Sjakk

Junior har begynt å spille på skolen og nå har jeg blitt hekta. Spiller og trener med Magnus-appene.

Men hvor mye teori skal man egentlig kunne for å slå ham som 7-åring i appen? 5-6,5 år tok jeg nesten på magefølelsen, men nå merker jeg det er helt umulig. Jeg kan grunnreglene i åpningsteori, men jeg har ikke pugget forskjellige trekk og åpningskombinasjoner. Midtspill og avslutning er jeg ganske fersk på.

Jeg leser om folk på nettet som er jevngode med tiåringen i appen, og som bare har spilt i 9 måneder. Jeg har nå spilt i ca. 3 måneder.

Forresten leste jeg at Magnus jevnlig ble satt skolematt av faren sin som 8-åring. Det klarer jeg overhodet ikke i appen, finnes det noen avanserte former man bør kjenne til?

Jeg har knapt spilt sjakk på 30 år (ungdomsskole). Hadde da sjakk-computer. Slår Magnus greit opp til 8 års alderen, men etter 9 år sliter jeg. Etter min erfaring ikke mye nytte i å lære teori. Tenk mange trekk fremover og konsekvens av forskjellige mottrekk konkurrenten kan ta. Lær av dine feil, bruk kantbonde til rad 3/6 for å sperre for løper/springer.

Etter 7 år synes jeg det er vel verdt å betale noen få kr for å få ekstra level (måneder).

Jeg kan ingen sjakkteori, og kan kun skilte med å ha fulgt med på sjakksendingene til TV2, NRK og VGTV siden 2013 når det har vært større konkurranser Carlsen har vært med i. Jeg er kommet til Carlsen som 8 åring, og her har det sagt stopp.

Jeg kan slå 9-års Magnus relativt greit, og har aldri lest noe teori.

Eneste "treningen" jeg har gjort utover å spille mot computere er Tactics på Chess Tempo. Litt usikker på den faktiske effekten av det, men det er ganske morro også.

Jeg klarer en ganske grei åpningsstilling, men så stopper det. Jeg klarer ikke å se hensikten med trekkene lenger, og føler jeg flytter og slår litt tilfeldig. Jeg trodde kanskje teori kunne hjelpe litt, at jeg mangler talent og innsikt er helt åpenbart.

Noen triks til å lære å tenke fremover?

Jeg er bare hobbyspiller, men det er mye å tjene på å lære seg åpningsteorier. Når det er gjort er det mengdetrening og å kjenne igjen mønster som er viktig. Uansett er det alltid tommelfingerregler som du bør være forsiktig med å bryte selv om de noen ganger ikke stemmer.
1. Forsøk å få kontroll over sentrum med bønder
2. Få frem lette offiserer i gode posisjoner
3. Rokere så raskt som du kan(nesten)
4. Få kontakt mellom tårnene
5. Slå bønder inn mot midten av brettet
6. Unngå å sette konge og tung offiser på samme rad eller diagonal
7. Springer bør plasseres i aktive posisjoner

Mye annet også

Jeg kan de grunnprinsippene, og skjønner hensikten bak dem. Men i praksis skjer det jo alltid noe som gjør at man må tenke litt.

Utrolig frustrerende å bruke så mye tid og krefter uten å bli bedre eller få mer innsikt...

Jeg er så dårlig i sjakk at eneste måten jeg kan slå computeren på, er å slå alle hans brikker før jeg presser han opp i et hjørne. Ikke alltid at det heller går da jeg kan finne på å sette han i patt.
Jeg hadde et uhell og klarte sjakkmatt uten å ta alle hans brikker.
Men det var helt fantastisk å se Magnus i vm kamen.

Jeg tror du kan lære veldig mye av å løse taktikkproblemer. Anbefaler å registrere deg på lichess.org. Under "trening" der vil du få taktiskte problemer der vanskelighetsgraden justerer seg etter ditt nivå. Selv om du ikke klarer problemene er det mye å lære i å se hva som var de riktige trekkene.

Dette gir bra trening i å gjenkjenne taktiske mønstre slik at du kan unngå å gå på disse og se dem når du har muligheten til det. Datamaskiner, som Play Magnus, er ofte sterke på taktikk selv på lave nivåer.

Det må ha skjedd endel med Magnus mellom 8 og 9 år. 8-åringen slår jeg nesten hver gang. 9-åringen er klin umulig. Jeg flytter formålsløst rundt med brikkene og er bare redd for å gjøre tabbetrekk. Skal bite meg merke i tipsene lenger opp i tråden her.


Stort sett min strategi også...

Gode tips, takk for det. Jeg har lastet ned en del apper og leser bøker med taktiske oppgaver. Jeg skjønner at jeg må spille mye for å se strukturer og kunne forutse trekk og hva som kan skje på brettet. Dette er utrolig gøy og spennende, og sinnsykt frustrerende i samme øyeblikk. Uansett en mye bedre inngang til panikkalderen enn dyr sykkel

At Data-Magnus 7 år er sterkere enn ekte Magnus tviler jeg ikke på...

Det er utrolig frustrerende å lese at folk som karakteriserer seg selv som elendige i sjakk slår 8-åringen. I hvert fall for meg som er så full av teori at jeg sprekker, men likevel ikke klarer 7-åringen.

Relatert spørsmål:

Dere som spiller med barna, hva slags taktikk bruker dere? Spiller en del med 6-åringen i huset og jeg sliter litt med å bestemme meg for hvordan jeg skal spille.

På en side kan jeg jo ikke flytte rundt som en hodeløs kylling, mens det nok føles ganske demotierende for junior at han alltid taper.

Jeg prøver å gi tips underveis, og han får også lov til å gjøre om trekk dersom det var helt ko-ko.

Når jeg spiller med åtteåringen prøver vi å snakke om hvert trekk og se hva konsekvensene kan bli. Det er sjeldent vi spiller et parti uten å diskutere slik.

Han sliter med det samme som jeg. Flytter for fort, gjør taktiske tabber og klarer ikke å se langt fram. Jeg håper denne måten å spille på kan hjelpe oss begge.

Det er sånn jeg har spilt med min datter.
Men nå slår hun meg oftere enn jeg slår henne, så rollene er byttet om
"Men pappa, hvorfor gjorde du det, da? Ser du ikke at .. slik, slik og slik, og da flytter jeg sånn og du mister hesten ? Hva om du heller gjør sånn?"
Det er fortsatt moro (forutsatt at man klarer å glede seg over at ens barn er smartere enn en selv.)

Magnus 7 år spiller veldig merkelig. Han er relativt god på taktikk og spiller gode åpningstrekk de 3-4 første trekkene i de mest kjente åpningene. Men så gjør han mange uforståelig dårlige trekk. Setter offiserer rett i slag og glemmer å trekke tilbake offiserer som blir angrepet. En grei måte å slå han på er å spille trygt og passivt i starten. Angrip offiserene hans med bønder og vent til han gjør tabber.

Hvor lang tid bruker dere mot Data-Magnus i de forskjellige aldrene?

Mine partier tar ofte hurtig-sjakk formen, og det fungerte greit opp til 6 år. 6,5 tok ca. 10 minutter, tenker jeg. Men det fungerer overhodet ikke mot 7 år.

Sitter dere i timevis på samme parti, eller er det også en treningssak, og det vil gå fortere etter hvert som man blir bedre og mer moden.

Hvordan spiller man egentlig passivt?

Ikke gå for langt fram på brettet? Dekke alle brikkene sine? La motstanderen gjøre de dristige trekkene?

Det er definitivt en treningssak. 7-åringen gjør såpass mange tabber at han kan jeg slå på 5 min. Han går gjerne på både gafler og pins så hvis man behersker disse angrepsteknikkene kommer man langt.

9-åringen slår jeg ikke uten å bruke litt tid på hvert trekk. Spiller da gjerne litt innimellom, da jeg sjelden har tid til å spille et helt parti i et strekk. Tipper det fort går en time i effektiv spilletid, kanskje mer også.

Generelt synes eg altfor mange nybegynnarar henger seg opp i Magnus-appen. Er jo mykje gøyare å spele mot andre folk! (F.eks. på chess.com e.l.) Då kan ein spele både hurtigsjakk, langsjakk og postsjakk. Tre dagar per trekk er favoritten min. Der kan ein tenke lenge på kvart trekk, men ein kan også spele fort om ein vil. For min del tar eg fram stillingen når motstandaren har gjennomført eit trekk, tenker litt og legg det bort igjen. Så tar eg fram stillingen ved eit seinare høve og gjennomfører trekket. Elles vil eg som tidlegare foreslått anbefale taktikk-oppgåver.

Når det gjeld speling mot barn, er vel forgave eit populært handikap. Typisk at den beste spelar utan dronning i starten. Etterkvart når det er jamnare kan ein gå over til tidsforgave.

Passivt var kanskje et litt dårlig ord, men det jeg mente var å ikke ta store sjanser. Få brikkene dine i spill og sørg for at de har dekning. Avvente litt og la motstanderen gjøre tabber. Dette fungerer fint mot Magnus 7 år, men mot sterkere motstand er det kanskje ikke en like god strategi

Et generelt problem for de som lager sjakkprogrammer (og apper) er å justere ned spillestyrken på en menneskelig måte.

Eksempelvis er det for et menneske vanskeligere å tenke over at en løper kan gå langt på bakover for å slå en brikke som settes rett i slag, enn å se at et tårn kan ta en brikke som settes rett foran det.

Når de lager Magnus x år må de nødvendigvis trimme ned spillestyrken litt, og det virker som de gjør det delvis ved å legge inn tabber av og til. Disse er imidlertid ikke alltid like naturlige.

Jeg spiller med ungene mine med klokke. Jeg har fem minutter og spiller uten dronning. De har i prinsippet ubegrenset betenkningstid og gir meg den klare treningsfordelen med at jeg må være rask, presis og spille trygt. Taper ikke på spill, taper noen ytterst få ganger på tid, og gir dem muligheten til å trekke om åpenbare bukker i den forstand at de spiller seg inn i en gaffel, eller setter en brikke direkte i slag. Feller som jeg spiller opp må jeg nesten få spille, eller så spiller jeg utelukkende mot meg selv og det er jo ikke noe særlig.

Man lærer ellers lite av å vinne.

Jeg har såvidt rørt et sjakkbrett på barneskolen, men jeg slo magnus på første forsøk opp til 8 år. Da tapte jeg og avinstallerte appen.

Jeg mener det er viktig å studere åpningsteori og ha en plan for spillet ditt i denne fasen. Det er svært viktig for spillet videre.

Når åpningsspillet er over handler det mye om å utvikle brikkene. Pass på kongen. Få kontroll på midten. Ta ingen sjanser.

Min store begrensning er å se flere trekk framover, og se konsekvenser av de trekkene jeg gjør.

Sjakk har litt feilaktig blitt sett på som ett intlektuelt spill for tenkere, hvilket er feil etter min mening.

Spillet har en brukerterskel der man må kjenne grunnprinsippene.
Og så er det en mengde fire trekkere man må kunne, dette er noe man må huske og kunne se direkte ut av spillets gang uten å tenke. Blir litt som å kjøre bil på glatta, reaksjonen må komme automatisk som følge av erfaring og ikke noe man skal ressonere seg frem til.
Derfor må man spille MYE for å bli "god"

Har erfaring i tråd med det du skriver. I første klasse på videregående (altså i 1991) spilte jeg mye sjakk sammen med en kompis. Vi spilte hurtigsjakk og pratet om annet samtidig. Spilte da også nå og da mot ev. andre som var på besøk, så fikk prøvd flere motstandere. Ved en tilfeldighet endte jeg opp i en sjakkonkurranse, hvor det ble spilt på tid. Vant hele greia, mye fordi jeg hadde masse faste spillvarianter og gjorde all min tenkning på deres tid, så de som ev. kunne vært gode nok til å slå meg ble veldig stressa.

Jeg hadde ikke da og heller ikke i ettertid lest én linje teori. Men jeg utviklet noe effektive åpninger, slik at alt som skjedde iallfall var kjent for meg.

Har ikke spilt sjakk en eneste gang etter videregående, dessverre.

Høres ikke ut som en turnering på veldig høyt nivå :-)

Å pugge teori kan kanskje sammenliknes med å pugge fraser fra en lommeparlør. Du vil lære deg å spille/si ganske mye ganske fort, men du kommer ikke langt om du ikke også lærer deg hva som ligger bak.

Det er fint mulig å spille opp til topp 100 nivå i lynsjakk i Norge uten å ha lest en åpningsbok. (Men med mye spilleerfaring)

Som med språk så trenger man ikke å lese gramatikk om man har det som morsmål :-)

Selvfølgelig ikke høyt nivå.

Det er nettopp sånne betraktninger som får meg til å skjønne at jeg mangler talent og innsikt, og trenger å pugge, pugge, pugge.

Ellers så er folk veldig beskjedne om kunnskapen sin.