Lokasjon - norsk språk?

Jeg påstår at jeg er temmelig liberal når det gjelder språklige formuleringer og variasjoner. Men et sted går grensen !
LOKASJON - ordet som brukes i tide og i utide. Oftest tragikomisk.
Eks. " sted X egner seg ikke som lokasjon til Y tiltak" . Anglofisering av ypperste klasse, kunne men ikke like gjerne skrevet "location" , nå det skal være så fint.
Har journalistene helt glemt av alminnelige, gode norske ord ?

*Plassering
*Sted

Enig i frustrasjonen.

I slike tilfeller støtter jeg meg til ordboka til Språkrådet. Ordet "lokasjon" er ikke et offisielt norsk ord. Faktisk er "location" tatt inn i ordboka, men da i betydningen "sted utenfor studio der det blir tatt opp film".

Heter det ikke lokalitet på norsk?

Lokasjon er (dessverre) fullt lovlig å bruke, og står bl.a. i Tanums rettsskrivingsordbok, som utgis i samarbeid med Språkrådet.

Beliggenhet eller plassering er oftest langt bedre å bruke, om du ønsker at alle skal forstå hva du egentlig snakker om.

Heter det ikke egentlig lokalisasjon?

Steds-beskrivelse.

Tror lokasjon er e veldig gammelt ord.
Her nord sier vi at det fest på lokalet.

Kremt.

En gang i tiden hadde jeg originaldisketter til Windows 95. En av dem var merket "stavekkontroll". Jeg har aldri funnet ut om dette var gjort med vilje eller ikke...

Den dag i dag insisterer Word at det heter "stave kontroll". I to ord.
Og slik er det på mange ord. Word hevder det skal være delte ord.
Ikke rart språket går til hællvette :-)

Nå synes jeg dere er usseriøse.

Sånn av ren nysgjerrighet, og absolutt seriøst ment, hva synes du er det egentlige problemet med at språket utvikles ved for eksempel å ta opp i seg ord fra andre språk (og enten bruke de som de er eller fornorske de)?

Enig, og man kan jo eksempelvis tenke på utrykket: "en vilter krabat", og lese om opprinnelsen til krabat.
http://www.ordbruket.com/index.php/las-om-ord/38-kroat-kravatt-krabat

Dog, jeg henger meg opp i at flere sier og skriver "inneforstått", samt "stiller spørsmålstegn".

Jeg jobber med IT-drift og vi bruker konsekvent ordet lokasjon om steder hvor vi har linjer til. Hvorfor det har blitt slik vet jeg ikke, men i kommunikasjon med linjeleverandører, montører, entreprenører, elektrikere, osv, blir lokasjon nesten konsekvent brukt om et sted hvor man har et LAN tilknyttet sentral infrastruktur på et eller annet vis.

Vi har fått beskjed fra markedsavdelingen at vi ikke skal bruke slike ord med lokasjon som et konkret eksempel. Men det er ikke mulig å bruke et annet ord så etablert som det virker å være i bransjen.

Men jeg kunne ikke finne på å bruke det om noe annet enn et sted jeg har driftsansvar for i jobbsammenheng.

Vi tok oss heller ikke bryet med å gå gjennom all dokumentasjon og bytte ut ordet lokasjon da dette "pålegget" kom fra markedsavdelingen.

Brukes og jevnlig med våre linje-leverandører, og alle skjønner umiddelbart hva man snakker om. I tidligere tider jobbet jeg som flymekaniker, og når vi nevnte "hub" visste alle hvilken komponent på et helikopter man snakket om - hadde vi sagt "nav", tror jeg ingen hadde skjønt det.

Hør siste Språkteigen. Der tar de opp "lokasjon" på slutten.

Hvorfor det? Språket utvikles, tar opp i seg nye ord fra andre språk, nye ord finnes opp, ord bytter betydning (og kan endres til å bety det motsatte), ord utvider betydningen eller får en snevrere betydning, ...

Dette er skjer hele tiden, og har alltid skjedd. Og jeg ser egentlig ikke noen som helst problemer med dette så lenge vi gjør oss forstått i de sammenhengene vi behøver å gjøre det. På laaang sikt tror jeg vi går mot mer eller mindre felles språk, og jeg ser det som utelukkende positivt.

Jeg anbefaler Bill Bryson's "The mother tongue" om man ønsker å vite litt om hvordan språk utvikles.

Det ser jeg ikke noe problem med.
Det er den idiotiske bruken av " lokasjon" som frustrerer. Eks "blåbærheia egner seg ikke som lokasjon for tyttebærplukking ", "storgata er en god lokasjon for bank1". Kaudervelsk, hæ?
Raskall har litt lenger opp i tråden pekt på "lokasjon " brukt i IT-sammengeng, og det lyder mer passende som teknisk term i mine ører. Finnes sikker en del andre tilsvarende områder med fornuftig bruk. Men stort sett misbrukes begrepet på bekostning av det som er alminnelig ,god norsk

Sikkert et nedarvet lærer-gen som slår inn. Men selvsagt, må jo være flott å kunne bestride dårlige karakterer i norsk med begrunnelsen at språket er i utvikling, så uansett feil så er det rett

Enn så lenge er innforstått riktig å skrive i følge språkrådet og ordbøkene, men det kan jo endre seg. Samtidig heter det å stille spørsmål og sette spørsmålstegn.
http://www.riksmalsforbundet.no/spraklige-utfordringer/sammenblanding-av-uttrykk/

Unnsskyld.

'Sammenblanding' - pun intendet?