Raskall blir stisyklist!

Knegg.

Jeg mener at alt over 2,5 er pluss. Syntes bare at larsdx var i overkant pirkete...

Det jeg prøver å si er at 2.6 Nobby Nic rett og slett ikke oppfører seg på samme måte som 2.8-dekk. Tenker særlig på muligheten til å kjøre med lavt trykk. Ja, det er kanskje litt pirk, men jeg merker mye større forskjell på 2.6-2.8 og 2.3-2.6.

Avspaserer resten av februar før jeg begynner i ny jobb på onsdag. Det var ikke fælt å sykle tur i dag. Tungt å sykle på tynn skaresnø, men det gjør overhodet ingenting når forholdene er slik.

Herlige bilder Raskall! Ble misunnelig, bade på terrenget du har og at du har tid til å sykle.
Selv har jeg ikke kunnet prioritere sykling på 6 mnd! Ikke har jeg slikt terreng å sykle I heller.
Men snart er våren her og huset er pusset opp og da blir det sykkelmuligheter igjen.

Har ikke mye tid til å sykle selv heller men har hatt et lite vindu nå. Begynner i ny jobb på onsdag og hadde ikke så lyst til å spandere alle plusstimene mine på en arbeidsgiver som kaster meg ut (outsourcing) så jeg avspaserer ut februar.

2017 har ikke vært et veldig aktivt sykkelår så langt. Men nå i ny jobb blir dagene mye mer forutsigbare, så da går det an å få planlagt noen turer på ukedagene også.

Hvordan føler du det er å sykle på plussdekkene (som noen i hvert fall tillater seg å kalle det det :)) på føret som har vært de siste ukene, Raskall?

Vintersykkelen jeg har i stallen er per i dag en gammel 26" hardtail, men vurderer å investere i enten en pluss-sykkel, eller en fatbike. Usikker på hva jeg vil oppleve som mest hensiktsmessig og allsidig gjennom vinteren. Heller litt mot pluss-sykkel fremfor fatbike. Litt mer allsidig føler jeg. Ikke prøvd noen av delene.

Beklager om jeg avsporer setehøyde-diskusjonen. Jeg har kun lest første side av tråden, pluss de to siste.

Har du fremdeles UB som håp?
Om du skal få det gøy igjen på sykkel, så syns jeg at det der er feil vei/håp. Jeg hadde ikke fokusert på ritt, men snarere det å uforske stier. Både innenlands og utenlands. Kanskje, bare kaaanskje, melde seg på et lavterskel enduroritt?

Uansett: Så deilig å se enda en som konverterer fra landevei/grus til sti! Kudos!

Og gratulerer med rå stisykkel!

Eller Skjebergrittet.

Kanskje sett denne (klikketiklikk), men her er det mye interessant om hva som forårsaker smerte ved sykling (sånn smerte som ikke skal være der, altså). Knær, hender, rygg, nakke og sånt.

I dag fikk jeg den første stituren på stumpyen med "sommerdekk" på. NN i 29x2.60 funka fantastisk flott. Våren har kommet så det ble en blanding av gjørme, våt skog, våte svaberg og råtten is. Dekka satt som støpt på alt. Tror jeg har funnet mine favoritt-dekk.

I dag fikk jeg også bekreftelsen på en mistanke jeg har hatt en stund. Omtrent samtidig med at jeg fikk Stumpyen byttet jeg diabetes-medisiner. Disse medisinene er mirakelpreget. De skal gi metthetsfølelse, senke matopptaket i tarmen og vektreduserende. Victoza brukes faktisk som slankemedisin også. De har funka ypperlig, men jeg har ikke klart å sykle med høy intensitet. Jeg har gitt skylda for dette til piggdekk, lite mengdetrening og ny sykkeltype. Men i går så satte jeg Thunder Burt på Scalen og tråkka min vanlige asfalt- og grus-runde. Samme følelsen var der. Klarte rett og slett ikke å gønne på slik jeg gjorde i høst og tidlig vinter. Jeg klarte rett og slett ikke å få opp farta. Det har rett og slett vært skikkelig pyton å sykle i det siste, og det med en ny, flott sykkel i stallen.

Så i dag jeg bestemte meg for å halvere dosen på medisinen for å se om den hadde noe med dårlig yteevne å gjøre. Og responsen var umiddelbar. I dag klarte jeg å sende mye mer kraft ned i pedalene og "bremsen" var borte. Det var samsvar mellom det jeg ønsket å kjøre på med og det som faktisk havna ned i pedalene. Så kanskje medisinen ikke er så mirakelmedisin likevel? Ufattelig kjipt å ha funnet en medisin som hjelper meg veldig, veldig mye i hverdagen, men som ødelegger lysten og gleden over trening helt og holdent. For blodsukkeret har selvsagt vært litt i høyste laget i dag. Kan selvsagt kutte ned på karbohydratene, men det vil erfaringsmessig gi samme effekt som foreskrevet dose av medisinen. Må ta en liten prat med legen igjen, tror jeg.

Her er dog et par bilder som sier det meste om dagens tur. Den var absolutt fantastisk. Det er vår!

Nei. Er en stund siden jeg bestemte meg for å ikke (planlegge å) sykle ritt i år. Blir det noe så blir det på sparket med påmelding kort tid i forveien. "Målet" for året er endret til å bare å ha det gøy på sykkelen.



Takker og bukker.

Ser du ikke har fått svar på denne, så jeg tillater meg å komme med noen betraktninger. Jeg har kjørt fatbike (4.8) i to sesonger. Det er flott på vinterføre, men jeg synes ikke det gir like mye moro som stisykkel på sommerføre. I går hadde jeg den første turen min på Trek Stache (29+). Én tur, så det er grunnlaget jeg uttaler meg på her. Føret var prega av mye hard snø og råtten is. Så lenge snøen var hard, var grepet uventa bra. Helt konge, faktisk. På råtten is var grepet også godt nok i massevis. I løssnø hadde jeg ikke grep.

Jeg kommer antakelig til å bruke 29+ så lenge det er oppkjørte løyper jeg sykler i. Tviler på om jeg hadde brukt penger på tjukkas om jeg hadde hatt Stachen i stallen allerede, men jeg kommer nok til å beholde den nå, til snørike vintre.

Beklager lånet av tråden, Raskall, og gratulerer med stilig stisykkel!

Veldig enig i nestsiste taler. Utforsking og utprøving av nye stier er et veldig godt mål. Du får bedre teknikk ettersom det stadig dukker opp nye utfordringer, du blir i bedre form uten å måtte tenke på en treningsplan og du får masse flotte naturopplevelser - og mest sannsynlige noen nye venner og. Kjør på!

En litt på siden kommentar i forhold til diabetes og medisinering. Har du vurdert/prøvd Taurine som tillegg? Tenkte jeg skulle prøve å lage min egen Pre workout mix som var mer tilpasset sykling/Endurance enn styrkeløft... og da var Turine en av virkestoffene jeg så på. Passet ikke inn i min miks, men ser at det har mange positive effekter på diabetes. Har ikke diabetes selv, og anbefaler det sånn sett ikke basert på egne erfaringer, men observerer bare at det er gjort en del forskning på det. Kanskje noen her inne med erfaringer?

En litt populistisk link: https://www.dailymedicaldiscoveries.com/taurine-reverse-these-diabetes-complications/

En større samlet oversikt over forskning på Taurine: https://examine.com/supplements/taurine/

Skal ikke være skadelig, men kan jo innvirke på annen medisin, så greit å dobbeltsjekke med lege først.

Ellers vil jeg bare si at jeg imponert over hvor mye du deler, og det er morsomt å følge alle retninger denne tråden tar:-) Kjempegøy med ny sykkel, så er det bare å krysse fingrene for at du får medisineringen på plass.

Keep up the good work!

Etter å bare ha dunket rundt på grus på Scalen i det siste tok jeg turen ut med Stumpyen i dag. Prøvde meg også på Rød ringløype for å komme meg til skihytta i stedet for den vante ruta. Og FOR en beinhard treningsøkt jeg fikk. Min antagelse om at det var noenlunde tørt i skauen var veldig feil og nesten hele turen var på sugende, skvisjende skogsbunn. Og selvsagt sykla jeg den delen av Ringløypa som BARE var oppover. BRATT oppover. Men det er deilig å være sliten. Jeg sykla i kort trøye og frøs ikke et sekund. Våren er på plass.

Jeg tror jeg kan takke Mr. Nic (29x2.60) for at jeg klarte å sykle mesteparten av turen i dag. Med ett unntak klarte jeg å tråkke over alle gjørmepartiene.

Dessverre var ikke Fenix-klokka så flink til å få målt pulsen riktig på håndleddet, så jeg føler meg frarøvet både Suffer Score og kalorier på Strava-loggen. Det er visst bare gode, gamle pulsbelter som gir gode og pålitelige pulsmålinger.

Til slutt et bilde av turkompisen etter dagens tur. Det sier litt om føret:

Livet har kastet noen skruballer det siste året, så det har blitt mye mindre sykling enn jeg liker. Formen er elendig og vekta viser tall jeg ikke liker.

Men jeg får kommet meg ut i snitt 1-2 ganger i uka og det er jo langt bedre enn ingenting. Etter å ha slitt med motivasjonen i det siste forsøkte jeg å kjøpe meg motivasjon. Jeg har kjørt på Nobby Nic 29x2,60 og det har vært TUNGT på transportetapper og oppoverbakker. Så i går smekket jeg på et splitter nytt par med Specialized Fast Track 29x2.3 (GRID, selvsagt) og tok men en kveldstur.

Brått rullet sykkelen mye bedre enn jeg trodde den kunne og når steinene og røttene begynt å vise seg var det enklere å komme seg frem enn vanlig. Det var brått morsomt å sykle igjen.

Og når Fredrikstad-marka presenterer seg som på bildet kan man ikke lenger sutre over at ferien allerede er ferdig. Det er mange fine sti-turer igjen av sesongen.

Mange fine stiturer igjen ja, den beste tiden er jo august/september.

God sommer.

Godt å høre! Min erfaring med Stumpy (gjelder sikkert andre semi-grove stisykler) er at jeg sjelden trenger så grove dekk som jeg tror. Jeg har prøvd mye forskjellig, fra Schwalbe, Maxxis, Vittoria, også Fast Trak, og spesielt det nye syntes jeg er bra. Siden i våres har jeg endt opp med (nye gripton) ground control bak, og purgatory foran, begge i grid. Det er en gulle god kombo. Ruller respektabelt, bra volum, og takler alt av føre hittil. Kjennes kvikke. Dekka sitter på et solid, men lett Traverse Fattie-hjulsett. Har lett modifiserte originalhjul med grid-dekka jeg handlet av deg, men de tas sjelden frem siden de gjør sykkelen mye seigere og traktor-liknende.

Med dagens kombo har jeg ikke noe problem med å henge på grusbanking eller asfalt-transport hjemme, samtidig som jeg har klønet & mishandlet sykkel og meg selv ned de groveste utforsstiene i Kongsberg nå i 2 uker uten trøbbel (bank i bordet).

Konverteringen til stisyklist nærmer seg komplett. Nå på sensommeren har jeg storkost meg i skauen og underlaget blir gradvis grovere samtidig med at frykten nesten er i ferd med å forsvinne. Jeg begynner å stole på egne ferdigheter og bremsen brukes mindre og mindre.

Men.....

Det har vært en tørr sensommer og røtter, steiner og svaberg har vært snille og tørre. Denne perioden er nå definitivt over og jeg har begynt å kjenne på skepsisen og frykten igjen. Gjørme skremmer meg ikke, men jeg har ved et par anledninger "mistet" bakhjulet på sleipe røtter og våte steiner. Når det skjer setter frykten seg igjen og pingla dukker opp.

Jeg har ikke tryna og har gjenvunnet kontrollen nesten før jeg har mistet den, men jeg har begynt å bli redd igjen og det ødelegger litt av sykkelgleden.

Så nå lurer jeg litt på hvordan dere andre håndterer høsten. Det har nå bøtta ned i mange dager og den tørre sesongen er nok over. Så hva slags våtvær er best å sykle i? Mens det regner? Rett etter at det har regnet? Når det har vært opphold en dag eller to? Eller er det "Det finnes ikke dårlig vær" som gjelder for stisykling også?

Kjenner jeg gleder meg til barfrosten nå.

Synes rett etter gjerne er verst, særlig røtter og svaberg, men forholdene varierer fra skog til skog. Ellers: Kjør på med mest mulig klissete gummi.

Nå må du få på noe skikkelig gummi. God gummi som sitter på våte røtter og stein gir trygghet. De Fast Track dekka kan du legge bort til våren.

De er borte for "lenge" siden. Kjører med Nobby Nic Trailstar i 2.60 bak. Foran har jeg på chronicle pluss-dekk. Usikker på om jeg skal bytte ut det med NN også.

Chronicle har jeg prøvd helt nede i 12 psi og følte de bet bra på underlaget.

Her i Trondheim er det desidert verst etter at det har regnet. Jeg vet ikke hvor overførbart det er til andre kanter av landet.

Chronicle er ikke noe særlig på glatt føre, synes jeg. Veldig fornøyd med NN 2,6" bak. Ikke kommet så langt foran, da jeg tviholder på et Magic Mary TSC som er supert fordekk.

Jeg synes Chronicle sitter relativt bra på vått føre, men når det har vært det eneste dekket å få tak i, blir det jo gjerne sånn. Tør du slippe bremsene, sitter det bedre enn du tror. Det er når man feiger ut at det glatte blir mye glattere.

Føler også at det er glattest etter at det har ragnet og røttene er slimete og jævlige.

Best grep med myke dekk nå og tryggere følelse. Men på slimete svaberg og røtter i mørk fuktig skog er det ikke noe som sitter. Da må man passe seg og heller gå av sykkel. Normalt å bli litt stressa når grepet forsvinner.
Prøv å finn en rute med stier som er gansske faste når det er blitt så vått som nå.
Unngå mye trafikkerte stier som er veldig bløte, så slipper man å lage nye gjørme hull og kjøre i stykker stien.

Raskall, jeg er som deg ei pingle på vått underlag. Begynte sent i fjor høst fra scratch med ny fulldemper. Har syklet i vinter på mye ruskete underlag og gått i bakken altfor ofte m div ribbein, skrubbsår og vondt både her og der. Syklet Skjeberg rittet som oppladning til Ultrabirken og det var helt kalas (5 ordentlige tryn). Sykler med folk som er dyktigere enn meg og lærer masse hver gang men må ta litt større risiko for å henge med. Når det er en stund siden siste våte tur kommer frykten snikende men det går over etter litt tid. Artig å lese prosessen du går igjennom :-)

I Fredrikstad er det så mye eksponert fjell at det sjelden er et problem.

Ikke vær redd for å tryne litt av og til. Det er sjelden det gjør vondt etter du har kommet deg på sykkelen igjen, og så lærer du mye av det.

DHR II på breie felger sitter bra på fuktig fjell og røtter. Etter hvert kommer mer erfaring snikende, og da er det lite som stopper deg.
Sleipest rett etter regn, ligger som en slags film over alt som gjør det glatt. Mens det regner er det mye bedre og en dag og to etter er også ok.
Å