Debutant i enduroritt. Tips og triks?

Har tenkt å teste ut mitt første enduroritt i Hemsedal til helgen. Er på jakt etter noen tips og triks og does and don'ts. F.eks hva slags utstyr kan være lurt å ha med? Og ha på? Satser forøvrig på god stemning, lave skuldre og å gi plass til folk som kommer bakfra, men hva mer?

Jeg har med standard utstyr på ritt....multiverktøy med kjedekutter og eikenøkkel, pumpe/co2 patron, kjedelås, slange, jakke, energibar/niste og drikke. Et par ekstra hansker om det regner

De rittene jeg har vært med på har hatt god tid på transporten. Jeg har derfor brukt ekstremt god tid opp, sparer energi og du slepper noe kø/ventetid før etappen. Man blir veldig fort kald når man står i kø på starten..
Er det fortsatt mye kø, kan det være kjekt å spasere litt ned i etappen for å se hvordan folk takler det cruxet du ikke er helt sikker på.

2x op skrop.

ta med det du hadde villet pakket på en langtur, du vil ikke fryse på toppen, eller gå tom for næring.

Som førstereis er det greit å bare se på hele greia som læring.

Ikke blås all safta med en gang ut fra gaten, å disponere kreftene riktig tjener du mye mer på. Helt ferdig blir du uansett.

Sett deg ned og tenk over hvilke risikoer du vil ta, og følg disse under rittet. Teit å skal bestemme seg on the go med syre ut øra.

Har du helhjel ta det med, selv om du tenker å sykle safe. Lett å gjøre slurvfeil når man blir sliten. Ikke bry deg så mye om hva andre har på hodet eller hvordan de kjører ut fra gaten.

De har sitt løp, du har ditt eget. Du vil gjøre feil, mest sansynlig gå på trynet, og bli skikkelig frakjørt av de som har peiling. Uansett vil det være en dritfeit opplevelse, bare husk å kjør etter skillsa dine og den risikoen du ønsker å ta.

På samme måte som man i vanlige ritt kjører hardere enn på trening, blir det sånn for de fleste ( i hvert fall meg) på enduro også. Man treffer steiner hardere enn på stitur og linjevalgene blir såsomså når man blir sliten. Så jeg pumper litt ekstra luft i dekka før ritt. Ikke så mye at det blir sprettball-følelse, men litt fastere for litt slingringsmonn for uheldige treffere.

Ellers gjelder vel standardrådet, ikke prøv noe i ritt du ikke har prøvd på trening (utstyr, mat/drikke etc).

Ta det rolig på oppover-transporten, du trenger all beinfutt du kan få på nedoveretappene.

Husk næring!

Pakk gjerne så kompakt du bare kan, siden det fort blir en del høydemeter å dra med seg all ekstra vekt på. Pakk gjerne slange/dekkplugg og CO2 på selve sykkelen, lett tilgjengelig med teip eller rem, slik at du slipper å gå gjennom skulderveska for å finne det når du må bytte, samt at du slipper å tenke på "lukket jeg sekken da jeg satt den på igjen"?

Tenk også bekledning. Husk at det er greit å ikke fryse, men at du også blir ganske varm. Er det start høyt oppå fjellet, kan en vindjakke være alfa og omega for ikke å bli iskald mens du venter i køen.

Hold deg også varm før start, så kanskje syra kommer litt senere.

Anbefaler også å holde selvinnsikt oppe når du er sliten. Er du sliten, funker ikke hodet og kroppen optimalt, og da kan det være en idé å ikke ta linja du på evt. gjennomkjøring tenker "tar den på rittet" uten å ha prøvd på forhånd.

I tillegg til alle de gode rådene i foregående poster, så gjør jeg følgende i gjennomkjøringen (gjelder vel bare for glade amatører):

Dersom det er en lang stage hvor jeg vet at jeg kommer til å bli skikkelig sliten så ser jeg meg ut de trygge linjene mot slutten av sementet, og de røffe linjene i begynnelsen av segmentet. Hucks du fint klarer til vanlig blir verre når fingrene er helt utslitte. Det er greit å ikke ha et presset på seg når man egentlig er helt tom.

Erfaringen er at jeg har 5-6 minutter med sammenhengende topp kvalitet nerroversykling i meg, etter 6 minutter i en fartsetappe går jeg i humpe-seg-i-mål-modus og fingrene begynner å krampe seg rundt bakbremsen Your milage may vary...

Dette vil jo holde meg unna topplistene, da jeg taper mer på slutten av lange etapper enn jeg kan vinne på de korte. Men er ingen vits i kompansere for manglende utholdenhet med å sette hjelmen i en trestamme heller...

Takker for mange bra innspill folkens. Hadde ikke sett for meg like mye syre som det snakkes om her. Men sånn er det jo gjerne før man har prøvd. Har ikke lest noe sted at det er noen form for gjennomsykling på Hardbarka.com. Kan det bety at det sykles onsight(fritt lånt fra klatresporten)?

Kan være at det er blind racing ja. Funker det og

Syra kommer fort når man kjører maks fart nerrover og det er grovt. Blir mest sliten i armer og fingre egentlig. Men skyldes nok litt at her i Oslo-området så er det ingen nerroversegmenter som er så lange. Barlindåsen klarer jeg jo fint uten å få problemer med armpump. Fagervann er lang nok, men noe av tiden er tråkking som avlaster overkroppen litt. Generelt sett mye tråkking i Oslomarka...

Hafjell SS3 var tung på slutten i alle fall

Armpump eller ei, men https://www.strava.com/segments/4146297 er ganske slitsom, og veldig bra endurotrening.

Den linja har jeg aldri prøvd. Må nødvendigvis bli myye grus før moroa begynner? Men må prioriteres en dag ser jeg.

Ja, nei man får jo ikke høydemeterne til Haukåsen gratis akkurat, så en del grus blir det jo. Men er stier man kan ta oppover deler av veien også, om man liker det bedre.

-7 prosent er jo noenlunde flatt da. Men sikkert bra utholdenhetstrening og ser av profilen at det er bratt innimellom også. Hadde sikkert hatt godt av noen turer dit, samt noen flere stint ned fagervann. Bemerkelsesverdig god plass mellom andre og tredjeplassen på lista (2 min og 14 sekunder)

Det segmentet der er ganske bra å trene i. Eneste er at er det vått i marka så er det en slette der med mye myrer. Ser jeg ikke har KOMen mer, får ta å skjerpe meg.

Det er fordi det er et sjukt slitsomt segment, og dersom du ikke står hele distansen renner tiden avgårde mot slutten :-)

Tips hvis du er nybegynner på enduro: Ta det relativt rolig og tenk flyt. Max. gass gjør at du blir fortere sliten og gjør mye mer feil. Riktige linjevalg er alfa omega. I det lange løp så lønner det seg.

Anbefales selv omdet ikke er veldig bratt. Det er såpass grov sykling at du får kjørt beina en del likevel. Har dessverre ikke kjørt det nok ganger til at jeg er trygg på det til å sykle i vått, og hadde vært kjekt å kjøre med noen andre der. Så det blir vel en tur neste år, tipper jeg. Fikk dette anbefalt av knuthaug i fjor, og det er godt treningssegment - dessverre er transporten opp igjen såpass kje at du (stort sett) ikke gidder å sykle opp igjen.

Er tett på game-plan det der. Har ikke en hardbarka endurorigg heller så enkleste linje og chicken-run der det er lagt opp til det er planen. Tipper noen av etappene er nok ganske lange også. Rittet går i og rundt skisenteret i Hemsedal.

Stuntpåmeldt så nå går jeg litt rundt i ring her og må pelle meg avgårde. Du må gjerne hilse på så tar vi en prat. Kjører en orange Slash og representerer røkkla.

Utfordringen som slo meg umiddelbart her blir å sette utfor blind i et helt dønn ukjent terreng. Aldri syklet i Hemsedal før og erfaring tilsier at alle lokasjoner har sine særpreg. Kan bli artig, og desto mer artig i mørten.

Trenger lykt på styret, håper det ordner seg. Dette blir villt, jeg hadde virkelig grini hadde jeg ikke komt meg avgårde, været blir knall alt blir kabang knall

Da var endurodebuten i boks. Veldig moro! Og mye hardere enn jeg hadde forestilt meg. Blir jo litt mør av 1700 høydemeter opp selv om farten er lav. Gjorde som flere var inne på og holdt meg for det meste innenfor egen mestringssone. Måtte av et par ganger pga i overkant hårete steinpartier. Og hadde et par turer i lyngen, men helt uproblematisk.
Det går fint å sykle enduro med 120 vandring (specialized camber) men det er ikke optimalt...
I skrivende stund er jeg ganske så gjennomsliten i kropp og sjel. Har syklet både ultrabirken og Jotunheimen rundt tidligere i år, ikke langt unna at dette tok på like mye.

Vel gjennomført!

Ble bra sliten av detta ja. Helt vilt, alle stravaloggene mine ble plutselig "a walk in the park" sammenlignet med gårsdagen.. 2800h.m. 53km i løpet av 8t30m moving time, 12t + på tur men vel verdt det.

Jeg sitter først og fremst igjen med noen evig episke bilder av kveldsetappen i hodet. Av og til lønner det seg å være sist. Det var bare helt ubeskrivelig magisk å få se de første startende oppi der på vår vei opp. Og det var bare før turen ned.