når er det greit med abort?

Om du tar DNA fra eggcellen og artsbestemmer den, så er det et menneske som ville blitt svaret på den identifiseringen.

Det finnes etter min mening både etisk og moralske grunner til at grensen er 12 uker (selv om jeg ikke har bryd meg om å sjekke årsaken til at den har blitt satt til det). Før 12 uker finnes det definitivt ingen bevissthet hos et forster, og jeg vil derfor argumentere at du kun har et potensielt menneske, på samme måte som at en eggcelle og en sædceller er et potensielt menneske.

Etter det kan man si at det er et definisjonsspørsmål når man sier at fosteret har bevissthet, da den kommer gradvis og på forskjellige områder ad gangen.

http://thebrainbank.scienceblog.com/2012/12/04/what-can-science-add-to-the-abortion-debate/
NB! Det står mye i kommentarer og svar til disse også.

På den andre siden så velger vi jo å drepe mennesker av mange grunner, innenfor grenser satt av nasjonale lovverk, FN og menneskerettigheter. Å fordømme noen for abort innenfor lovverket fordi man selv ikke liker det vil jo kun være på grunnet sine egne personlige preferanser; helt OK, men de er ikke mer verdt enn for eksempel morens personlige preferanser.

Er du motstander av selvbestemt abort ved voldtekt?

Er du for å gi dødsstraff til et barn for et lovbrudd faren har gjort?

Et barn?

Jeg tenker at vitenskap ikke egentlig kan brukes til å begrunne meniger om abort. Rent naturalistisk er et menneske bare en veldig spesiell samlig kjemiske reaksjoner, det er ingen iboende verdi i eventuelle kjemiske reaksjoner i hjernen eller ikke.

Verdien vi tillegger mennesker er et valg vi tar. Vi kan begrunne det i religion eller lingnende. Eller vi kan velge å tro på det uten egentlig noen begrunnelse. Men trenger ikke nødvendigvis å begrunne meningen sin heller.

Ja, det er vel det første av to spørsmål ved abort og voldtekt.
-Er fosteret et barn?
Nei: Klart abort er greit.
Litt: Litt vanskelig å svare på.
Ja: Da har har vi et kjempeproblem...

Og ja, jeg støtter mennesket som får et (minimum) 20års forsørgeransvar.
For meg er det en selvfølge, hvis det er motstridende hensyn som må taes.

Kall det gjerne drap, eller umoralsk, men det blir litt hyklersk. Ingen lever 100% etter det som i teorien kanskje er mest moralsk riktig.
Vi lever i en kompleks verden. og det å være trygg på at et barn har så stor sjanse som mulig til å få et godt liv er viktigete enn å berge et liv (ikke et bevisst menneske) for en hver pris.

Et lite råd til trådstarter:

Tenkt dere veldig godt om før dere tar et valg. Dette er et valg dere skal leve med resten av livet. Jeg kjenner mennesker som angrer bittert på at de engang valgte å ta abort fordi det ikke passet med et barn den gangen. Det kan bli et tungt valg å leve med.

I mange deler av verden er det mer vanlig å få mange barn, og alle vet at flere av disse barna ikke vil vokse opp.

Er det mer umoralsk enn å ta abort?

Mennesket får 9 månadar med graviditet. Det er kanskje vanskelig nok, ikke minst etter voldtekt. Men adopsjon er en muligheit.

Det er helt klart greit å mene at et foster ikke er et menneske når man kommer til spørsmålet om abort og voldtekt. Det merkelige er at mange ser ut til å mene at siden abort og voldtekt er så vanskelig å vere mot, så bør all abort vere ok. Men å endre mening om "vanlig" abort på grunn av abort ved voldtekt mener jeg er intelektuell falitt.

Jeg mener nok ellers noe i retning Espen når det kommer til abort ved voldtekt, da jeg nok ikke hadde taklet det så godt om jeg havnet i en situasjon der jeg måtte ta stilling til dette i praksis.

Jeg tror det er svært få som tar lett på en slik beslutning.
Alle vet om de potensielle belastningene som vil kunne komme.

Hvor sent i svangerskapet aksepterer du abort ?

Grensen for abort er farlig nærme kritisk grense for hva for tidlig fødte kan overleve

Debatten om abort etter voldtekt er en ganske drøy avsporing. For det første gjelder dette ekstremt få tilfeller. Det er vel knappest et tilfelle i året av dette i Norge. For det andre er det ikke det vi snakker om her. Temaet er abort uten at noen har begått overgrep mot den andre. Og for det tredje så spiller det vel liten rolle for de som er er "pro choice" hva de som evt er skeptiske til abort måtte svare:

La oss si da, at vi endrer loven til å si at abort er OK hvis du har blitt voldtatt, men ikke i andre tilfeller. Vil det være en grei ordning? Det vil redusere antallet aborter utført på sykehus i Norge med noe nær 99.999%

Du bør fortsatt svare på, og stå inne for: hvor langt ut i livet til fosteret/barnet skal foreldrene ha valget om å kunne avslutte det? Du må trekke en grense et eller annet sted, og da er 1000-kr-spørsmålet: Hva er forskjellen før og etter grensen, som gjør at grensen skal stå akkurat der?

Jaha, hvor har du dette fra?

Kritisk grense? Det är vel snarare snakk om en skillnad på runt 12 uker hvis jeg husker riktig.

Det blir mer problematisk jo lengre ut i svangerskapet man kommer.

Dagens ordning er et forsøk på en skjønnsmessig vurdering, der man prøver å balansere de vanskelige aspektene.

Jeg tror dette er en riktig måte å håntere dette på.
Denne praksisen erkjenner at dette er krevende, fordi det ikke er svart/hvitt.

Hva er problemet?

Jeg har lite tid på øyeblikket har ikke tenkt å engasjere meg noe særlig i hovedtemaet, men det er noe jeg lurer på.

Betyr dette at du hadde "Girona's standpunkt" før 1978 og at dine moralske og etiske standpunkter til enhver tid avgjøres av lovgiverens drøftinger; og hvordan vil ditt standpunkt fortone seg (evt. endres) hvis du flytter til f.eks. Irland?
Og ville det være greit for deg hvis en Ire begrunner sitt standpunkt med bakgrunn i at de som har vurdert dette i Irland, og fant det uakseptabelt når forbudet ble laget og godkjent, som mer enn kompetente nok til å ta den avgjørelsen etisk og moralsk?

Tips til trådstarter; overvei nøye og bruk tid på å snakke sammen om hvilke konsekvenser begge alternativ får. Se ting i et lengre perspektiv enn hva som skjer rundt de to neste svingene i livet deres. Både jobb og tid til dere selv får dere tidsnok, men kan selvsagt være vanskelig å tenke seg til når en de siste 9 månedene har kjent på det å være småbarnsforeldre med lite tid og overskudd til seg selv.

Nå er nok mitt tips blendet av at vi for få timer siden fikk den tunge beskjeden om at vi i dag mistet vårt ufødte barn, men jeg ville som skrevet over tenkt meg nøye om, og se ting i et langt perspektiv. Ikke ta ting for gitt, og tro at alt her i livet kan planlegges. At ikke alt går etter planen har i hvert fall vi smertelig fått erfare i dag.

Jeg er ikke direkte uenig i ditt syn rundt verdier, men skal man ta konsekvensen av ditt synspunkt så vil det bety at ingenting av liv, eller jordkloden og miljøet på den, har noen som helst verdi. Jeg tviler på at så mange mennesker er enige i det, og da er spørsmålet hvem som skal definere verdier. Bor man i et samfunn så vil man ha felles verdier, som man må forholde seg til.

Der jeg er uenig er at du sier at vitenskapen ikke kan brukes til å begrunn en mening om abort. Vitenskapen kan ikke gi oss noe svar om hva som har verdi fra et absolutt perspektiv, men den kan gi oss kunnskap som vi kan basere våre avgjørelser rundt verdier på. Om vi har en verdigrunnlag som sier at vi ikke vil drepe mennesker så kan vitenskapen si noe om når et foster får forskjellige menneskelige egenskaper, og dette kan vi bruke som begrunnelse for når abort er OK. Noen velger å bruke kunnskapen, og sette grenser for abort, andre velger å ikke bruke den, men velger på et mer ideologisk grunnlag.

Leit å høre, vi har vært igjennom det samme og derfor har jeg liksom fått ett litt annet syn på ting. I vårt tilfelle har vi ikke klart og bli gravide igjen etterpå og har med tiden begynt å innse at vi nok ikke kommer til å bli foreldre noengang. Vi er for gamle og faller utenfor alle stoler når det gjelder å få hjelp. Derfor tenker jeg at trådstarter ikke burde tenke på abort engang. Vær glad dere kan få barn i det hele tatt og selvom jobben må gjøres nå, så hadde det vært fryktelig trist om dere ikke klarte å bli gravid igjen.

Enig med Lid.

Kondolerer, TonyN!

Ting forandrer seg med tiden. Fire år før 1978 ble den siste av ca 2500 lobotomier utført i Norge. Det skjedde mye på 70 tallet som utviklet samfunnet til det bedre. Moral og etikk blir påvirket av det miljøet man vokser opp og lever i. Derfor klarer jeg ikke helt å se relevansen i det du skriver.

Du nevner Irland. Der har jeg bodd og sett på nærthold hvordan det kan bli når abort ikke er et alternativ.

Flere har nevnt det før. Det handler ikke om å være pro abort, men om at selvbestemt abort er en rett jeg ikke synes man skal sette til side med bakgrunn i subjektive grunner jeg finner like håpløse som feks vaksinemotstand.

Lurer og på hvorfor et fundamentalistisk abort standpunkt er noe bedre enn et annet fundamentalistisk standpunkt?

Ser du ingen forskjeller mellom 1 time etter befruktning og 8 måneder ut i svangerskapet?

Jeg gjør hvertfall det, og den er her det krevende balansegangen kommer inn, der man prøver å finne en akseptabel middelvei.

Hvor skjer dette?

Jeg ser den praktiske forskjellen, men jeg håper jeg har vært tydelig på at det er det prinsipielle jeg hovedsakelig er interessert i. Når får mennesket en egenverdi, som gjør at det har en rett til å ikke bli utsatt for vold? Å svare at "det er en vanskelig balansegang" synes jeg er å vike unna problemstillingen.