Hvordan "sliter man til" en lite brukt sti?

Mulig denne har et langt enklere svar enn jeg kommer på i farten, men her om dagen kom jeg over noe som helt klart har vært en kort stisnutt en gang, men som ikke ser ut til å ha sett nevneverdig med bruk på en god stund.

I den forbindelse lurer jeg på hvordan man "sliter til" en sti uten å gå alt for drastisk til verks? etter å ha sett bilder fra diverse sykkelritt hvor naturen har healet seg selv i etterkant, som jo har vært positivt i de sammenhengene, hadde det vært interessant å få noen tips på hva som er beste måte å hindre en sti i å gro seg tilbake med det første.

Området jeg tenker på er løvskog/"kratt" med masse bregner, brennesler og generellt relativt fuktig jordbunn. Er det drenering som gjelder? luking av bregner og lek med hekksaks? Bevisst skrensing for å ødelegge grunntliggende røtter?

Klipp bort greiner og bregner som kan være i veien, så sykler du der noen runder i dårlig vær med mye skrensing.

Lagde en sti på denne måten for to år siden. Krever at du bruker stien endel for at det ikke skal gro igjen. Særlig våren er det viktig at den blir brukt.

Jeg har ryddet frem flere slike små stipartier, og det du også bør tenke på er å lede andre til å gå og sykle der.
Lag starten av stien tydelig,ikke noe galt i å lage den 2-3m bred ved å kutte og trimme bort masse.
Det har funket fint der jeg har gjort d,og man blir litt stolt når den gjengrodde stien blir tatt i bruk igjen....

BTDT. Ryddet litt grundig (med tillatelse), så ble plutselig den glemte stien "hovedløypa".

Fra a til å: lede andre til å gå og sykle der

På Oppdal har de vel gode-ish erfaringer med jordfres :-D

Fin måte å få litt medieomtale og på det, så får du enda flere syklister til å bli med på slitelaget

Inviter på godturguiding.

Jeg bruker traktor, beitepusser og plog