Snille stier i Trondheim til kjærestetur?

Hei!

Er så heldig at jeg har fått låne sykkel slik at kjæresten kan bli med på tur i skogen. Er det noen som kan anbefale en ekstra snill sti i Trondheim? Slak flytsti nedover med minst mulig kanter, røtter og generelt hindringer. Vi har prøvd en tur allerede, da tok vi Bringebærdesserten og Pisken ned mot Ila - dette var visst noe ulendt.

Tusen takk for svar!

Er relativt nyinnflyttet men har rægga litt rundt i bymarka. Snaken 1 2 og 3 er alle veldig snille, hvor 1 er lettest og 3 er tyngst. 1 og 2 egner seg nok best nedover (sydover?) men 3 kan dere fint ta begge veier.

Edit. Ser jeg har rota med rekkefølgen på stiene. 3 lettest , 1 tyngst

Jeg hadde med ei venninne som er vettaskremt for alt som ligner hindringer ned Snakene tidligere i vår, det var kjempesuksess, selv om det knapt er vanskeligere enn en grusvei føles det mye mer som stisykling.

Snake 1 er veldig fin både opp og ned. Samme med 2 fordåvidt.

3 blir det veldig høy fart på, ikke alle liker det.

Svartskogen og over helkansetra er en fin bit også

Hvis dere holder dere til grønne og blå stier med "gul utheving" på http://mtbmap.no/#15/63.3958/10.4721 vil det meste være overkommelig for en nybegynner. Men det er vanskelig å få til en fin og enkel runde uten å være innom endel skiløyper eller grusveger.

Rådene ovenfor, om å oppsøke "Snaken", er nok bra.
Man må jo opp først, og da tror jeg at jeg ville lagt turen langs Baklidammen og rundt Kobberdammen, så opp til Fjellseter og ned øvre Snaken. Deretter kanskje kaffe og kanelbolle på Grønnlia - må vel være perfekt for en "kjærestetur" hvis du har sjekket at det er åpent... Deretter ned via de nedre Snakene (2 og 3). Det er litt grusveg på deler av strekningen, men det vil trolig en nybegynner være komfortabel med
En slik runde er hovedsakelig enkel grussti, med noen smale partier og med litt røtter og stein noen få steder.

GPS-spor for en slik runde med start fra Byåsen Butikksenter:
https://www.strava.com/routes/6261885 (NB, estimatet av høydemetrene er nok grovt overestimert!)

Ellers er det jo også fin sykling i Estenstadmarka...

PS. Både Bringebærdesserten og Pisken burde kanskje vært rød på kartet, synes jeg.

Bringebærdesserten er jo guffen, hva tenkte du på når du tok med en ferskis der?

Kanskje han så den på kartet og tenkte "blå sti med gul utheving, dvs. flytsti". Det er ihvertfall det jeg tenker når jeg ser de fargene.

Hehe- det er klar en mulighet. Men er ikke mange turene som skal til før man merker at fargene i bymarka og emarka kan være litt off...

Dette er ingen kritikk til dere som har lagt ned mye tid i dette arbeidet altså! Mtbmap er genialt og jeg bruker det hele tia. Men tørr ikke stole på merkinga alltid:)

Erfaringen min er at kartet er langt bedre kalibrert i Trondheim enn mange andre steder. I Oslo-området har jeg ihvertfall opplevd at blå stier kan være alt fra grusvei til det jeg ville merket av som rød sti med noen svarte partier...

Hvis du synes kartet har noe feilmerking, anbefaler jeg å fikse det!

Bringebärsdesserten blev ju ändrad rätt mycket för några år sedan. Nu huskar jag inte helt hur den är förutom att man inte bör falla åt venster... Den kan nog vara röd ja med tanke på att små misstag kan resultera i otrevliga fall.

Pisken tycker jag nog är blå förutom en kant och kanske sista höger svingen.

Ingen är dock spesiellt bra för rena nybörjare.

Jag tycker också att graderingarna är rätt ok (har för mig att jag graderade rätt mycket i början...) men några stiar kan nog bli rätt intressanta. Såg fölgande för någon dag sedan.

http://mtbmap.no/#13/63.2706/10.3321
Om man syklar stien längst till öst på vestsidan av vassfjellet och räknar med en relativt lätt flytsti så blir man nog skuffad... Jag har inte syklat där men jag tror att det är rätt få partier som är sykkelbara på blå nivå.

Det finns nog en del bra i det området på vassfjellet men så bra som det ser ut på kartan är det nog inte. En hel del myr och en del partier på de röda stiarna är både riktigt branta och har mycket rötter som sticker långt upp (mycket av resten är myr).

Mye av dette går jo på preferanser,jeg synes feks at fru fortuna godt kunme vært gulmerka, men ikke sikkert andre er enige.

Udebustien kunne kanskje ha mista gullmerkinga fordi den ofte er bløt og fårr mye hull.

Mer av gråkallskrenten kunne vært sortmerka, men mange er nok uenig i dette

Pisken, Desserten, alle bærstiane...Småslettan. Alle sammen er blå / blå pluss og det synes eg er rett. Nedre pisken og Våttåkammen er raud og samanlikna med dei er blått iallefall korrekt. Ueinig i at noko meir av sjølve Gråkallskrenten bør vere svart. Kan kanskje vurderast litt svart i brattaste partia av stien som går ned alpinbakken. Fru fortuna bør vere gul og Udbye kan gjerne miste gult (iallefall i delar). Ellers er E-marka å bymarka rimeleg like i gradering er mitt inntrykk.

http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Key:mtb:scale

Blått:
"Smaller obstacles like roots and small stones. Erosion damage may increase difficulty. Soil may be loose in places. Tight turns, but no hairpin turns. Riding requires care and attention, but no special skill. Obstacles can be ridden over. Difficult to ride uphill. "

En raring jeg kjenner har jo etablert noen av de fineste nybegynnerstiene vi har, tenker på dem som starter fra Gramskaret og oppover. Noen krappe svinger, men ellers både snille og ikke minst vakre

Disse synes jeg burde inn på kartet snart.

Kult, disse kjente jeg ikke til. Er de barnevennlige? Både oppover og nedover? 11-åringen min er ganske flink på sti, men foretrekker flyt fremfor rotknot.

Det virker som veldig mange bruker mtbmap, ola har kanskje tall på antall unike brukere i uka?


Problemet med graderinga er jo den store brukermassen og den store forskjellen i ferdigheter. For de fleste her på forumet er det ikke noe problem at den blå sti kanskje kunne vært rød.

For noen som er relativt fersk eller storfamilien på sykkel tur. Hardtail og ymse dekk kombinert med feil gradering kan fort føre til en kjip opplevlse.
For disse er graderinga på sett og vis viktigere når det kommer til sikkkerhetsrisiko enn mr enduro på 160mm fulldemper.

Så spørs det om graderinga skal være "snill" eller "streng", feil blir det okke som.


Varianser på gradering merker man godt i bikeparker ihvertfall. Jeg var i hafjell med en gjeng å testa en rødsti, ganske sikker på at denne hadde blitt vurdert som sort i åre.

I USA/Canda kjører de jo på med black, double black og pro line.

Når det kommer til bringebærdesserten kan dem nok stå som blå, det jeg syns gjør at den kunne vært rød er eksponeringa i høyresvingen hvor man ofte har litt fart.
Samt noen små "stepdowns" det kan være vanskelig å styre unna, noen av de har såpass høye at man hest skal ha litt teknikk


På gråkallskrenten var det i skiløypa jeg tenke på ja, er et steinparti der som kan være ganske guffent hvis man bommer på linja

http://bike.whistlerblackcomb.com/~/media/Files-Bike-Park/Park-Information/2016/TrailProgressionGuide.ashx

Ser whisler også marker løyper hvor man må hoppe med orange farge bak graderinga.

Men hele poenget med systemet som brukes er jo at det følger en standard (se http://wiki.openstreetmap.org/wiki/No:Mountain_biking ), slik at man vet hva man kan forvente. Hvis du ser på retningslinjene der tror jeg at du vil være enig i at de fleste partiene i Trondheim er ganske bra kalibrert, uavhengig av subjektive meninger om at den-og-den stien burde vært sånn-og-sånn markert. Det vil nok muligens være lokale forskjeller, blir fort sånn at de vanskeligste stiene i et avgrensa område blir sortmerka - uavhengig om de faktisk kvalifiserer til det eller ei.

De aller fleste som bidrar til MTBmap er stisyklister, og det vil jo da så klart bære preg av det. Synes ikke det er noe som tilsier at retningslinjene for gradering burde justeres, så etablert som det tross alt har blitt.

Ai-ai

Ikke så mye røtter nei, men jeg vil likevel påstå at de krever god teknikk, hvertfall for å sykle fort. De jeg har syklet synes jeg egner seg best i en retning.

Nåh, vil jo påstå at på dei stiane det siktast til så er 95% fullt syklebart også oppover. Begge har 10-15m som ikkje er syklebare.

Det er godt mulig at en sti kan være "sykkelbar" oppover men likevel er best egnet nedover (for folk stisyklister flest).

"Folk flest" er vel ikkje så veldig relevant iforhold til ei objektiv vanskelegheitsgrad. Men for å kome ned må ein fyrst kome opp, og ein stisyklist unngår sjølvsagt asfalt mest mogleg også oppover Og den einaste måten å bli flinkare oppover er sjølvsagt å sykle slikt oppover, og når ein sti er mogle å sykle oppover, men kanskje litt vanskeleg for enkelte, så bør ein sjølvsagt oppfordre til å bli betre ved å faktisk forsøke og ikkje gi opp

Har korrigert setningen min, beklager.
Jeg har selv dyttet sykkelen opp den ene stien og syklet kanskje 70% opp den andre stien, men jeg mener likevel at begge stiene er best egnet i nedoverretningen.

Joa, kan ikkje vere heilt ueinig, men "best egna" kjem jo sjølvsagt an på kva målet med stisyklinga er. Subjektivt sett synes eg begge stiane er veldig morsomme å sykle både opp og ned, men sjølvsagt på forskjellige måtar. Derfor får dei den subjektive merkelappen "godt egna" både opp og ned