvordan ola dunk tror man skal løse utfordringen med at ca 1/3 jobber i privat sektor, 1/3 jobber i offentlig sektor og 1/3 går på en eller annen stønad. Dette på toppen av AS Norge må jo finansieres på en måte som ikke får folk til å hate å betale skatt.

Det blir og ganske gøy og interessant å følge med på om folk over tid blir mer lykkelige av de store lønningsposene og den store friheten veldig mange har på arbeidsplassen. De fleste har jo nå skjønt at penger og materialistiske ting i seg selv ikke er lykke, men når skjønner de at dette i stor grad også gjelder de opplevelsene pengene kan kjøpe

Fordi man som regel bytter jobb et fåtall ganger i livet, og dermed er det ting som glipper for de aller, aller fleste av oss.



Nei. Men i valget mellom de ansattes velferd og eiernes profitt, er det normalt fler som stemmer på eiernes profitt i private selskapers styrende organer.



Nei. Men svært mange jeg kjenner, i mindre og mellomstørre bedrifter, omtaler dette som et problem, ikke bare meg selv



Nei, selvsagt ikke. Bare alle jeg har jobbet i, siste 20+ år. + Svært mange av bedrifter mennesker i nære relasjoner har jobbet i

Mitt inntrykk av forskjellene mellom offentlig og privat er:

I det offentlige er tempoet mye lavere, tenker da på typiske kontorjobber. Mindre stress, og ingen forventninger at du sitter til jobben er gjort. Rekker du ikke en deadline, så går du hjem klokken 18 i stedet for å sitte til midnatt.

Du får alt etter boka, og ikke så mye mer. Julebord med fri bar kan du bare glemme.

Bedre jobb sikkerhet, og bedre pensjon.
Dårligere årslønn, men ikke sikkert at timelønna er dårligere.

Hvis du ønsker en jobb, som er trygg og ikke gir deg magesår, så er det sikkert ikke dumt å begynne i det offentlige.

Etter min erfaring kan man klare seg med normale arbeidstider i privat sektor også. Men start rolig, ikke begynn å stresse med overtid, helgejobbing etc i starten. Arbeidsgiver blir bare vant til at du alltid stiller opp uansett. I dårlige tider er det kompetanse som teller, ikke om du jobber livet av deg.

Hei

Noe som mange ikke er klar over, er at du faktisk må skatte av overtidsmat om du ikke er mer enn 12 timer utenfor hjemmet

http://www.skatteetaten.no/no/Tabeller-og-satser/Forskuddssats-for-trekkfrie-matpenger/

Det er slettes ikke rart mange ikke gidder å jobbe, slik systemet stadig trimmes mot at det skal ikke være store forskjellen på de som jobber seg i hjel for småpenger og naverne. Eksempelvis tar en utgangspunkt i at en grei trygdelønn utgjør ca. 350-400' og si f.eks en lærer- eller sykepleierlønn utgjør ca. 500', læreren og sykepleieren har utgifter til studielån, reiseutgifter til/fra jobb mm og trekkes utgiftene i fra deres lønn er nok ikke forskjellen veldig stor mellom disse gruppene.
Alt som lukter fordel i forb. med jobben f.eks., mobiltlf, kjøregodtgjørelse, reiser som ikke er jobbrelatert osv legges det skatt på.

Hva er en typisk pensjonsordning hos det offentlige i Norge?

Jeg selv arbeider for privat arbeidsgiver og får 7,5% samt arbejdsgiverbetalt lønn under permisjon. Dette synes jeg er ganske greit .

Min lønn er fast hvor det forventes at jeg laver de opgaver der haster også uttover 37 timer. Men hvis jeg i løpet av en måned har "mye" overtid vil jeg få kompensation.

Alt i alt er jeg svært tilfreds med de forhold jeg har været udsat for hos de private arbeidsgiver jeg har arbeidet ved i Norge, ja og Danmark ligeså.

Jeg kender nogle stykker der arbeider i det kommunale i danmark, forholdene er generelt ganske greie, største problem er de bureaukratiske stop-klodser der nemt kan blive frustrerende i længden.

Det er vel ellers ikke sånn at for eksempel overtidsmat er vanlig i hele privat sektor, akkurat.

Både sykepleiere og lærere tjener etter hvert en god del mer enn 500.
De får også en god pensjon.

Om man skal snakke om lavtlønnede så er det jo bedre å trekke frem dem som har minstelønn.

Om 500' defineres som lite så kommer en del til å slite som pensjonister

Skal en sykepleier tjene over 500 innebærer vel det turnusjobbing, samt at en naver har sikret sin pensjon da.

Uføretrygd makser ut på 366 600 pr nå(vil stige noe med nytt grunnbeløp 1. mai). Dette krever at man har hatt minst 6 G i inntekt(dvs. over 555 456)i en beregning over de siste 5 årene der gjennomsnittet av de beste tre årene teller. Dette er vel og merke fra uføretidspunktet og ikke den aktuelle søknadsdatoen eller noe sånt.
Minstesatsen er på 2G som gir omkring 184 000. Det er om man ikke har hatt noen opptjening i det hele tatt.

Dette er jo bare tøys!
Som det blir påpekt nedenfor, maks uføretrygd er 365K, men da skal du ha klart å opprettholde minst 600K i årsinntekt i tre år. Med andre ord, så skal man altså frivillig gi opp 10 - 15K i måneden etter skatt for å slippe å jobbe, og på toppen av det hele aldri få muligheten til å tjene mer, samtidig som du garantert for hvert år som går vil sakker mer og mer akterut inntektsmessig. Alt dette mens du blir sett på av venner og bekjente.

Det er i praksis ingen som frivillig "velger" å ikke jobbe.
Hvis du skal kunne få 350K i trygd har du sannsynligvis studielån også. Reiseutgifter får man jo noe av uansett med mindre du igjen tror at manges drømmeliv er å sitte i sofaen og drikke Pepsi Max mens man ser på reality TV

Litt på siden, men du skal ha følgene "egenskaper":

Personlige egenskaper

Faglig engasjert
Utviklingsorientert
God til å samarbeide
Serviceinnstilt
Selvstendig
Resultatorientert
Personlig egnet

Bra liste for det offentlige synes jeg, og det hele for 1 - ett års engasjement. Blir ikke mye pensjon av 1 år i det offentlige. Kjenner leger som aldri blir fast ansatt. De har evige midlertidige engasjementer. Så at det offentige er tryggere er en myte.

2 bekjente er ledige olljeingeniører, spesielt han ene er ekstremt dyktig og har ørten års erfaring og CV lengre enn telefonkatalogen ang vellykkede prosjekter.

Har gått ledig 1,5 år, og forklaringen fikk jeg jo forrige helg. Det var ikke så VELDIG interessant å skaffe seg en " vanlig "jobb (som han kunne gått rett inn i på dagen, f.eks som VA-ingeniør i en kommune, når ha får mer fra NAV enn han ville fått som lønnet arbeider.
Ja, selv undertegnedes lønn, med 20 års ansennitet innen mitt fagfelt ( teknisk salg ) klarte han å matche, som NAV-mottager.

Ikke til å legge skjul på at jeg ble dritsur. Har jo hørt at det ikke lønner seg jobber for ende, men egentlig aldri trodd på det.. før nå..

Har også fått med meg tilsv tilfeller, godt voksne folk med bra utdannelse, ok jobb etc velger heller å leve på offentlige midler siden differansen ikke er veldig stor. De setter heller pris på fritid fremfor noen skarve kr i mnd. Jeg har heller ikke trodd det var mulig, men dessverre viser det seg at skjer titt og ofte. Påstanden min er at dess dårligere betalt jobb en har, jo mindre attraktivt økonomisk sett er det vits i å slite seg ut. Det finnes andre tilskuddsordninger utover trygdebeløpet, som kanskje er bakgrunnen for valget til ovennevnte oljeingeniører

Maksimal arbeidsledighetstrygd er kr 347 000 i året:
Hvor mye får du i dagpenger?

Men klart, har man nok barn så kan man jo komme svært godt ut selv på sosialstønad.

Blir ikke bare litt feil å adresse oljeabstinenser til NAV? At de ikke gidder å jobbe for 5 sifra årslønn som alle andre må de jo virkelig stå for selv.

Jeg har hatt NAV-stønad og AAP vil aldri bli bedre enn 66% av det beste inntektsgrunnlaget ditt.

For folk flest så er vel den resterende 1/3 forskjellen på å overleve og å faktisk ha litt normal livskvalitet som de fleste i Norge forventer.

Hvor mye skatt betaler en på 350' i dagpenger? Tviler på at det er samme skattesats som vanlig inntekt

Da stiller jeg meg undrende til intelligensen til denne personen. Det blir som den berømte klisjeen om å pisse i buksa for å holde seg varm. Maksimal tid på dagpenger er 104 uker. Da har din bekjent et halvt år igjen før all inntekt forsvinner med mindre han klarer å overbevise fastlegen om at han har blitt ufør eller syk eller kvalifiserer for en annen type stønad. Og når han da skal finne seg en ny jobb etter å ha gått på NAV i 2 år tviler jeg på at han blir prioritert overfor konkurrenter som har jobbet (om så for "luselønn") hele tiden.

Jeg vurderte et halvt sekund å leve en stund på sluttoppgjøret fra den forrige jobben før jeg begynte å søke meg ny jobb. Men tanken på hull i CV-en blåste vekk ideen om å daffe rundt i flere måneder. Så jeg tok en jobb som var 150K ned i lønn og gikk rett ut i ny jobb dagen etter å ha blitt ferdig outsourcet til India fra den forrige.

Det er skattepliktige som all annen inntekt. Naturligvis blir satsen noe mindre av 350k enn 560k som er den reelle differansen.

Link

Jeg tror din venn ljuger. Han har rett og slett ikke klart å få seg ny jobb.
Dette syns han er så pinlig at det er bedre å påstå at han velger inntil videre å ta livet med ro.

Som flere har påpekt over, maks ledighetstrygd er ca 350K i året. Og så dårlig betalt er ikke VA ingeniør i kommunen. Så dårlig betalt er ikke din tekniske salgs jobb at ledighetstrygden er konkurransedyktig. Dessuten, som det også er påpekt, ledighetstrygden er kun i 2 år, og deretter er det sosialhjelp som er alternativet. Hvis du tror det er gøy å forsøke å navigere NAV for å få sosialhjelp resten av livet, og ikke minst, hvis du tror det er konkurransedyktig med en normal jobb så kan du absolutt ingenting om norsk trygd.

Det må være noe positivt med trygda tilværelse, iom 1/3 av arbeidsstokken går på offentlige tilskudd? De kan ikke være uintelligente hele gjengen

Hvem 1/3 er det? Vi har 3% arbeidsledighet for tida.

Det er den kreative definisjonen på arbeidsledige, mener at 1/3 er ansatt i offentlig sektor, 1/3 i privat og siste 1/3 på tilskudd