Nye 'legender' i musikken?

På den andre siden.... he he

Nåja +1

Ref.:ungdommen her i huset som kom med et lite jubelskrik da 'Welcome to the machine'-videoen var tilbake på YT.

Wilco/Jeff Tweedy var det første jeg tenkte på. Har holdt på i 20-25 år, med ekstremt bra og jevne plater. Både nyskapende og tradisjonsbeviste. Bra live, og tekster på høyde med Dylan og Cohen.

Ellers Radiohead kan vel mye om det samme sies om Radiohead.

Ryan Adams? Tja, for ti år siden ville jeg nok sagt at han var på god vei, men det begynner kanskje å bli for mye rart, dårlig og ujevnt fra den kanten.

Artister med potensiale i dag? Bon Iver kanskje?

Artig, trådstarter spør om det dukker opp nye legender og så nevnes det i fleng gamle artister (som Radiohead) som har holdt på i 20-30 år.

Kanskje fordi det tar mange år å bygge opp materiale til å kunne bli legende? Siden du nevner RH så var deres to første album helt streite rockeplater. OK Computer var en massiv hit og et veiskille, men det de har drevet med siden er ganske annerledes enn deres tre første plater. Jeg er sikker på at de vil bli stående som legender fra 90/00/10-tallet (og kanskje senere også?). Man skaper ikke legendemateriale av noen få utgivelser. Det mener i alle fall jeg.

Eh, Radiohead er et gammelt band. Selv om de ev. får eller noen mener de har legendestatus, så er de jo ikke blant nye som dukker opp i dag. Særlig mange under tjue hører vel ikke på dem heller.

Spørsmålet er jo om det etter 2010 og strømmeeraen har dukket opp noen som får legendestatus.

Radiohead er et produkt av en tid hvor musikkbransjen var relativt lik som på seksti- og søttitallet. Det gjelder også Jack White som er et noe nyere nevnt eksempel.

Drake og Frank Ocean er vel blant få reelt nye artister nevnt i tråden. Vanskelig å se for seg at de blir et navn alle kjenner slik som Bob Dylan eller David Bowie, selv om platene deres er fantastiske. Musikkbransjen er stokket helt om.

Om legend status medfør att de flesta ska ha ett förhold till dem så tvivlar jag på att många av dem som näms i tråden har det eller kommer få det. Det är iallafall många jag inte har hört om innan...

Jag tror väl att när det finns så många olika musik stilar som det gör så finns det många som är legender inom den stilen men okända för folk flest. De som alla känner till är oftast för mainstream och kommersiella för att de ska anses spesiellt bra.

Så väldigt många exempel på artister som har varit nyskapande under en lång tidsperiod finns det väl inte heller.

Her mener jeg det er flere ting som ikke stemmer.

Populær er ikke det samme som legende. Hvordan skal en artist post 2010 allerede ha bygget legendepotensiale? Logisk brist.

Legendestatus er noe som jeg vil påstå dukker opp etter en god stund, i alle fall for de aller fleste. Det trenger heller ikke ha noen spesiell sammenheng med popularitet i samtiden. Se f.eks. på Talk Talk. Ellers kan jeg ikke komme på noen som har vært på legendenivå samtidig som de har vært tidlig i karrieren.

Musikkbransjen har slitt mye lenger enn siden 2010, da strømming startet. Internett og MP3 var en skjebnesvanger utvikling for bransjen, og de klarte ikke henge med i svingene. Nedgangen startet ved årtusenskiftet. Sånn sett kan vi se etter hvilke potensielle legendeartister som har dukket opp etter 2000.

Etter 2000 kan jeg tenke meg at Beyonce, Røyksopp, XX, Alica Keys, Fleet Foxes og Madrugada kanskje blir stående som legendariske. Med det er for tidiig å si.

Det jeg har da ikke sagt det?

Jeg siterer meg selv: "Spørsmålet er jo om det etter 2010 og strømmeeraen har dukket opp noen som får legendestatus."

Merk "får", altså vet vi ikke (jeg tror egentlig ingen får det). Akkurat som du avslutter ditt innlegg med "Men det er for tidlig å si".

Det kan nok diskuteres hva som er legendestatus også, for øvrig har jeg aldri noensinne brukt ordet "legende" om en eneste artist. Både Beatles og Talk Talk kan sikkert kalles legender, men det er himmelvid forskjell i deres status, anerkjennelse og betydning allikevel.

Nei, Tange. Ser ut som om det går som med billedkunst.

Forandring i musikkinstrument- tilgjengelighet og bruk skaper veiskiller. Den enorme økningen av tilgjengelighet på instrumenter for å lage elektronisk musikk etter at markedet for daws og softsynther eksploderte gjør at kampen om anerkjennelse og oppmerksomhet er sterkere enn noensinne.

I tillegg kommer at alle liker piano, gitar, toms og skarptromme, men å designe synth-plucks gir ett nytt hat/elsk skille som gjør det lettere å bli kjent for en signaturlåt og vanskeligere å holde interessen oppe consistently. I det ene øyeblikket liker du Calvins nye, i det neste hater du lead-en på neste han legger ut på soundcloud. Jeg har ikke samme problemet på en foo låt, jeg mister ikke interessen alene pga type distortion på gitaren. Kanskje fordi jeg er ræva på gitar, lol.

Innenfor sjangeren med pompøse lav-larynx sangere og bastarden classical contemporary vil det nok alltid finnes en josh groban, men de blir ikke legender.

Slår et slag for Robert Plant. Aktiv musiker i 50 år. Liker både det han gjorde med Led Zeppelin, og Alison Krauss nå i senere tid.

Plant var alt en legende da han sang Rock and roll. Han trenget ikke å holde det gående i 45 år til. Likeså for Peter Green og Syd Barrett. Den siste en større enn den første kanskje men ingen av dem trenget noe mer et et par år på seg for å sette tilstrekkelig spor for å bli husket.

Enig, med Krauss viser Plant at han fortsatt holder mål..

Harald Fossberg skrev en gang i Aftenposten at det finnes et parallelt univers der Kraftwerk er større enn Beatles. Det er et fint univers synes jeg.

+1. Gitarmusikken kan vel egentlig bare få lov til å dø ut me de gamle legendene

Kan man ha tro på at Aurora kan bli en legende tro? Hun har en unik sound, hun er ung og allerede fått haugevis av ros både nasjonalt og internasjonalt. Hvis hun ikke som så mange andre lovende musikere med suksess i ung alder trenger en pause før legende-statusen er spikret, kan det kansje bli noe der?

Enig. Jackson C. Frank kan sies å være en legende, men gav ut bare en plate i hele sitt miserable liv.

Ellers tror jeg Susanne Sundfør kan bli en legende.

Det er muligens vanskelig å skape legender nå til dags?
Vi er vant med bruk og kast og konsum av musikk.

Før i tiden (da alt var bedre) måtte man legge litt mer arbeid i det å gi ut musikk. Det var studio, plateselskaper og vinyl og kassett og CCD og det n
måtte markedsføres med musikkvideo og allting. I tillegg måtte lytterne aktivt kjøpe musikken fysisk, det måtte leses bøker og tidsskrifter ETC. Ja, og så var det mindre å velge i inni de ulike sjangerene.


Nå er musikkutgivelser lett via nett, det er 13 på dusinet av ymse rock, metal og hipphopp og artistene lager alt for mye ræl innimellom schlägerne :-D

Det er rett og slett for mye nå. For mange subgrupper å holde styr på:
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_rock_genres
https://en.wikipedia.org/wiki/Category:Pop_music_genres
https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_electronic_music_genres

osv---osv...

Så jeg tror ikke vi får "legender " av samme kaliber som de vi har/har hatt. På samme måte som vi fortsatt snakekr om "krigen" og mener WW2 og filosofer fortsatt er menn som døde før 1900 så vil de gamle legendene fortsatt være det. Legender. Så vil vi kanskje få en og annen positiv enkeltomtale av nåtidens artister.

Synes denne definisjonen var bra:

A music legend is someone who has the ability to stand the test of time and perform on such a high level that he or she transcends mere talent of giftedness. There are a lot of musicians for who are supremely talented but are not legends.
Legendary status happens over time, not in a moment

Lurer på om de som synes "Grunge" sjangeren er synonymt med "legedestatus" hørte lite på boyband musikk eller Justin Bieber...

Jeg er grungepuppy av hele mitt hjerte! Jeg husker fortsatt fortsatt første gang jeg hørte Pearl Jam (Alive),Nirvana (Smells Like...) og Alice in Chains ((Would?) på MTV (den gang MTV faktisk var en kilde til ny, god musikk).
Jeg hørte stort sett på Maiden, Judas Priest, Anthrax, M.O.D/S.O.D mm. Da jeg hørte de første grungelåtene ante jeg ikke hva det var, men det var som om musikk endelig var blitt perfekt! Ikke for "hardt", ikke for soft og med gode melodier... Instant eargasm som 12-13åring!
Det er likevel få grungeband som kvalifiserer til legendestatus slik jeg tolker begrepet, som er ganske så lik den engelske tolkningen litt lenger opp i tråden. Pearl Jam og Chris Cornell er i mine øyne kvalifisert, men Mudhoney kvalifiserer kanskje også da de på mange måter er utspringet til det som skulle bli grungebølgen.

... og det er nettopp det. Legende-status tilhører i vel så høy grad de ulike subkulturene/genrene, det er ikke bare en mainstream-greie

Eksempelvis Greven.. Nå har ikke jeg peil på musikken hans, men mannens udåder har jo sikret ham "legendestatus" i enkelte miljøer før fyren vel var fyllt 20 år

De 4 virkelige legendariske "grunge" platene er
- Temple of the dog- st
- Nirvana-Nevermind
- Soundgarden- Badmotorfinger
- Alice In Chains-Dirt

Riktignok solgte Soundgarden enda (mye) mer av platen etter men Badmotorfinger er for min del deres mest lysende øyeblikk. Pearl Jam er et lysende band, men ingen av platene deres triumfer Temple of the Dog (som jo er Pearl Jam m/ Cornell på vokalen + en med Vedder, før de ble Pearl Jam).
Mother Love Bone (M/ noen av Pearl Jam gutta før Temple of the dog), Mudhoney (mer et singel band en et band som leverte perfekte plater). 90-92 er de gode Grunge åra.

Jeg tror de aller fleste kun blir legender i egen subkultur eller i egen fanskare om du vil. Det gjelder ikke bare Greven/Mayhem, men også flere av bandene som er nevnt i grunge sjangeren også. Det finnes noen få objektive legender inne musikk, men de aller fleste er nok subjektive legender definert av de som liker dem

Ahhh... Singelen til Hungerstrike var den aller første CD-plata jeg fikk i CD-samlingen min.
Enig i at Temple of the Dog og Badmotorfinger er to høydepunkter. Personlig synes jeg ikke Nevermind var så knallbra som "alle" andre mente... det er omtrent den eneste plata fra perioden jeg ikke har i samlinga mi...
En litt senere spinoff som jeg har sansen for, er Mad Season sin plate; Above. Anbefales!

Det er vanskelig å unngå å høre på Jackson 5 og The Beatles eller å ha hørt om dem. Justin Bieber? Det er ikke noe problem, jeg har hørt om ham med jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke husker en eneste låt(tittel).

Nå er det som nevnt ikke jeg som skal 'velge' fremtidens legender, men noe sier meg at Bieber til tross for hans popularitet og også til tross for den musikkeren han kanskje er, trur jeg, ikke vil bli regnet som en legende, eller vokse til å bli det.

Grunge er ikke synonym med legendestatus. Noen navn er nevnt, jeg mener at Pearl Jam og Nirvana er to som hører til på lista. Soundgarden var tidligere ute enn dem, men jeg er ikke sikker på at de hadde vært like store uten at Pearl Jam og Nirvana åpnet grungen opp for det store publikumet. Da Soundgarden og Pearl Jam spilte 'sammen' på Pink Pop (Nederlands Roskilde) i 1992 var det nok Eddie og guttene som stakk av med 'seieren'.

Soundgarden havner kanskje i skyggen av et par andre, men som jeg nevnte tidligere er Chris Cornell etter min mening en potensiell legende; Soundgarden, Temple of the Dog, Audioslave og en passe produktiv solokarriere.

Jeg trur at det er noe i det du sier uten å si at dette er fasitten.
Da David Bowie døde var det noe av det første min mor sa da vi snakket dagen etter: 'David Bowie har gått bort'. Min mor har aldri så lenge jeg kan huske vist noe interesse for moderne musikk, nærmeste man kan komme kanskje er Abba, men allikavel har hun fått meg seg David Bowie. Nå er dette som sagt ikke fasitten men kanskje en pekepinne.
At nettopp de som ikke har et forhold til en sjanger allikevel har fått med seg betydningen av en artist for sjangeren.

Enig, Above er veldig bra, også en glemt "klassiker". Nevermind sitt problem er vel at den ihjelspilt, men mener likevel den er gulle god.

Beklager, der er jeg helt enig i at Cornell har potensialet om alt ikke har oppnådd den. Det å ha skrevet en Bånd-låt (hvor teit det kanskje høres ut) har sannsynligvis alt gitt ham en langvarig plass i evighetens 'Hall of Fame'.

Nja, tror nok Soundgarden skal ha mye av æren til at Pearl Jam slo igjennom, både pga av nevnte Temple of the Dog som jo kom før Pearl Jam, og som skapte forventningene til Pearl Jam-Ten. Mener Dog er bedre en Ten. Siden for eksempel det er 25 år siden både Nevermind,Dog og Badmotorfinger så kan en si at dette i dag er klassikere, kommer ikke på noen som mer legendarisk av de jeg liker (Dirt selvsagt, Pantera - Vulgar Display of Power er vel også en som både slo igjennom, skapte en trend og er drittbra den dag i dag).