Ultrabirken 2017

Jeg kjørte igjennom der i sommer. Store deler av dette sauetråkket er så trangt og har så krappe svinger at grusvei er et strøkent alternativ! Tipper sporvidden varierer et sted mellom 0 og 19 centimeter - usikker på hva bredden skal måles til der det står grantrær midt i "stien" omkranset av svære neverbusker.
Skal den stien bli kjørbar så må nok batteridrevet hekksaks byttes ut med motorsag og ekstra bensinkanne.

Tidligere (14 og 15) ble det lagt ut lenke(r) til bilder av rytterne i UB i tråden. Er det noen som har fått med seg en bildebase fra årets UB?

Spurv med kanoner...
Jeg er fornøyd slik det er nå med start på pellestova for UB (og halvbirk). Jeg var også fornøyd slik det var med start på Rena. Generelt sett fornøyd... ;-)

Ja det har vel vokst til 4 år siden jeg var der. Tenker det fortsatt kan bli et bra alternativ for å kutte litt grus på strekket, men må som sagt friseres (kraftig) lengst vest.
Hva ultrabirken har fått til ellers med klopping og frisering (ok, noe er vel i NOTS regi) skal ikke kimses av, så vil man frisere en sti for å ha den med får man det nok til.

Etter noen år med bruk vil stiene naturlig "rette" seg ut også. Ser jo på stien over Svartåsen, nå går den jo mer og mer rundt steinen fordi grantreet ved siden av er frisert. Tror ikke jeg var borti steinen en gang i år.

Jaggu, eneste muligheten for å få en matbit var å trille over mål

Har sendt en mail..

UB 2017 ja... morro så lenge det varte. Dvs ca 15km av 100. Så var det stopp gitt.

Men uansett - ser det skrives om lite spredning i starten og er enig i det. Ble litt kjip køkjøring nerrover. Bakken opp til Motown var nok litt for kort og med så store startfelt vil det jo alltid være noen som fyller ut rekka helt fra elitegutta og ned til siste mann i feltet. Men uansett ikke lett å finne noe fasit på det.
Lange seige bakker i starten vil kanskje skremme folk fra å melde seg på?

Men litt "skuffende" syntes jeg det var etter klatring opp fra motown og når vi startet på bortover og nerrover stiene der jeg kanskje har min forse at folk ikke ville sykle litt til siden så det gikk an å slippe forbi. Her hadde feltet også spredd seg så det var litt tid å hente på å ikke ligge bak. Spurte pent om få slippe forbi, men fikk som svar å vente eller ikke noe reaksjon i det heletatt. Dette skjedde flere ganger i den korte tiden jeg var med i rittet. Mulig jeg skulle har brølt mer...

Er det ikke noe kultur på slike ritt å slippe frem folk selv når man ligger å bremser dem som kommer jagende bak? Ikke noe gentlemens agrement liksom? Dette var i pulje 1.

Jeg var vel en av dem som slapp forbi flest folk på lørdag og fikk vel opparbeidet meg en viss rutine. Alle som en som passerte gjorde det med et smil og "tusen takk!" og "dødskult" som kommentar. Jeg hadde en av mine svarteste dager på sykkelen på lørdag og det skyldes ikke været eller de hyggelige medsyklisten. Håper bare jeg ikke bremset dere for mye.

Uansett, mitt forslag til løsning må være å la pulje 1 starte 10 minutter før (elite) og så dele opp resten i 5 minutters intervaller og evt halvere puljene. Selv var jeg seedet fra skjebergrittet noe som var helt skivebom for mitt vedkommende. Tror jeg hadde hatt en langt bedre tur dersom jeg hadde startet i pulje 3 eller 4. Om ikke sist, ettersom målsetningen for turen min var å fullføre uten havari og/eller skade. Sånt sett klarte jeg det (selv med styggen i ryggsekken).

Jeg ser mange nevner flere puljer. Slik vi la løypen i år ville det fungert særdeles dårlig, da det ville ført til at ikke alle puljene ville startet da de første passerte Pellestova ned mot Malmtjernet, men med andre andre løypevalg kan det være en god løsning, og vi tar det med som et innspill til evalueringsmøtet.

Hva med å la starten gå på toppen av gondolheisen i Hafjell? Da kan man slippe busstransport til start.

Jeg ser en del har kjørt feil, og jo flere det er som har kjørt feil jo mer må nok arrangøren ta en titt på praksisen med løypemerkinga. Det skjemmer selvsagt arrangementet en del hvis mange har fått ødelagt noe av konkurransen fordi de ikke fant rett vei. Likevel; de fleste av oss fant veien, og man kan ikke komme fra at man har et eget ansvar for å følge med og kjøre rett løype. Det er liksom en del av greia. Selv Åsmund Løvik aksepterte dette noen sekunder etter målgang på Birken for et par år siden etter at en funksjonær gjorde en dårlig jobb og rota det til for ham rett før målgang så han mista seieren.

Vinneren av dameklassen på Ultra har altså sykla en annen løype mot slutten, godt dokumentert på Strava, og hun selv og andre indikerer at hun i tid har spart mindre enn seiersmarginen på dette. Da er det jo greit, siden hun var klart best fram dit, vi har jo dessuten regna ut at hun ville vunnet også om hun kjørte riktig? For min del skjønner jeg ikke dette. Hvor ille må det være før det begynner å bli ugreit? Hvor feil kan man sykle? Om hun sykla fra Pellestova rett til Gjøvik, og kom først i mål, er det greit siden hun antakelig var best uansett, hun var jo først over første mellomtid?

La oss si at Karsten Warholm krabba under den siste hekken på 400m fordi han hadde tid til det, og likevel vant, ville det blitt godkjent siden alle så at han hadde en klar ledelse på nest siste hekken? Hva om Jacob Ingebrigtsen løp på innsida av lista siste runden i NM i helga, sparte 6-7 meter på dette, men siden han vant med 20 meter så synes alle det er OK? Ville juryen godkjent det?

"Vinneren" har åpenbart ikke sykla et par seksjoner som var krevende. Her kunne man tryna, punktert, fått andre tekniske problemer, kramper eller hva veit jeg. Selvsagt var det ikke med vilje, og selvsagt har arrangøren et medansvar for at merkingen var utydelig. Men vi andre fant veien. Sykkelmiljøet er lite, så man har jo valget mellom å bli "vinneren" som sykla en litt raskere løype men ikke ble diska fordi arrangøren ikke fulgte med, eller man kan bli helten som var best, men som ved et uhell og litt kløning fra arrangøren sykla feil, og som etter å ha sjekka dette viste sportsånd ved å rette opp feilen sjøl og gi seieren til den raskeste som har sykla løypa.

I 2011 sykla for øvrig Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng alene i tet mot slutten, tok feil løype, kom inn på løypa igjen uten at han skjønte han hadde vært utenom, og kom til mål klart først. I løpet av den neste uka ble han gjort oppmerksom på at dette umulig kunne stemme, og han sjekka litt og var voksen nok til å melde fra til Birken om dette og ga fra seg seieren. Alle skjønte at han egentlig var best, ingen mente han hadde juksa, sånt kan skje den beste, og han kom fra hele greia med æren i behold og vel så det. Jeg fikk skikkelig respekt for fyren etter dette, og han har for så vidt bekrefta dette inntrykket ved å fremstå som hel ved i de sammenhenger jeg har hatt mulighet til å få et inntrykk. Sist gang på pallen i klassen på lørdag med sixpence, som vi alle veit er dette et udiskutabelt kvalitetsstempel.

Det er alltid trist for arrangøren når sånne ting skjer, vinneren bør være den som blir ropt opp på seierspallen. Å få seieren i posten etterpå er neppe like morsomt som å vinne på riktig dag. Det er likevel enda dummere at vinneren ikke har sykla løypa.

Lykke til med vurderingen.

sv

Jeg var førstereis fra pulje-1 i år men med flere starter bak meg i andre puljer tidligere år fra UB's begynnelse.

Jeg må si jeg opplevde en forskjell angående viljen til å slippe forbi på sti i starten ift bakenforliggende puljer. Men det har nok noe med ambisjonsnivå å gjøre. Senere i rittet da smerten begynner å melde seg og ambisjonsnivået er blitt naturlig justert fløyt dette bedre.

Synes forsåvidt heller ikke det er rart at de som tråkka på seg syre til langt oppunder hårfestet for en god posisjon ved toppen av Hafjell er litt vriene iforhold til å slippe oss uten samme kjørestyrke forbi sånn uten videre...posisjonen var vell fortjent og kom ikke gratis vil jeg tro.

I pulje-1 (selv i de bakre rekker hos oss) manglet dog refleksen til å stige til siden når oppover-cruxet ikke satt (som tidligere nevnt av @kadensfjerner). Men det dreier seg vel også om posisjonskamp og til en viss grad jevn framdrift. Her synes jeg disiplinen har vært til terningkast-6 ved tidligere UB - man har jo i tillegg fått applaus bare man prøver.

Vinneren av dameklassen ga beskjed til arrangør at hun hadde kjørt feil. Heldigvis ikke opp til meg å avgjøre hva som er rett og galt.

Men jeg er helt enig at det er opp til hver rytter å kjøre riktig.

Som alltid er det mange meninger og her kommer noen av mine erfaringer etter min 5. UB. Litt langlesing, men så var det jo en lang dag også:

Som i fjor stod jeg et stykke bak i pulje 1 på start, men i år fungerte spredesløyfa helt utmerket (for meg). Etter å ha unngått en sau med (ull)hårfin margin kunne jeg kjøre meg fremover i første motbakke, fikk en fin tur ned Moetown og avanserte videre i bakken opp mot Hafjelltoppen. (I fjor ble det mer kø, kø, kø). Havnet i en minigruppe etter Pellestova, men brukte mulighetene som bød seg underveis på å passere folk til jeg fant “min plass”. Som flere allerede har nevnt så var de lange sammenhengende stipartiene de første 3 milene helt magiske! Virkelig topp!

Jeg tror ikke at en lengre (tyngre) klatring i starten vil løse mye (som noen virker å mene). Jeg har opplevd kø med start fra Rena og kø fra Pellestova (men aldri så lite som i år). Mindre puljer kan være en bedre idé for å spre folk ut, men det blir uansett en periode der rittet må sette seg. I fjor var de første terrengpartiene korte og det var fordelaktig å ha ei gruppe å kjøre med på grusstrekkene. Dette ga veldig stor konsekvens dersom man ikke “kom med”. I år var ikke dette en problem i det hele tatt. (Kanskje jeg bare var heldig.)

De relativt få lengre gruspartiene vi hadde synes jeg var helt ok. Heldigvis fant jeg en makker å kjøre med på første strekk fra ca 30km; det kunne vært kjedelig å sykle hele alene (men heller det enn kø på stien). Synes for øvrig at sammensetningen av grus og sti var mye bedre i år enn i fjor da jeg satt igjen med en følelse av å ha syklet et typisk “grusritt”. Mulig det har noe med lengden på hvert terrengparti å gjøre. I mine øyne er lengre bedre!

Etter Kuåsen begynte krampene å si hallo, men det reduserte ikke gleden over å sykle stiene over Snørvillen-Mostfjellet-Sollifjellet. Noen utfordrende partier synes jeg er bra krydder som gir bra mestringsfølelse eller selvinnsikt. Veldig gøy å kunne se andre som beviser at “joda, det er mulig å sykle her”, og dersom rittet bare var langt, uten noen mestringselementer, ville det blitt utrolig kjipt etter min mening.

Apropos grovt terreng: Det virker som om noen synes løypa er designet for grovere stisykler, men for meg fungerte det supert med en relativt lettbeint 100/100mm rittfulldemper satt opp relativt mykt for anledningen. Så for øvrig også hardtails som gikk lynraskt. Kudos!

Den gruslagte Sjusjøen sykkelpark(?) ble et greit avbrekk fra fjellstiene (selv om den aldri tok slutt) og asfalten/grusen videre ble for min del en redning fra fatale kramper.

Knotstien nedenfor Sjøseterveien var tøff - der måtte jeg av noen ganger - men totalt sett var det jo nesten ingen tid av sykkelen. Jeg synes faktisk at en liten dose knot hører med i UB. Men i og med at stien tidvis var så våt så kan jeg skjønne at det ble en ekstra kjip opplevelse for de som kom lenger bak. Selv fikk jeg punktering på knotstien, etterfulgt av feilnavigering før Sjøseterveien og ett minutts krampepause i ei myr. En hjelpsom turgåer pekte meg opp på veien igjen. Deretter full fart mot den siste rundbaneløypa. Den synes jeg var et flott innslag, selv om beina var rimelig møre etter nesten ti mil!!

Fikk som vanlig oppleve fartsfølelse i køen av birkensyklister mot mål. Jeg leser at noen har gått glipp av skilt. Der vi delte trasé med Lørdagsbirken synes jeg at det var godt skiltet, men det var litt tettpakka med folk og er man først på stålet så er det lett å miste synet.

Full fart ned de siste bakkene før den siste lufta i bakhjulet sa takk for seg, og som bonus ble det en liten kilometer med jogging til mål.

Til tross for teknisk trøbbel på slutten kom jeg i mål på 5.08 og en 11. plass med et smil om munnen. Hva mer kan man ønske seg: Skyfri himmel, mil etter mil med fine fjellstier, smil på smil og en liten dose knot.

Kudos til løypeleggerne og alle som bidro til en super dag på fjellet. Hvis jeg skal pirke på noe så kunne merkingen vært noe bedre noen steder, men det er flisespikkeri i den store sammenhengen.

Ikke opp til meg heller, men hun fortjener jo masse honnør for å si fra selv, og jeg synes selvsagt det er mye lettere å akseptere det når det er sånn. Jeg vil nesten tro det gjelder de andre jentene i toppen også.

Arrangøren har vel likevel skaffet seg et slags problem med mine spørsmål over. Hvor mye av løypa kan man droppe før det er ikke er greit? For eksempel til neste år, er mindre enn 5% feilsykling innafor?

sv

Det er vel sånn at hvis den første kjører feil, så følger fort vekk rekka rett bak på i samme feilspor. Dermed blir det ikke sjelden hele klynger som drar galt av sted flokklederen sykler feil.

Minner noe om en legendarisk feilkjøring ved Hynna for noen år siden da klynger misset venstresvingen i ettluta. Men her var det rent tidstap og ikke snakk om at det kunne bli en ufrivillig snarvei. Og alle som en syklet tilbake til der feilkjøringen starta.

Kom denne gang til det nå vidgjetne krysset alene, og skiltet var tydelig som bare det. Kan allikevel tro at jeg kunne ha glippet høyresvingen i krysset hadde jeg ligget på rekke bak noen og ikke fulgt med. Men det hadde vært egen feil. Det er store avstander arrangøren skal merke, så 100% gardering blir vanskelig. En del av greia er at vi må følge med.

Som noen har nevnt før er det vel lurt ja å ha merkebånd, en slags sperre, etter kryss der det kan være tvil. Best å ha det liggende på bakken vel med noen steiner oppå ? Slik at det ikke blir tatt av vind eller at noen ryker båndet og ikke knyter det sammen igjen.

Jeg fulgte mange på liveticker. De fleste kom i mål 10-20 minutter før estimatet på Kuåsen

Veldig fin dag, fin løype. Veldig godt å få høre at jeg sykla feil på slutten, da det hadde vært en seriøs bom av løypelegger å legge stien dit vi som sykla feil sykla. Totalt ubrukelig som sykkelterreng. Aner ikke hvordan den egentlige løypa var. fikk 98.7 km på klokka mi, så veldig mye fra eller til kan det umulig ha vært.

Jeg synes løypelegger gjorde en strålende jobb i år. Veldig fin flyt og deilig med så mye fine stier så tidlig i rittet. Synes også at han/de skal få masse kudos for å putte mer sti på slutten av rittet. Dette har vi bedt om og det synes jeg vi skal be om neste år og. I år kom jeg inn på litt over fem og en halv time, i 2015 brukte jeg nærmere 8. Jeg synes at 2015 løypa er mer passelig det som hører hjemme i UltraBirken. Veldig fin løype i år, men ingenting ultra ved det. Et middelslangt marathonritt. Fått med Lunkefjell og Nevelfjell i tillegg så hadde lengden vært prima!

Takk for bra arrangement, om det var personlig svikt eller arrangørenssvikt som gjorde at jeg sykla feil vet jeg ikke. Men de aller fleste har jo syklet rett, så noe må nok gå på egen kappe.

Sees neste år. Forhåpentligvis på like fine stier bare 3 mil lenger.

An ren nysgjerrighet? Siden Ultrabirken er et middels langt maratonritt, og det ikke er noe ultra ved det. Hva er da ultra og hvilke maratonritt er mer enn middels lange?

Vinnertid på 4.41 er det vell ingenting ekstraordinært ved i et maratonritt hva gjelder lengde?

Å gjøre UItrabirken ultrahard er neppe noe vanskelig, men det er vel ikke det vi søker? Det er opplevelsen som skal være ultra, ikke utmattelsen.

Er vel vel så mye terrenget som gjør det Ultra. Derfor er også tidsforskjellene veldig store. Blir det laget noe mer Ultra enn slik det er nå blir nok de fleste borte. Er hvertfall mer enn nok Ultra for min del :-)

Er bare ca 1 etappe i TransAlp

Jeg sier ikke at det er helt insane drøyt langt. Men for de aller fleste er det mer enn "ultra" nok og ihvertfall mer enn middels langt.
Ingen andre maraton i Norge har (vanligvis) vinnertid over 4 timer. Verken den spesiallagde NM/NC traséen til Helterittet eller Furusjøen rundt er over 4 timer. Så mer enn et middels langt maratonritt vil jeg si.

6 deltagere under 5 timer
91 deltagere under 6 timer
Dvs over 400 stk med ritttid over 6 timer.

Ser på resultatene fra Trans alp at der er vinnertidene på 2.15 til 4.01. De fleste etappene på 3-3,5. Så litt forskjell er det ;-)

Men skal man ha helt sjukt Ultra så er det bare å dra til Finnmark :-D

Jeg tror vi skal passe oss for å gjøre det noe særlig lengre. Har syklet Transalp et par ganger, og det terrenget er mye mindre teknisk. Har også syklet Offroad Valdres 150 km (8-9 timer), men det var også enklere stier. Jeg tror at vis rittet skal gi en positiv opplevelse og beholde 5-700 deltagere, bør det ikke bli for langt i kombinasjon med tekniske stier. Da enter folk opp med å hate og trille.

Jeg er en av de som var lenge ute I naturen på lørdag og hadde en kjempefin tur, tok det med ro I starten og det gikk seinere etterhvert .
første punktering rett etter Pellestova for andre gang, og to til rett før toppen på Hitfjellet. Klok av skade( dog ikke lenge) gikk det litt roligere ned der, den var kanon .
krampene sto I kø fra 2,4 mil og inn til mål, lett krydret med kollbøtter ut I en alletiders natur, flere punkteringer,på både jeg å bror min, med et lett dryss av girtrøbbel I ny og ne, en og annen stakkar som blei skremt livskiten av når en lett aldrende syklist med overdreven lyst til å sykle alle oppoverbakke som var innenfor synsvidde, kom med utbrudd som " KOMMER" når de intetanende trasket I guds frie natur.
Beklager på bror mins vegne ,du som tok sykkelen og heiv deg ut av løypa og inn I buskas på vei opp SMS.

Jeg klokka inn på 8,40 og klarte med det å komme midt I målgangen for menn elite, å klarte hisse opp en Italiener , på pinglebirken ,som mente at jeg lå I hans spor, noe jeg selvfølgelig ikke gjorde( noe heikopterbildene fra NRK klart viser ,han kom visst på andre plass ,så jeg velger å tro at han dro fordel av å ligge I rygg..

Hatten av til de som fant, og sydde sammen alle disse stiene for oss, tenk at de Gjør sånt for at vi skal ha det morro, med mat å drikke underveis tilmed .

Med 5 punkteringer tilsammen og begeret fullt med kramper, (trur kanskje bare kjeften slapp unna), så er det bare å forberede seg enda bedre til neste år.

Siden krampene kom 6 km tidligere I år, går jeg tilbake til cola som påfyll dagene før..

Ja, da anbefaler jeg Finnmark også. Da får de som ønsker mer enn nok av sti, myr, vann, steiner.... milevis

Trivdes veldig bra i terrenget i første halvdel, men hadde nok litt mye luft i dekk og gaffel, noe som ble merkbart da det ble mer steiner. 68 psi i gaffel og 13 f / 15 b i dekk. Ikke vondt i rygg eller kropp i det hele tatt etter målgang, men hadde neppe syklet tregere på rittfulldemper eller noe med 120 mm. Glad jeg lot stivgaffelen bli hjemme. Rytter veier forøvrig omlag 66 kg om dagen.

Hmmm.... hvor mye veier han om natten, eller på morrakvisten?

Vet mange har sommervekt og vintervekt (jfr. Jan Ulrich), men så stor døgnvariasjon at det har betydning for sykkeloppsett har jeg aldri hørt om...