Ultrabirken 2017

Såklart er de besttrent.

Den ble vel nevnt før og, og er enig i at det er et veldig egnet sted. Vil gi bra strek i feltet og jeg synes en mil asfalt i starten ikke er et problem.
Men som noen nevnte så er Pellestova også start for Halvbirken og jeg trur det skal virkelig litt til før Birken åpner for enda et startsted i tillegg til Rena og Pellstova.

Er det virkelig så bredt opp Slåseterfjellet fra vest?
Kan bare huske stien ned i 2011 og den var kanskje litt bred men mener at den var veldig steinete (trur det er den som går rett mot Steintjønnet). Stien jeg 'pleier' å sykle selv er den ned mot Hundsætrene og den er definitivt ikke egnet som startloop.

Ser damevinneren skriver på Strava at det ble seier med en feilkjøring. Hun skriver videre at hun hadde en besparelse på 1-2 minutter?? Det er ganske lite på en sløyfe der feks herrevinneren brukte ca 8:22 minutter og QOM er på 11:27 :-o (https://www.strava.com/segments/15863925)

Ja, fra parkeringsplassen er det god bredde hele veien. Det eneste er at akkurat inngangen er trang slik den er i dag, men det er også mulig å komme inn fra siden. Stien er teknisk nok til at mange vil velge å skyve, men bredden gjør det fullt mulig å passere selv om det er folksomt. Sånn fortsetter det mer eller mindre hele veien til topps. Det er neppe en god idé å dundre inn dit rett fra start, men det er mange muligheter for å strekke gruppa litt på asfalt/grus først, f.eks. en liten runde nedom Lundstadheisen.

For en dag og for en løype!
Ser at en del klager over kø, jeg hadde tydeligvis flaks og kjørte så mye alene at jeg til tider lurte på om jeg var med i ritt eller på tur. Tror jeg lå langt frem i gruppe to fra start (så meg egentlig aldri bakover i starten) og kunne holde mitt eget tempo...trodde jeg. Etter 60 km viste det seg at jeg hadd holdt litt i overkant av eget tempo og så var det duket for krampefest hele veien inn. Utrolig hvor kjipt det er å sykle i en kjip bikepark med kramper :-)
Så da det hele toppet seg med sivepunktering knot og rot helvete var det bare å legge inn et par pumpestopp, holde krampene i sjakk og komme seg til mål.
Jeg gir årets UB terningkast sju. Hadde fått åtte uten knot og rot stien.
Vi var to som filmet litt, i pulje 4 og 2. Har du lyst kan du jo kikke på filmen. Jeg garanterer go´følelse siden rullen med film fra knot og rot stien ble borte i klippen.
https://youtu.be/Z635ZkmOUxw

Nå var vi ferdig med årets Ultrabirken. På forhånd hadde jeg ganske lave skuldre. På plussiden var ny sykkel på minus litt rar følelse i kroppen. Etter å ha balet med logistikken som slett ikke er bitt enklere eller rimeligere etter at starten ble lagt på Pellestova var det klart for en hyggelig dag på fjellet.

Jeg hadde bestemt meg for å kjøre dette som om det var en rask langtur, men hvordan det nå var eller ikke var så satt jeg som fjerde til sjettemann i pulje fire fra start og opp til toppen, og forserte litt nedover før vi gikk inn i Motown. Det tror jeg at jeg var nummer fire. Nuller tre var litt mer forsiktig enn det jeg hadde lyst til, men ikke noe å stresse for. Så jeg var ikke i noen kø der, og egentlig ikke seinere heller. I min lille boble var det bra plass og bra flyt på stiene, og jeg tror ikke jeg lagde køen selv heller.

Ned Hitfjell punkterte jeg på bakhjulet, men guffa tok nesten hånd om det. Etter en liten mekkestopp hadde jeg fått luft dekket igjen og fortsatte. Det føk en kø forbi mens jeg holdt på, men lot ikke det stresse meg særlig. Siden gikk det med grei fart og flyt til jeg stoppet og pumpet litt mer før steinrøysa fra Sollifjell. Der gikk jeg likevel.

På veien opp gjennom hytteområdene fant jeg ut at justeringsnotten på gaffelen hang løst i fjernstyringsvaieren sin. Og jeg kjørte de siste tre milene med gaffel i climbmodus, og satset på at Fox har laget en ok blow-off funksjon.

Neste episode var at jeg plutselig fikk stygge skrapelyder fra giret på vei opp til Brannfjellhytta. Av alle ting var det en liten stein som hadde kilt seg fast i et hull i det nederste trinsehjulet. Jeg var nødt til å demontere for å komme til og få fjernet driten. Ny flokk med ryttere passerte og jeg ble litt sur.

Ned slalombakken til/fra Natrudstilen fikk jeg et par leie smeller. Og så punkterte jeg på forhjulet nederst. Reddet meg greit inn og satte meg i sola for å forsøke å tette denne punkteringen også. Men kastet bort godt med tid før jeg la inn slange.

Så punkterte jeg sannelig på bakhjulet i den kjipe ferdighetsløypa på Natrusdtilen. Og da mistet jeg humøret, og fikk ikke til co2 patronen, og blåste all gassen til skogs og lot patronen følge etter. Med håndpumpet dekk var det en lite motivert LarsB som kom til et "element" i form av en vedstabel som skjulte en gjørmegrav. Så lå jeg der på ryggen i en dam med sykkel oppå meg og erklærte at alt var OK til en hyggelig jente som klarte av "elementet". Resten av det partiet ble tatt i lunkefart.

Men jeg fikk opp fart, humør og gelinntak på grusen etterpå- (Betyr det at jeg egentlig er en grusbanke-O2snapper) Og derfra gikk det helt greit inn. Mesnasagastien var skikkelig glatt når jeg kom der, og de som tok alt uten fotisett og i gøy fart hadde det nok ganske mye enklere. Men pytt. Har man vært med på alle Ultrabirkene er man vant til å gå litt. Og så gikk det jo unna på Sjuseterveien sammen med birkere fra puljene rundt 40-50. Alltid en opptur.

Rundbanen på skistadion var på en måte morsom, og de som har laget den Natrustilen bør ta seg en tur dit. Men jeg endte med krampe på toppen og hadde tendenser resten av veien inn, med klassikeren låsing i bakken opp fra skistadion. Men ikke så ille som han som veltet en Scott Scale i høy klasse med begge føttene klipset inn rett foran meg.

Så oppsummert var det tre punkteringer, girtrøbbel og gaffeltrøbbel. Men innimellom kjørte jeg bra. Jeg koste meg på fine stier, og sammen med bra konkurrenter som egentlig ikke er konkurrenter, men ute på den samme sykkelturen. Jeg drev ikke med hating annet enn i den løypa på Natrustilen. Jeg kjørte ikke over noen andre for å bli 76 i klassen. Jeg nøt været, sola, , fjellet og løypa. Sykkelen er grisebra, Punkteringen får jeg ta på egen kappe siden jeg nok har vært for optimistisk på dekktrykket. Men Barzo 2,25 satt bra, rulla bra og er et flott dekk til sånn sykling. Steinen i giret har jeg aldri opplevd noen gang siden jeg fikk terrengykkel i 1992 og den løse knotten er nok det eneste jeg kan skylde på sykkelen for. Men etter å ha fullført sju tidligere Ultrabirker uten annen mekking enn å rette opp styret og feste en girhendel en gang så fikk jeg tilbake med renter i år.

En kjapp stravasjekk sier at totaltiden ble 07:39:04, mens moving time er på 06:50. Strava pleier jo å være streng med Moving time hvis man går, så alt dette er ikke mekketid, men likevel. Jeg unnlater å leke "hvis bare" leken men ser at det gikk omtrent så mye tid til spille som det føltes som.

Men i dag er jeg ikke i form i det hele tatt. Feber og frostrier og svettetokter om hverandre. Og ble plutselig støl i alle muskler og ledd. Noen andre som har fått samme greie, eller er det tilfeldig/resultat av en skikkelig smell av en sufferscore?

Til slutt er det bare å dra kortet for neste år, helle i mer guffe og pumpe litt mer luft.

LarsB

Kan noe med å gjøre at mens vi som kjørte feil vasset i gjørme ned mot skistadion, så kjørte resten på asfalt

Stor takk til Ken&Dale med 3 filmkameraer i aksjon, nærmere filmstjerne-status kommer jeg dessverre ikke :-) Vanvittig flott arrangement, rå singletrack, flotte folk i løypa (ja endel trasking i kø) og god stemning på matstasjonene. Ingen problemer med sykkel eller rytter på tross av 5 gode svev ut i buskene, 6:53:12 fra pulje 5. De som kan dette var sikkert grise-fornøyd med den knote-timen på slutten.... Førnøyd debutant :-)

Hvis målet er å redusere antall deltakere i halvbirken høres det ut som en glimrende løsning....

Hvis dere ser etter gode stilinker mellom fjellet og Lillehammer, hør med NOTS Lillehammer v/Espen Gudevang (Straightline her på forumet).


Jeg antar forøvrig startstedet er spikret til pellestova p.g.a. Halvbirken. Utfordringen er vel at at man så og si er på toppen. Å sende ned asfalten igjen er vel heller ikke noen god løsning. Syntes årets løsning med å sende ned fra fjellet på "sti" var god før man startet klatring igjen på grus. Jeg opplevde ingen kø annet enn helt i toppen av anlegget, men det var fordi jeg endte opp et sted i ingenmannslann mellom p1 og p2, så hadde relativt god boltreplass hele rittet.

Ja, det er forklaringen. Måtte nesten kikke på Strava flyby, og sammenlignet damevinneren med første rytter både før og etter henne (som jeg fant) som syklet riktig. Anslår tidsgevinsten hennes til 2,5 - 3,5 minutter.

(jeg syklet riktig selv, stusset ikke over merkingen)

[/quote]
Hvis målet er å redusere antall deltakere i halvbirken høres det ut som en glimrende løsning.... [/quote]

Yepp !... Logistikken var bra, ligge over på Hafjell fra fredag, tusle bort til start, baggen sendt av arrangøren til Lillehammer, dusj, sykkelvask, servering og sende raskeste mann i taxi for å hente bilen. Slitne karer i bilen hjem ;-)

Jeg hadde det også sånn på lørdagskvelden og verst da jeg la meg. Men en god natts søvn gjorde visst susen, og bra igjen nå.

Ellers er det vel ikke så mye å legge til av beskrivelser. Jeg er enig i at dette var den beste og morsomste UB-løypa hittil, til tross for den den tullestien fra Mesnasaga. Dypt imponert over de som fikk til den uten fotisett etter så lang tid på sykkelen.Samme med bikeparken i Natrudstilen, en liten smakebit hadde greit, men ikke alt dette.

Men, det er vel realistisk å si at løypa hadde vært enda morsommere hadde jeg vært trent til dette. Mest løping i år og lite sykling (og nesten bare korte landeveisturer).

Startet i pulje 3 og hadde ingen problemer med å være blant de 10-15 første på toppen av Moetown, så ingen kø, alle kjørte pent og pyntelig ned uten å presse, så jeg synes starten funket bra.

Kroppen var helt i shutdownmodus på slutten og var glad det var over etter 6.40. En super dag på de beste stiene på fjellet, men skal jeg bli med flere ganger må det trenes!

Meget bra filmet og klippet ErikR, jeg, en syklist fra Lørenskog, syklet en liten stund sammen med Emil og Fredrik. Trivlige fyrer Så takk for turen og hyggelig prat Emil. Fredrik var jo rimelig ivrig i oppoverbakken så hang ikke helt med mot Snørvillen. Kom inn på 7.12, så er godt fornøyd med dagen, både løype og sykkel Tror til og meg Fredrik filmet meg ned noen grusbakker mens jeg trilla forbi med sete pinnen nede, men det var vel ikke noe morro å ha med på filmen hehe

Synes egentlig løypa var knakendes god og hadde ikke noe store kø problemer fra pulje 4, bare det lille ned Motown løypa, men det hadde jeg uansett planlagt og ta det rolig, mens jeg tenkte på 5 km oppover igjen som gikk mye lettere enn ventet.

Aha. Jeg så bare på den sløyfa som ikke ble syklet...

Ja tusen takk for fin tur og opplæring i utforkjøring med senket pinne :-) Heia Lørenskog ! Etter å ha tatt igjen Fredrik i puljen før etter to mil var det såvidt jeg hang med på veiene helt på slutten der han er sterkest...
Emil

Men hadde en redusert halvbirken ved for eksempel start Nordseter ? Logistikken Håkons Hall- Nordseter er for meg my mer enkel logistikk en Pellostova. 12-13 km fra Håkons hall til Nordseter ikke sant ? og godt under mil fra skistadion. De fleste varmer jo opp ca 7-10 km lell. Kunne fint hentet startnr i Håkons Hall og rolig sykling opp til start og likevel spart tid i forhold til Pellestova. Men klart satt opp buss for den som ønsker det. Hvis for eksempel Halvbirken hadde gått fra Nordseter og så inn grusveien fra Pellestova (ved Reinsvann), hadde det blitt mye kortere da ? Og bare litt flere hm, men også nok til at kanskje de (halvbirkene) splittes mer.

Det er jo også et poeng at når man ikke sykler rundbaneløypa ved Birkebeinerstadion (men i stedet vasser i gjørme i skiløypa under kraftledningen) er det ganske essensielle deler av løypa man ikke har syklet, med tanke på punktering/uhell og ekstra belastning i de bratte motbakkene som var der.

Jeg syklet selv feil samme sted (til tross for spor på GPS, men det var så mye unøyaktigheter i sporet at GPS knurra "hele" tiden, sluttet derfor å bry meg om dette etter hvert dessverre) men kom meg opp igjen på Sjøseterveien i god tid før rundbaneløypa og fikk heldigvis med meg den.

Hvis hun ikke kjørte runden oppe på skistadion var ikke tidsgevinsten 2,5-3,5min. Den er da fort over 10min. Synes heller ikke merkingen var direkte dårlig, men den kunne vært bedre flere steder

Nå så jeg den å. Der var det nok flere som tok feil ja. der kunne det med fordel stått et par skilt til.

Rapport fra bakre del av gruppe 4:
Med elendig treningsgrunnlag, 0 fullførte ritt i 2017, forkjølelse, en unge som mente jeg ikke trengte søvn og en sykkel på halv 12 lå alt til rette for en fin dag i fjellet.. Tross alt den beste løypa hittil!

Prøvde å ta det med ro i starten, men fikk allikevel lov til å kose meg ned Moe town. Hadde bestemt meg på forhånd om å legge all stolthet til side og traske der det kunne spares energi. Slapp forbi de som prøvde seg opp fjellene, men der jeg lå gikk jeg nesten fortere enn de som prøvde seg på å sykle opp Hafjell, Reinsfjell og Hitfjell.

På toppen av Hitfjell så jeg plutselig at jeg var ganske alene og fikk kjøre utforkjøringen i fri fart: Euforisk som tidligere!

Moksjølia er ikke en av mine favoritter og den har vel vært med mange nok ganger nå?
Der jeg virkelig fikk smake på mangelen av treningsgrunnlag var de neste tre mil på grus. Det var blytungt å stadig bli passert av andre ryttere uten sjangs til å henge på... Det gikk i sneglefart..

Fikk litt mere positive tanker når vi møtte halvbirkerne og kom på at Ultrabirkebeinere tross alt er noen av de sykeste, i positiv forstand, syklistene som finnes i Norge.

Ut fra Elgåsen så jeg fortsatt rimelig lyst på livet helt til jeg punkterte på en klopp. (Vi var 3 stk som omtrent samtidig punkterte på den kloppen). Klarte selvfølgelig å sende CO2en ut i friluft og min tålmodighet med håndpumpe er begrenset. Så når jeg skulle tråkke i gang merket jeg at giret var helt F*cka og hadde fått stort kast i bakhjulet. Så ikke for meg at det var mulig å fullføre med så snudde tilbake mot Elgåsen.

Når jeg hadde fått meldt inn "brutt" fant jeg ut at kjedet bare gikk innom en plastbit og var fikset på 2 sekunder. "Kastet" ble fikset av litt mer luft på en servicestasjon på Sjusjøen.

Ere muliiig....!!

Men fikk meg en koselig tur hjem samme med pulje 33 i vanlig-birken.

Kudos til dere som fullførte!

Følgte deg på liveticker og tolket jeg den riktig så hadde de estimert en sluttid på 7:10 etter Kuåsen.

Da er det nok den vi syklet i 2011, husker bare ikke hvor bred den er.
Da kan det kanskje være en mulighet.

Pellestova bør absolutt beholdes som startsted er min mening. Flott utgangspunkt rett ut i fjellet, med mange valgmuligheter, og enkel logistikk. Ser ikke helt problemet med litt kødannelse den første halvtimen. De fleste har maaaange timer foran seg å gjøre rittet på

Flott løype!!! men synes bikeparken i Natrudstilen var nedtur. Kjedelig grussti som føltes som en strafferunde. Knotepartiet nedenfor Sjøseterveien var heller ikke noen høydare. NC-løypa ved skistadion var overraskende hyggelig bekjentskap men kjedelig at en del har syklet feil i dette området. Må ha flere løypevakter når man velger å ha flere avstikkere fra hovedtraseen!

Har ikke tatt meg bryet å se på bilder, men ingen har svart på dette ennå.

Målgruppene for Ultra og Halv er i hver sin ende av skalaen
Jeg kjenner et antall "halvbirkere" (noen av dem deler jeg etternavn med), og vet dette hadde blitt helt turn-off for for dem. En myk start med en vakker tur langs Reina skal erstattes med å gå rett inn i ei brutal klatring som tar knekken på mange i målgruppa for halvbirken. Jeg personlig tror ikke kortere løype med tøffere klatringer er veien å gå for senke terskelen og doble deltakerantallet.
Halvbirkere skal også ha en følelse av å sykle "over fjellet", og ikke bare rett opp og ned igjen.

Jeg har tatt meg den frihet å gjort en "compare" på Strava. Tendensen der vi begge er i bevegelse er at du sykler litt fortere enn meg hele tiden, men egentlig så er det ganske lett å se de store sprangene som kommer når du mekket. Jeg fullførte på 7.14, så under 7t hadde du nok ihvertfall vært uten de store mekkepausene.

Veldig enig Øystein. Kjenner også noen halve, og potensielle halve. De aller fleste av dem vil ikke ha en massiv klatring. De er rett og slett ikke skodd for det, og det er ikke det som er poenget for dem. Jeg tror start på Pellestova er en fin fellesnevner også for "oss" ultra-tullinger. så får vi heller leve med det som det var.
Tankesprang: Hva om tida ikke startet før vi starter på den ganske fine 5km grusklatringa?
Kan nok ikke gjelde pulje 1. Må nok også være en regel om at for å vinne måtte du starte i pulje 1.

Lars Granberg syklet på en Birk Attack lik den vi har lånt til årets Rittklar-serie. (https://www.terrengsykkel.no/Telex/Lettere-sykkel) 100 mm vandring foran og bak. Kun en flaskeholder.