Finn.no - hvor tålmodig skal man være?

Ja, ingenting er bedre enn å kunne stole på folk

Selv kjøpte jeg en sykkel til godt over 30 store og var glad for at jeg hadde brukt Finns betalingsordning, da et og annet ikke var som det skulle være på sykkelen. I slike tilfeller er det et godt incentiv for selger at han ikke får pengene før kjøper er fornøyd. Og ja, fikk redusert pris.

Men du har helt rett i at de aller fleste er redelige og til å stole på.

Jeg har fornyet/forminsket (snufs) sykkelparken i sommer og solgt 3 sykler. Har ved alle anledninger levert inn til service hos ett bra verksted og gitt beskjed om at sykkel skal selges og skal gjøre klar for salg (at alt må være 100% i orden). Til selger sier jeg det og gir de nr til verksted så de kan ringe og høre hva som er gjort og får en "tilstandsrapport" på sykkelen. Alle har satt pris på det, men ingen har faktisk ringt for å sjekke

Finn betalingsgaranti er vel ikke noe annet enn en garanti for at kjøper disponerer beløpet det er snakk om? Det er jo kjøper som velger om han vil utløse beløpet, og en ev. tvist går til forliksrådet elns. hvor det blir ord mot ord? Hvordan motbevise "jeg mottok en pakke fylt med bananer i stedet for en pc"?

Tror ikke jeg behøver å forklare ordningen ettersom det er fyldig informasjon på Finn Kjøper disponerer ikke beløpet. Det er innlagt mekanismer som sikrer både selger og kjøper. Og ved uenighet er det i siste omgang tvisteløsning, ja.

Nå innføres det en ny teknisk løsning, men så vidt jeg vet gjelder disse prinsippene fortsatt.

Omtalesystemet til finn er jo ikke helt i water.
Hadde avtalt med en fyr at jeg skulle kjøpe syklen han averterte på finn. Så får jeg plutselig sms med at syklen er solgt.

HA! tekte jeg, skal i allefall gi han dårlig omtale. Men det er jo ikke mulig!
Selger må gi omtale FØR kjøper kan gi omtale om ham. Snakk om å legge til rette for svindlere.

https://hjelpesenter.finn.no/hc/no/articles/202850691-Gi-omtaler-av-selgere-og-kj%C3%B8pere-

Ikke glem at Finn tjener penger på annonser -og at verdien på selskapet er basert på at de praksis har monopol.

Finn ser nok liten oppside ved å filtrere bort selgere, spesielt ikke de som ikke bryter norsk lov.

Kiten jeg nevnte i først posting i denne tråden ble forøvrig solgt på nytt samme dag jeg la den ut igjen. Sendt med postoppkrav, pengene på konto bare to dager senere.

+1. Finn.no er virkelig blitt stedet for svindlere og urealistiske/udregelige kjøpere. Har akkurat samme erfaring, førstemann til mølla gjelder alltid. Og bare unntaksvis sending med betalingsgarantien til Finn.no

Har kjøpt og solgt for rundt kr 100.000 i sykler og komponenter på Finn de siste par årene. Strever med å forstå hva som vekker så sterke følelser i tråden.

- Blir dere fornærmet om noen byr under prisforventning? Det er jo en ærlig sak og det er bare å takke nei.

- Har dere faktisk blitt svindlet når dere har brukt Finns betalingsordning? Hvordan har det i så tilfelle skjedd?

Rent personlig vil jeg ikke akseptere Finn.no betalingsordning, den gir ingen trygghet for selger.

Unnskyld, men det forstår jeg ikke. Kjenner du ordningen? Du mener at kjøper har interesse av at pengene hans ligger låst på en konto hos tredjepart fremfor at selger får dem? At kjøper foretrekker i siste omgang rettslig behandling fremfor at selger får betalt for en vare? Har det noengang skjedd deg?

Spør ikke for å provosere, men fordi ordningen er etablert nettopp for å unngå slike problemer som er grunnlaget for denne tråden. Blir litt oppgitt over skepsisen til å bruke en ordning som fungerer.

Min skepsis til å bruke ordningen ar at den er unødvendig dyr. Fikk sjokk, skulle selge et hovedkort og litt minne på torget, og så i utgangspunktet ja til å benytte ordningen, også ville finn ha 360 kr ekstra. Kjøper ble også overrasket og vi ble enige om å ikke benytte den løsningen.

Ja, det koster dessverre litt å benytte ordningen.

Minimumsgebyr er kr 20 og maksimum kr 500 om man bruker bankoverføring.

Se gebyrberegning her.

Merk at det kan være betydelig dyrere om man bruker kredittkort (4% uten maksimumsgebyr) enn bankoverføring (3% med kr 500 som maksimumsgebyr).

Problemet mitt med ordningen er det at selger får en unødig risiko. Kjøper kan være en kjeltring som bruker varen en helg og returnerer den. Hva son skjer frem til kjøper aksepterer handelen er selgers risiko.

Enhver handel medfører dessverre risiko for både kjøper og selger. Kjøper risikerer å få en vare som ikke tilsvarer det han betaler for. Selger risikerer at kjøper ikke betaler. Begge parter vil kunne komme ut for reinspikka kjeltringer og lide under det. Risikoen er med andre ord gjensidig.

Finn/PayExs ordning - i likhet med alminnelige kommersielle avtaler - setter opp kjøreregler og gjensidige forpliktelser. I Finns ordning disponeres selve salgssummen av tredjepart (PayEx), i utgangspunktet inntil kjøper bekrefter at varen er mottatt og tilfredsstillende. Men det er viktig å forstå at i tilfeller der kjøper ikke bekrefter mottak eller mener at varen ikke er tilfredsstillende, kan ikke salgssummen returneres til kjøper uten at selger samtykker. Det er altså ikke slik at kjøper forvalter summen, slik mange synes å tro.

I tilfellet du skisserer - at en potensiell kjøper bruker en vare og returnerer den - får ikke den potensielle kjøperen tilbakebetalt salgssummen fra Finns ordning før du som selger gir ditt samtykke til det. Dere må oppnå enighet om dette. Om dere ikke oppnår enighet, kan saken gå til tvisteløsning.

Det er altså ikke slik at det kun er selger som tar en risiko frem til kjøper aksepterer handelen. Selger har tatt en risiko ved å sende fra seg varen, ja. Men kjøper har også tatt en risiko ved å overføre salgssum til en tredjepart som ikke returnerer denne salgssummen med mindre selger samtykker.

Det er essensen i systemet: Begge parter har forpliktelser og begge parter har incentiv til å overholde avtalen. Om man ikke oppnår enighet, må man benytte seg av ordninger for tvisteløsning like til rettslig behandling. Og salgssummen vil hele tiden ligge trygt hos tredjepart.

Som kjøper på Finn møter jeg hyppig selgere som ikke forstår Finns betalingsordning og insisterer på at kjøper skal forhåndsbetale eller betale med postoppkrav. Da legger selger i praksis all risiko på kjøper. Det er ikke helt rimelig.

Selger ser dette ofte ikke selv. Han tenker "men jeg er jo ærlig - det er kjøper som kan være en kjeltring". Da glemmer han at kjøper tar akkurat samme risiko - at selger kan være en kjeltring.

Se også PayEx FAQ.

Om ikke fornærmet, så i hvert fall irritert. Jeg skriver alltid minstepris i annonsene mine, og gjerne også at skambud ikke er nødvendig. At noen da velger å kaste bort egen og min tid på å komme med skambud, og gjerne også "argumentere" for at deres bud er veldig bra, er irriterende.

Er det ikke bare å la vær å svare da?

Typisk annonse jeg legger inn skambud på er sånne du skisserer, selgere som dikterer en hel side med egenfantaserte klausuler også har annonsen liggi så lenge den er i ferd med å gå ut. Noen ganger går det bra, andre ganger hører jeg ikke noe. Verdt forsøket.

Det er det punktet med at kjøper finner det tilfredsstillende som jeg ikke føler meg fortrolig med.

Vil mye heller ta meg bryet med å dokumentere tilstand med bilder og beskrivelse samt dokumentere pakkingen enn å flytte usikkerheten til et sted utenfor min kontroll.

Har kjøpt og solgt en god del hifi og sportsutstyr og knapt nok opplevd et problem. Forskudd på hele summen eller forskudd på 1500 kroner ved oppkrav (porto begge veier + plunder og heft)

Når annonsen har ligget i flere uker kan jeg være med på at man kan forsøke seg, men det har noe med ordlyden å gjøre også - dersom selger fortsatt står på sitt så er det ingen grunn til å diskutere.

Nå vet jeg ikke hvor du mener at jeg skisserte en hel side med klausuler, men jeg må fortsatt lese meldingene for å sjekke at de ikke inneholder bud, og da svarer jeg som oftest at jeg ikke er interessert i skambud. For de fleste så burde det stoppe der, men hos mange er det tydeligvis ikke nok å med et "nei takk".

Jeg holder meg stort sett til eBay som har et IMHO mye bedre system hva gjelder feedback på brukere og betalingssikkerhet, i tillegg til at brukerne jevnt over er hyggeligere.

Når det gjelder pruting på finn;
Prutet nettopp på et brukt par Oakley Jawbreaker som ligger ute på finn til 1900 kr. Selger mente dette var en fornuftig pris ettersom de kun var brukt 2-3 ganger og han hadde betalt 2200 for dem nye.
Da synes jeg det må være lov å opplyse om at bikeshop selger dem for 1500 kr og at de har gratis frakt. Han skulle jo ha 1900 +frakt.
Ser også folk som skriver dette i annonsene sine. "Selges ubrukt for 900 kr. Fullpris er 1350 kr på bikeshop +frakt"
Omg. Bikeshop har jo ikke frakt på orde over 1000 kr
Utrolig mange som har kjøpt sykkelprodukter over disk og tar dette som utgangspunkt når dem skal selge på finn igjen. Jeg blåser en lang marsj i hva de har betalt for det. Det eneste som betyr noe er hvor mye det koster å handle tilsvarende produkt nytt over nettet i dag.

Hovedregel for meg er 50% avslag i det produktet er tatt ut av butikken, med mindre det er noe veldig spesielt eller veldig dyrt.

La ut en sykkel til salgs for litt siden. Én liten time etter at annonsen ble opprettet fikk jeg en mail: "Hva er det laveste du går i pris?"

Sykler er jo eksempel på gjenstander som legges ut på Finn til omtrent nypris, dvs. ca. pris man fikk ved forhåndsbestilling året før eller på et salg. Dollaren førte til store prishopp i fjor, så da bakte selgerne inn prisoppgangen i sin bruktpris. Hva syklene blir solgt for aner jeg ikke, antakelig ganske vanlig å bare tape 10 % av kjøpsprisen utrolig nok. Men kanskje ikke så rart at noen spør hva som egentlig er prisen.

På andre ting, som møbler, grill etc., kan Finn være supert.

Skjønner det ble litt klønete, uansett poenget det er begrenset hva man kan diktere når du legger ut noe på Finn. Og hvem er det egentlig som avgjør hva som er et skambud, det er jo umulig å vite og bare en måte å finne ut det på og det er å kontakte selger. Selv legger jeg alltid på litt når jeg annonserer fordi jeg vet folk pruter og folk blir mer fornøyd når de føler de gjør en god handel.

La ut en vare på finn til ca 1/3 av hva den selges for på komplett. Den var ubetydelig brukt, så regnet med at det var mer enn billig nok og skrev ferdig prutet i annonsen. Det forhindret ikke at jeg mottok bud på halvparten av dette igjen, altså 1/6 av prisen. Avslo det høflig, men fikk da slengt dritt i retur. Lignende skjedde med et annet pc-produkt. Felles for begge gangene var at de hadde merkelige navn og ikke kunne hverken godt norsk eller engelsk.

Disse irriterer meg også. Har solgt en del greier i det siste, og alle har hatt en tydelig pris i annonsen. Likevel er det noen som i stedet for å komme med et bud, bare durer på med to ord i meldingen "minste pris?"

For f***, jeg har lagt ut en pris i annonsen, og den er ditt utgangspunkt hvis du ønsker å forhandle.

Ikke irriter dere over helt alminnelig pruting

Ser dere ikke "Pawn Stars", "Hardcore Pawn" osv? Etter at selger har presentert sin fantasipris, er kjøperens første spørsmål alltid "What would you really take?"

Hvem legger ut noe som helst på Finn uten prutemonn?

Ved slike spørsmål gir jeg en pris som er under oppgitt pris, men likevel akseptabel for meg. Eller evt. svarer at det dessverre ikke er prutemonn. Enkelt. Ingenting å irritere seg over

Nemlig. Det prutes ALLTID på finn. Derfor ligger prisen på ting jeg selger her på forumet en del under prisen jeg oppgir på Finn..

Sist jeg kjøpte på finn.no dro jeg derimot en motsatt pruting. Ei dame hadde lagt ut en induksjons-komfyr til 1500 kroner. Men jeg var nr. 2 som ringte og det var en som skulle komme og se på den før meg. Så jeg la inn et bud på 1700. Det var nok til at han andre mistet interessen og jeg fikk komfyren. Som forøvrig var helt plettfri og som ny. Dama solgte den fordi de holdt på å bygge om til integrerte hvitevarer.

Induksjons-matlaging er fantastisk!

Ja, det er klart at induksjon gir ekspansjon på kjøkkenet, men ingen reduksjon i pris. Det er enkel deduksjon.

Pruting i min verden er å komme med et konkret bud, slik at vi ser hvor landet ligger og vi kan jobbe oss frem til noe. Ikke "Hva er det laveste du kan gå?" Jeg kan jo faktisk gi vekk varen hvis jeg vil også, men jeg har lagt ut varen til en pris og den er synlig i annonsen. Bruk den som utgangspunkt.

Kanskje jeg skal begynne å svare med "Hva er det meste du kan gi?"