Diabetes

Når man har diabetes;
er det kurant med ett høyt kaloriinntak og bare justere insulinmengden ?

Har en bekjent som er innaktiv, overvektig og veldig glad i mat og søtsaker som sier at dette er helt OK. (Det er jo ikke alle som røyker som får lungekreft heller)

Har en venninne med diabetes som hadde et slikt kosthold tidligere. Hun fikk i alle fall streng beskjed av legen om å legge om kosten fullstendig.

Det er vel iofs. greit nok i forhold til blodsukkeret isolert sett, gitt at man klarer å regulere insulinmengden godt nok.

Med tanke på hjerte- og karsykdommer, nyrer, senkomplikasjoner og helsa generelt, er det selvsagt ikke OK.

Mvh.

Stein, Type 1-diabetiker med et grusomt kosthold selv.

insulin er anabolt, dersom energimengde inn ~ energimengde ut er det ikke påvist andre effekter enn økt medikamentbruk når en sammenligner en gruppe diabetikere I med statens-råd-for-ernæring-kosthold med balansert-fett/proteinrikt-kosthold med samme kaloriinnhold i en stor australsk intervensjonsstudie som straks kommer ut (oppfølgingstid på 2år, dvs en veit ikke nok om langtidskonsekvensene)

er energimengde inn > energimengde ut blir en på lengre sikt feit og øker sin risiko for hjertekarsykdom, som slletede er økt hos diabetikere.
Mange harde og steile fronter i kostholdsfaget... men de gamle sannhetene holder iallefall stand; kaloriunderskudd fører til vektnedgang, karbohydratinntak er korrelert til insulinbehov

I 2009 var jeg så feit og sjuk at jeg endte opp med insulin-sprøyter siden jeg enten ble sjuk eller ikke hadde effekt av pillebehandling. Jeg levde etter dette "prinsippet" fra januar 2009 til november 2009 og gikk opp 30 kilo. Blodsukkeret var helt konge men resten av helsa stod det ikke spesielt bra til med.

En kostomlegging og gjennoppdagelse av sykkelen ble min redning og i juni 2010 gjennomførte jeg Lillehammer-Oslo, helt medisinfri.

Dette kan jo ikke en med type 1 få til (altså medisinfri) men insulin er et veksthormon som kort fortalt gjør om de karbohydratene som ikke blir brukt opp til fett. Så da sier det seg selv at karbo-bevissthet er viktig for diabetikere uansett type.

Som nyervervet type en følger jeg denne med argusøyne.

Ikke at jeg har planer om å bli overvektig, men er glad i mat og spiser egentlig mye karbohydrater. Har ikke fått forespeilet dette som noe problem fra legestanden dersom vekten er stabil, man er i god form (dvs, man er aktiv) og regulerer blodsukker godt.

Har jeg gått glipp av noe?

Spør du om diabetes mellitus type 1 eller 2? Evt. begge?


Gratulerer! Jeg har akkurat passert 25 år med diabetes type 1


Hvis du har stabil vekt, holder deg i god fysisk form og har et stabilt, godt blodsukker tror jeg du ikke har noe særlig å bekymre deg over mtp. karbohydratinntaket.
Men det er ikke nødvendigvis så lett å definere hva et "godt regulert blodsukker" er...

Forøvrig er jeg forsker og driver med glukoseregulering også på jobben; i Artificial Pancreas Trondheim ved NTNU.

angjeldende person er en gutt på 12år som er lite fysisk aktiv, overvektig, spiseproblem (kan spise til han kaster opp) og har få eller ingen begrensninger fra foreldre vedrørende type mat eller mengde.
Har diabetes type 1

har satt meg I en posisjon der jeg bør veie mine ord på gullskål føre jeg sier noe mer til de foresatte

I denne situasjonen vil jeg av egen erfaring anbefale deg å tenke over om dette er så viktig at det er verd å risikere å bryte all kontakt med foresatte.

DMI-ere i tennåra er notorisk vanskelige å ha med å gjøre, men her har du som voksen et selvstendig ansvar overfor barnet om det er noe foreldre ikke kan/evner/vil følge opp. Iallefall om det dreier seg om alvorlig fedme med BMI >>30 har barnet alvorlige utsikter til å få forringet sin helse.
Barnet begynner å bli såpass stort at det er unødvendig å gå via foreldrene, og setter sikkert pris på om noen andre omsorgspersoner bryr seg/viser interesse. Grad av involvering avhenger selvfølgelig av alvorlighetsgrad. Det tar tid å bygge tillitt. Finn iallefall ut om han får kvalifisert hjelp av noen andre enn fastelgen til mamma (skolesøster, diabetesskpl, barnelege, ernæringsfysiolog, sommercamp for diabetikerungdom, o.l). Ta ungene i nabolaget med på lett fysisk aktivitet og vær tilstede. De fleste oppegående ungdom er jo i sin beste alder og gode til å rasjonalisere, så det skal ofte ikke så mye påvirkning til for å komme over kneika.

T -som er blitt referanseperson for spørsmål om sussing, jenter, og sånn i nabolaget