Outsourcing av jobber.......

####

Enig, gode poenger, det er forskjell på bransjer og geografi... Vekst er bare en ting som påvirker risiko..... Trøbbelet med den lille lokale er ikke nødvendigvis vekst men at marginene skvises i takt med at kundene lettere finner frem til samme eller nesten samme produkt på nett eller det store handlesenteret noen mil unna. LBS er et eksempel på dette, kjempeflinke folk lokalt som er gode på sykkel, ski, rådgivning, service og som sponser sykkelklubben, ballspill laget osv... De opplever å få inn Canyon sykler (ja alt mulig annet også) kjøpt på nett som kunden vil ha service på ... og kommer med nyinnkjøpte deler i en pose. Eierne var ofte folk hele bygda kjente og som gjorde gode penger... Nå sliter veldig mange av disse, dessverre og tråden for billigste sted å kjøpe en vare her på forumet blomstrer...

Du har rett i at fagforeningene er opptatt av å motvirke sosial dumping i Norge, men jeg vil påstå at det ikke er hensynet til polakker og indere som er hovedgrunnen. Dette handler om å ivareta og opprettholde norske ordninger og standarder for arbeidstagere som bor i Norge. Selvsagt helt legitimt, men å fremstille det som et utslag av internasjonal solidaritet mener jeg blir feil.

Jeg kan sikkert like mye som deg om økonomi men trur at hvis (noe av) overskuddet ikke investeres i modernisering (kommer jo litt an på bransje) eller fremtiden så 'dør' firmaet når det butter imot. Om det skjer pga. pengegriske eiere eller fordi pengene er investert i andre bedrifter med enten positiv eller negativ resultat eller fordi ledelsen i firmaet rett og slett ikke duger er vel hipp som happ.

Spørsmålet er vel hva som skal skje på lengre sikt.

Hvis færre nordmenn har jobb, eller flere får lavere lønn, eller blir erstattet av maskiner, roboter eller whatnot, vil nasjonalt/lokalt næringsliv få mindre etterspørsel, og den negative spiralen er i gang.

A race to the bottom, vil ikke gi vekst eller opprettholdelse av samfunnsøkonomien

I dokumentaren om den syke økonomien, kommer puteprodusenten med gode poenger.

Selv om han har inntekter tilsvarende 300 arbeidsfolk, vil han ikke kjøpe like mange varer som 300 arbeidsfolk.

Pengene brukes ikke til innvesteringer i nye arbeidsplasser heller, de plasseres ofte i eiendom.


i USA er 10% av befolkningen fattige selv om de har jobb. De største selskapene blir stadig større og færre, de har enorme inntekter, betaler ikke skatt, og de får til og med "skatt tilbake" , via forskjellige ordninger.
Feks ansatte på Walmart må få matkuponger av staten for å overleve.

Man trenger ikke være tradisjonell kommunist for å innse at dette ikke fører til en sunn og positiv samfunnsutvikling.

I Norge er det i dag 90 000 barn som lever i familer som er under fattigdomsgrensen.

Alle kan ikke leve i overflod, men jeg tror det er en god ide om så mange som mulig kan leve anstendige liv, der de kan ta vare på seg selv om familien sin.

Det snakkes om økonomi som om det er naturlover, som bare må være som de er. Dette er selvsagt tull, og avledningsmanøvre. Det hele styres av lover og regler som forfordeler de som allerede har mest resurser og muligheter.

Disse lovene og reglene skal skape vekst, men det gjør det ikke.

De fører til økte forskjeller, og at stadig færre eier en stadig større del av alt med verdi.



e

Dette er vel en sannhet med modifikasjoner. En toppleder jobber i noen tilfeller 5-10 timer mer i uka enn de som skaper verdiene hans/hennes, men ikke nok til å forsvare de ekstra millionene i lønn. Når det er sagt, og som forsåvidt er nevnt lengre oppe også, så er det jo da en forskjell på gründere som brenner for produktet sitt, og de som arver en bedrift.
Jeg tviler sterkt på at matvarebaronene har en mer slitsom arbeidsuke enn de som betjener kassene i butikkene deres.

Absolutt. Middelklassen i USA har ikke fått økt kjøpekraft siden 70-tallet. Og rike kjøper ikke nok til å skape etterspørsel i hjemlandet. Alt kan ikke baseres på økt etterspørsel i andre land, så økonomien blir deretter.

Den loddtrekninga som gjorde at vi blei født i Norge eller kunne blitt født i en liknende heldig situasjon, ser ikke ut til å bli veldig mye lettere å vinne framover.

Du tror vel ikke at det ikke krever mer å lede Rema enn å jobbe i kassa?
"Slitsom arbeidsuke" kan selvsagt bety så mangt, hvis man jobber i kassa på tjuende året så har man kanskje et nokså miserabelt liv, det er slitsomt ja. Men de fleste som jobber i kassa nå er vel studenter med noe helt annet foran seg.
De viktigste prinsippene for lønn er erstattbarhet og resultater. En kassamedarbeider kan lett erstattes av de fleste og har svært liten beydning for resultatene. En god toppleder er svært vanskelig å erstatte. Og de jobber nok rundt dobbelt så mange timer i uka også. John Fredriksen har aldri hatt ferie

Snakk med de rumenske søppelkjørerne som jobber for Veinero nå.

De har uansett vunnet et slags lotteri.

(Og tømme søppel gjør de jo heller ikke .)

... eller sjefen deres, hvis han har kommet ned fra hytta:

http://e24.no/privat/bolig/avfallsmillionaer-solgte-luksushytta-paa-hafjell-i-romjulen/23886469

Søppelhåndtering er jo hjørnesteinen i en hver mafiavirksomhet.

Alle jobber kan i prinsippet erstattes av billigere arbeidskraft.

Pendle kinesiske arbeidere i Jumbojets fram og tilbake Norge hver uke.

Det handler bare om politisk vilje.

Det trur jeg de fleste er enig i, men alle som har jobbet for en del forskjellige firmaer som er i samme bransje har sikkert lagt merke til at toppleder gjerne går i arv, på runddans eller kall det hva man vil, men sikkert er at de slettes ikke alltid går fra firma til firma pga. sin uerstattelighet. Det er til tider en klar tendens til at folk sluses videre under flagget -'ute etter nye utfordringer'- som heller burde ha fått seg jobb i kassen hos samme firma.

romjulen. Haha. Dårlig ordspill de ikke utnyttet der.

Men hvorfor tjener han penger egentlig, de tømmer jo ikke søppel?

I de tilfellene der toppledelsen går i arv, så er det uansett en håndfull eller flere tiltalls folk rundt eller under dem som ikke har fått jobben slik. Jeg mener de fleste bør erkjenne at størsteandelen av de som tjener fett har gjort noe for å komme dit, framfor å klamre seg til at "sønn-Reitan bare arvet og jeg ikke har slike muligheter".

Dette er outsourcingstråden, men jeg tenkte mest på erstattes av en annen helt lik nordmann egentlig. Til samme pris. Man kan ikke forvente høy lønn, selv om jobben er slitsom, hvis hvem som helst kan lære seg jobben på noen uker. Men ja, ifb. outsourcing blir dette gjeldende også for mange høyt kvalifiserte og utdannede personer, siden det sitter en drøss med mye av de samme kvalifikasjonene i et lavkostland. Så da må man bygge seg såpass sær og spesiell kompetanse at man er uerstattelig. Kjernekompetanse for virksomheten, som ingen utenfor kan inneha eller overta.

En asiat sliter som regel med å ta avgjørelser, dårligere på kommunikasjon, forståelse for vanlig praksis.

Alle har en imponerende CV....

Om ikke i arv så er det ikke noe tvil om at veldig mange i de jobbene der kommer fra de samme sosiale miljøene. Kontakter er ekstremt viktig for å skaffe seg jobb, og det sier seg selv at hvis pappan din eller kompisen din sitter som toppleder så kjenner han sikkert en annen toppleder også, som kan trenge en arbeider i nærmeste krets. Networking kan føre deg fra fattig til rik, men det er ikke tvil om at du har en mye lengre vei å gå om du er oppvokst i en blokk-ghetto enn om du er født med postkasse i holmenkollåsen.
Poenget er uansett at så lenge forskjellen mellom fattig og rik fortsetter å stige, så vil slikt bli mer tydelig, og det bør bremses så man unngår de situasjonene man har i USA og UK.

Du overdriver ekstremt hvor mye nepotisme og gutteklubben grei det er i Norge (med mindre du henger deg helt opp i de som er på se og hør-interessenivå av rikhet), men det er riktig at den sosiale mobiliteten ikke er så altfor stor (og mindre enn på sekstitallet). Barn i Bærum gjør jobben på skolen og får seg god utdannelse. Allerede fra første skoleår er skolen ganske så annerledes vest i og vestenfor Oslo enn øst i Oslo.

For den enkelte kan jo dette fungere, men alle kan jo ikke det.

Helt klart ikke. Dette var ingen løsning for å stoppe outsourcing, men hva enkeltpersonen kan gjøre for sin egen skjebne. Uansett er det som alltid før, de "nederste" er alltid mest utsatt, og de "nederste" er størsteandelen.

Og det er jo i stor grad disse som er på det du kaller Se og hør-interessenivået som er problemet. Mangemillionærene/milliardærene. Du har noen veldig få som sitter på veldig mye av rikdommen i landet. Igjen: vi er ikke USA hvor den øverste 1% sitter på mellom 35 og 50% av rikdommen (ut i fra hvordan jeg tolket en wikipediaartikkel), og bra er det, men vi bør også passe på at ikke det skjer.

Uten at wikipedia i seg selv er noen objektiv fagnettside så er det likevell interessant å lese om USA's problemer her: klikketiklikk

Ja, da snakker vi om noe helt annet. De på Se og hør-nivå er dog ikke superrike fordi de er toppledere, de er eiere. Da snakket vi forbi hverandre.

Dere har vel rett begge to, en bedrift er mye mer avhengig av at akkurat toppsjefen er superdyktig enn Glenn-Ronny på lageret selv om sistnevnte også er viktig. I familieelskaper er det jo ikke rart at eierskap og ledelse går i arv, det skulle bare mangle... og det er stor forskjell på arbeidsinnsats, dyktighet, guts osv hos arvingen som tar over. Hadde sønnen til Røkke vært helt idiot ville far aldri latt han ta over et digert verft med tusenvis av ansatte i USA, sannsynligheten for at blogger Maria Høili skulle få tilsvarende mulighet er vel noe mindre (ja og Europris er solgt)...
Veldig mange familieeide bedrifter har ledelse ansatt av andre grunner enn genetikk (heldigvis, kanskje)

Anbefaler alle å se denne.

Ja, og de arvingene som tar over slike bedrifter har vel ofte gått i sine fedre/mødres fotspor og opparbeidet seg mye taus kunnskap som gir de en solid fordel. De har også mye å tape, siden mye av identiteten deres er forankret i bedriften og hvor godt den gjør det.

Hva er en din definisjon på bedrift?

I Norge ja. Det store spørsmålet er om dette egentlig går så veldig mye lenger. I en verden som blir mer internasjonal så må man på et tidspunkt treffe en smerteterskel ift. lokale lønnsforhold. I tillegg så vil man også i Norge til slutt skjønne at vi ikke er flinkere og bedre enn folk fra andre nasjonaliteter til å utføre helt ordinære oppgaver .

Fagforeningene vil nok uansett sakte smuldre opp. Bare det at de ikke klarer å stå samlet om oljesektoren kan være et tegn på dette. Nå har de blitt så grådige at de ikke unne andre fagorganiserte jobb en gang

Vet du i det hele tatt noe om dette?

Det går nok ikke i arv. De fleste går heller ikke fra firma til firma for sin udugelighet. Oftest vil en toppleder være en som styret (eiere) av forskjellige årsaker tror er best skikket til å lede bedriften.