Etikette på sti, hunder osv.

det der er en sannhet med modifikasjoner;
har hatt dobermann selv og den bekreftet alle fordommer mot rasen, ekstrem mhp viljestyrke, aggresjon mot hannhunder og territorial så det holdt (de som har en dobermann i huset trenger ikke å låse døra)
snill med barn men veldig selektiv mhp gjester. flott turkamerat og extremt pålitelig følgesvenn - vil vokte deg og dine

ingen røyk uten ild

Det finnes så klart råtne epler i alle kurver, men mange av dem legger vi ikke så mye merke til fordi de ikke i samme grad oppfyller fordommene våre. En territorial, men ellers rolig dobbermann vil tiltrekke seg mye mer oppmerksomhet enn en selv det mest gjennomført bedritent aggresive golden retriever.
Når det er sagt tror jeg likevel at "dårlig hund hos riktig eier" er et marginalt problem sammenliknet med det motsatte forholdet.

Regner med du sikter til meg.

Selv om du har en undertone i spørsmålet ditt, velger jeg å svare deg seriøst

Staff er som sagt ingen parkhund, da den leker veldig hardt, er veldig brå, samt har en veldig stiv haleføring. I parker med mange individer (både to og firbeinte, kan dette fort føre til konfrontasjoner.
Jeg er av den oppfatning at en hund har godt av å få løpe løs, derfor velger jeg å bruke marka som rekreasjon for meg og min hund.

Tror jeg har beskrevet det før også, men valget om å dra inn i marka, er ikke for at jeg er utrygg på min egen hund, men at jeg vet at ikke alle er like glad i og møte en løs hund.
Derfor velger jeg som sagt å gå til steder jeg vet jeg sjeldent møter folk og/eller hunder, nettopp for at noen skal føle et ubehag pga meg og/eller min hund.

Man kommer langt med sunn fornuft!

Hei, var ment generelt til dere i tråden. Klart en slikt diskusjon aldri blir optimal i tekstform, og det skal sies at jeg ikke eier hund selv men;

Har bodd i hus med hud ofte, vært på jakt med bikkje og mange i min omgangskrets har hunder av ulik sort
De alle har historier hvor ting ikke gikk helt etter planen.
Jeg har en kompis med ei nese som ikke ser ut i det heletatt etter møte med familiens hund(rottweiler). De drev oppdrett av denne rasen i stor skala hjemme hos seg. Ei bikkje som hadde vært i familien lenge, denne var "100% trygg".

Jeg synes det virker som mange som er usikre på sin egen hund velger å dra lang inn i skogen, og slipper de løs der.

Min mor har en hund som er skikkelig usikker på andre hunder, noen vi "vet" kommer fra en episode hvor naboens hund greide og hoppe over gjerdet når vår hund var en veldig liten valp. Ingen fysisk skade skjedde, den ville jo bare litt ukalibrert "hilse på". Med riktig trening kunne man sikkert trent bort denne skavanken, vi fikk det ikke til.


Klart man aldri kan være 100% sikker og hele hopprennet der, men jeg mener selv at hvis man ikke kan være 99.9% sikker skal man ikke slippe bikkja uansett om det er midt inne i bykjernen eller langt ute i gokk.

Ei bikkje som skal løpe fritt bør være så dressert at den kunne gått på fot hvor som helst og lystre eiers kommando. Dette er ihvertfall min mening, og ja dette ville ha medført at veldig få hunder kunne ha løpt fritt i marka. Men da ville man ha skånet mange for ubehagelige opplevelser de helst ville vært foruten.

Du svar godt for deg, og jeg beskylder deg ikke for å være en dårlig hundeholder.