når er det greit med abort?

Så, dilemma så det holder..

vi har et barn på under året og har blitt uplanlagt gravid.

mor er akkurat på vei tilbake i jobb, en jobb hun har gledet seg til og som er et vikariat i en stilling som vil være et veiskille i hennes yrkeskarriere. En jobb hun er liker og brenner for. Hun er spent på hva hun vil foretrekke, ny eller gammel jobb. Hun har gledet seg til å få kroppen tilbake/være mer aktiv, jobbe, leve litt utafor babybobla..

Far, altså meg, er også klar for å komme litt ut av babybobla og få levd litt med familien. kommet seg på teltturer osv osv

Vi hadde vel planlagt å få nr 2 til neste år, dvs bli gravide igjen i løpet av høsten.

I tillegg er nr 1 relativt aktiv, gikk ved 8-9 mnd alder, og det er full fart og fullt oppmerksomhetsbehov hele tiden.
nr 1 vil jo være såpass ung at hen ikke forstår at mamma er gravid og sliten, eller mamma må passe på nr2 hele tiden.


Vår umiddelbare tanke når realiteten om en uønsket graviditet var "ånei", begge på litt forskjellig grunnlag (se over)

Men alikevel, jeg sliter litt med å definere hva, for meg, er gode nok grunner til abort.


Det føles veldig som et gigantisk "i-landsproblem" i og med at:
-det er veldig tett opp til hva vi planla å bli gravide
-vi har et solid hjem, både mellom meg og fruen, økonomisk og den utvidede familien er nærme

Vi ville jo klart oss, det er vel bare snakk om graden av slit med 2 såpass tette, samt mors ønske/behov for å finne ut av jobbfremtidien og slippe ha dette "uvisst" gjennom en ny graviditet og barselperiode.

Er det greit at vi bare synes det er for nærme.. at vi heller vil utsette det 7-8-9 mnd fordi det bare passer bedre og blir mindre slitsomt?

eller er dette bare toppen av i-lands-selvrealiserings-piss?

Dette er jo, i tillegg til å være et praktisk spørsmål, et stort etisk spørsmål. Har du tenkt gjennom hvilket syn du har på menneskelivet? Når starter det? Når får mennesket sin verdi?

Du kan jo også vurdere dette ved å se på det barnet du har i dag, og dine følelser overfor det. Det har også vært et foster, som det barnet dere nå er gravide med. Det er klart dere har muligheten til å avbryte svangerskapet nå, og forsøke på nytt senere. Men det er jo ingen garantier for at at det faktisk kommer til å skje. Og det vil jo da uansett bli et annet barn, og ikke det som nå utvikler seg.

Så jeg tror du skjønner hvor jeg vil, og hva min anbefaling vil være.

Dette er en beslutning dere ikke bør søke om hjelp til på et sykkelforum.

Det å ha 2 barn tett på hverandre vil mange se som en fordel både økonomisk og for totalbelastning over tid. Etter hvert vil barna sysselsette hverandre og dere vil få en lavere totalbelastning i hverdagen.

Men som sagt: dette er nok noe jeg hadde tatt med andre instanser enn et sykkelforum. Forsøk f. eks. familievernkontoret. Vi har god erfaring med dem. Dyktige og forstålesesfulle terapeuter.

Edit:
Les her: https://www.bufdir.no/Familie/

Legger meg ikke (mye) opp i det etiske. Men rent praktisk er det jo så nærme deres egentlige plan at jeg aldri hadde tenkt tanken på å justere dette inn via en abort.

Har selv "to tette". Tror ikke jeg ville byttet om til to "halvtette" uansett da. Prosjekt "dama få igjen kroppen sin" kan jo fort gå litt saktere enn planlagt også. Da kommer nr 2 (3) sikkert når hun akkurat (nesten) har fått igjen kroppen. Osv osv...

Så hvis dere virkelig vil ha nr 2 bare noen måneder senere ville jeg heller stått i det nå. Timing er oppskrytt. Alle tror alltid at den beste timingen kommer om en stund.

Støtter Raskall, men bet meg merke i denne:


Hva vil dere tenke hvis dere ikke lykkes senere?

.. vil ikke mene så mye, men bare bekrefte det som nevnes over, at det er ikke alltid timing kan planlegges, og at to "halvtette" kansje ikke blir så tett, eller kansje ikke blir to engang

Støtter meg på det som allerede er sagt. Har selv vært delaktig i to arbeidsuhell av typen, og så langt ser det ut til å ha gått helt greit.

ekstremt betent tema;
i noen land er det ingen grense for hvor sent i svangeskapet man kan ta abort,
noen aborterte fostre lever etter at de er tatt ut av mors liv og legges til side for å dø; regner med at hvis det er noen abortleger her så kunne de ha kommet med groteske historier.

tidligere var jeg tilhenger av fri abort men etter å fått egne barn så forstår jeg de mer ekstreme abortmotstandrerene som gjør og sier mye rart.

se tjue år frem i tid,
hva vil du angre mest på: at du fikk en fantastisk sønn som er din beste venn eller at dere foretok en abort ?

Skal bare drepe dette barnet jeg fordi jeg er så glad i jobben min.

Begge disse punktene er like mye en fordel med å få de to tett, som å utsette. Da blir dere ferdige med småbarnsperiodem kjapt. Noen venner av oss fikk sin tredje når den første var tre. Tett og slitsomt selvsagt, men greit å slippe ni år med bleiebarn også.

Det blir ca. akkurat sånn det blir om dere får nr. 2 når nr. 1 er to eller tre også.



Ja.
Temmelig liten forskjell på den lille forskyvningen dere ønsker. Det er en hel haug med ting dere ikke kan kontrollere, f.eks. om barnet får en eller annen alvorlig medfødt sykdom, eller vanligere: kolikk.

Og som andre har nevnt: Barn kommer ikke på bestilling. Selv om det gikk lett første og andre gangen.

Men han vil jo på telttur. Ikke glem det.

Unger elsker telttur. Stort sett. Og med to unger som leker med hverandre kan mor og far bruke mer tid på hverandre på teltturen.

Jeg er glad jeg ikke har vært i en posisjon der jeg har måtte vurdere et slikt valg, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har to jenter som er friske og fungerer normalt. Alt annet er underordnet. Som de fleste har vært inne på, det blir ikke noe "enklere" å vente, men det blir kanskje annerledes. Utfordringene står i kø uansett hvordan man ser på det.

For å snu på flisa, dersom dere nå velger å ta abort på grunnlag av jobb og at det kan virke litt travelt, hva gjør dere om barnet dere har i dag får en alvorlig sykdom/skade som krever masse tid og ressurser? Da blir det ikke tid til så mange teltturer eller å holde sommerkroppen ved like.

Det superpraktiske med tett aldersforskjell er kanskje at man slipper flere år med å levere to plasser, barnehage og skole. Med bare et årstrinn forskjell, så kan de mest sannsynlig delta på mange av de samme fritidsaktivitetene. I alle fall når de blir litt eldre. Trenger ikke å pakke bort vogn, stellebord, babyklær, etc.

Også er jeg helt uenig med Raskall, dette er den beste plassen å få litt feedback på slike saker. Tipper det kommer noen svar fra folk som har vært i samme situasjon og som har valgt forskjellig.

Lykke til!

Det skinner ganske godt gjennom hva du mener med kommentarene dine, tilnærmet latterliggjøring av det som for de er en problemstilling er ikke konstruktivt.

Gjort er gjort, og pult er pult? Litt flåsete sagt, men hadde jeg vært i dine sko hadde det fått stått til. Like greit å bli ferdige med det når dere uansett ønsker en til om kort tid.

Så lenge man har et alternativ, så er det helt innafor å sjekke fordeler og ulemper.

Ja, det er jo uansett et personlig valg frem til uke 12.

Det spørs jo helt hvilket ståsted du ser det fra.

Hva mener du med ståsted? Jeg kan ikke så mye om dette, men er det ikke lover og regler som tillater og begrenser abbort?

Jo, i følge norsk lov er det opp til moren å bestemme om det skal utføres en abort eller ikke, fram til 12. uke. Poenget mitt er at det ikke er et personlig valg for den som blir abortert. Denne tredje personen blir svært ofte glemt i diskusjoner om abort, og er den som må bære konsekvensene av valget som moren tar. Men da er vi over på en etisk/filosofisk diskusjon.

"personlig valg" er vel en litt i overkant flåsete bemerkning som bare blir toppet av "det er jo min kropp"

Ja, nettopp. Hadde det virkelig vært "min kropp", så skulle vel moren mistet livet, og ikke barnet.

Men i Norge er det et personlig valg. Mor bestemmer. Ikke flåsete det, slik er loven.

Dette er et valg som berører flere personer, så det er ikke et "personlig valg" for alle involverte. Så det kommer som sagt an på hvem av disse personene du ser situasjonen fra.

Det er naturlig å ville veie fordeler og ulemper.
Jeg kan jo bare svare ut fra hva jeg ville gjort og kort fortalt ville jeg beholdt det når uhellet først var ute. Hovedgrunnen er fordi man faktisk har planer om et barn nr 2 ganske snarlig uansett. En ny planlagt graviditet kan gå fort, men kan også plutselig ta 1 år eller lenger. Fordelene ved tette barn er mange. Slitsomt blir det uansett, men visse aldre/stadier kommer man fortere forbi når de er tettere.
Mor har jo allerede begynt i ny jobb og har fortsatt noen måneder foran seg til å finne ut av om det er den veien hun ønsker å gå. Og øvrig er det ikke lov å diskriminere henne i arbeidslivet som følge av graviditet.
Jeg kjenner meg godt igjen i ønsket om å dra på teltturer og sånt, men har innfunnet meg med at det blir mindre av det nå en periode. Prøver å heller se etter muligheter når de byr seg, selv om det blir få. Fungerer også å stikke ut rett etter jobb fredagen og komme hjem utpå ettermiddagen lørdag.

Flisespikker du på bruken av "personlig valg" nå?

Fra unnfangelse og godt opp i tenårene er barna bundet av foreldrenes "personlige valg", og det er ikke en ting de kan gjøre med det. Konsekvensene er f.eks. abort, ikke være medlem i statskirka, ikke spille i korps, gå lange skiturer på bakglatte ski, osv.

Her var det mange pekefingre. Jeg anbefaler de som er mot selvbestemt abort om å ta den kampen mot lovgiver og ikke ta kampen mot enkeltindividet/ene som skal ta en tung avgjørelse som kan prege dem resten av livet.

Er et foster på et par uker en person? Hva med et foster på et par timer? Hvor går egentlig grensen? Jeg tror ikke alle deler ditt perspektiv her, og i hvert fall ikke det du antyder om at mor og fosters hensyn skal tillegges lik vekt når man vurderer abort.

Ok, en liten omskriving. Det er den gravide som må be om å få utført abort og ingen andre. Har ikke tatt hensyn til livssyn og alt som påvirker alle valg man tar i løpet av livet. Det er nok av menn som har fått barn mot sin vilje, eller blitt fratatt farskapet ved en abort. Men det er en annen diskusjon.