Kragebeinsbrudd

Jeg var på rulla etter fem uker.

Da fantaserte jeg om å dra ut på landevei og gjøre "omvendt shuttling" dvs sykle lange klatreetapper og så få kona til å kjøre meg ned igjen.

Men det ble ikke noe av

Det synes jeg ikke man skal ha. Det er bare tøysekopper som hopper på sykkel med brukket kragebein for å fullføre.

God bedring!

LarsB

Knakk kragebeinet i fjor sommer. I følge legen var bruddet i grenseland for operasjon, men de valgte å se det an. De var fortsatt i tvil etter toukers-kontrollen, og jeg fikk streng beskjed om å holde skulderen mest mulig i ro noen uker til. Skulle ikke en gang bruke armen til å kutte mat og slik.

Etter tre-fire uker kunne de endelig si at bruddet grodde bra, men ble bedt om å holde meg unna alle aktiviteter som kunne innebære fall og slag på skulderen inntil det hadde gått seks uker siden bruddet.

Etter seks uker så alt bra ut og jeg kunne endelig hive meg på sykkelen. Muskulaturen rundt kragebeinet er dog ikke 100% enda, kan ha litt ubehag i ny og ne, men det går stort sett fint.

Kragebeinsbrudd for 4 år siden, andre dag på TransØsterdalen (rittet). Litt vel offensivt sporvalg og hodestups/evt skulderstups inn ett steinhelvete. Forstå med en gang at det var kragebein, men en blanding av adrenalin, og det faktum at det var 1+ og sluddvær (og jeg skjønte at jeg ville fryse vilt) gjorde at jeg kastet meg på sykkelen igjen etter bare noen sekunder og kom meg ned greit den ganske så bratte og glatte siste nedoverkjøringen retning Tynset. Om det var lurt har jeg tenkt på i etterkant, men var nå slik reagerte mentalt/fysisk. Tapte faktisk ikke noen plassering heller så holdt ganske likt tempo som jeg hadde gjort uten skaden vil jeg tro. Men ser bilder av meg mot mål at skulderen henger.

Først ville de ikke operere, men jeg sa jeg ønsket operasjon, fikk støtte av en kirurgkompis. Ble operert 5 dager etter skaden. Hadde da veldig god progresjon. Satt på rulla noen dager etterpå, syklet ute 16 dager etter skaden, var på Galdehøpiggen 18-19 dager samt kunne sykle lengre turer på racer de samme dagene. Sånn i ettertid føltes Galdehøpiggen mer risiko en racertur. Syklet ritt 6 uker etterpå.
Jeg hadde tatt operasjon 10 av 10 ganger hadde jeg hatt mulighet, ikke bare pga rehab/sykling/aktivitet, men også jeg kjenne flere som har slitt med dårlig rehab etter å ikke operert. Både mht lang tid det tar, men også at skulder har grodd sammen litt smalere, og dermed påvirker ledd mht muskler/sener. Finnes selvsagt noen som har angret på operasjon men de har jeg ikke møtt. Og forstår hvorfor mange også ikke opererer da det jo finnes komplikasjoner, og ikke minst det koster jo samfunnet å operere. Men samtidig vil mange være tilbake i jobb tidligere med operasjon og det er jo god samfunnsøkonomi.

Har en kompis som har vært skikkelig uheldig i 2021. Først tok han venstre kragebein på fatbike på senvinteren og nå får par uker siden tok han høyre i Gullia (Trysil) på stisykkelen. Operert begge ganger. For min del safer jeg mer etter jeg tok kragebeinet + en annen skade våren etterpå. Men det er helt ok for det viktigste er jo gjøre det en liker, må ikke alltid gå superfort.

Ortopeden min sa at kragebeinet er det eneste beinet i kroppen som av og til sliter med å gro sammen dersom du skrur i det, så derfor anbefalte han meg å la være. Men dette er 20 år siden, så jeg vet ikke om man har andre oppfatninger nå.

Mulig, det jeg husker de sa til meg var mer komplikasjoner rundt operasjon (kan skade diverse som tar lang tid) og ikke minst at jeg evt måtte operere ut igjen skruer/plater hvis det plaget meg. Nå har det ikke vært noe plagsomt derfor heller ikke vurdert i gjøre. Men opplevde det motsatte også med skaden etterpå. Trynings på isen resulterte 4 brudd i hånda/fingre. Både lege og jeg var enig i at vi ikke skulle operere (jeg skulle reise til Mallorca dagen etter og var motivert for å ikke operere da pga det, men også legen mente det ikke var behov). Kontroll nr 1 mente kirurg at jeg burde operert, og at jeg muligens vil ha problem med å sykle senere pga dette. Valgte å ikke fortelle han at jeg nettopp hadde syklet 100 mil med gips på Mallorca, så ble ikke så deppa av det, men var litt spent likevel. En uke etter at gipsen var borte tenkte jeg ikke noe mer på det og ikke hatt noen vansker i ettertid, mulig at det stikker litt når jeg har fryst skikkelig.

Jeg hadde aldri knukket noe før jeg smalt i bakken på tirsdag, og det eneste jeg visste om kragebeinsbrudd har jeg fra å se Tour DeFrance. Har jo skjønt at det er vanlig blant syklister. Så jeg hadde ingen formening om operasjon eller ei da jeg ankom akutten på Bærum Sykehus. Men uansett hva jeg eventuelt hadde lest om dette tidligere: Jeg er ikke lege, og har ingen forutsetninger for å ta medisinske spørsmål. Når legen anbefaler noe, lytter jeg derfor til legens anbefalinger.

Jeg merker rett nok at jeg er litt spent på hvordan noe det er så klin umulig å holde 100 % i ro skal klare å gro, men en haug av folk har klart det før meg, så tross det som nok blir noen ukers ubehag, er jeg ved godt mot.

Ja, ser mitt svar var litt vel bastant, er enig med deg at en skal høre på legen og la den bestemme, men hvis det er tvilstilfelle/valg så må en bare ta det valget. Ganske sikker på at dette blir bra for deg også, og god rehab! Kom deg på rulla om en stund. En morsom bivirkning etter skader er at en ofte er så motivert å komme tilbake at en fort blir i bedre form en før skaden.

Reagerte ikke på bastant svar, altså.

Men ja, det skal bli ålreit å sykle igjen. Da jeg ble påkjørt av bil tidligere i år (ulykkemessig har ikke dette vært mitt år) var det viktig å komme seg raskt på sykkelen igjen. Men den gang var det bevisstløse sjåfører som skremte meg. Denne gangen skjønner jeg ikke helt hva som skjedde. Sol, 8 grader og tørt, i en rundkjøring jeg har kjørt et tresifret antall ganger, og bang - der forsvant hjulet under meg, og før jeg skjønte hva som traff meg lå jeg forslått i asfalten. Kan ikke skjønne annet enn at det må ha vært olje eller noe sånt.

Da jeg ble påkjørt av bil hadde jeg griseflaks som slapp unna med overfladiske skader, men denne gangen tror jeg at jeg hadde griseuflaks som trynte i det hele tatt.

Så ja - tilbake på setet er viktig!

Ny hjelm (den gamle fikk synlige skader etter møtet med asfalten, og jeg skal nok sånn sett være glad for «kun» et krageben) er allerede kjøpt, så jeg er i hvert fall klar.

Hadde jeg kunnet velge selv hadde jeg gått for operasjon uten tvil. Brakk kragebeinet etter et spektakulært tryn for en del år siden. Merket at noe var galt, men jeg var også langt inne i skogen, så jeg syklet forsiktig hjem, dvs. kom meg ut på asfalt så fort som mulig.

De valgte å gjøre ingenting (konservativ) og ting har grodd skjevt sammen og er i dag utenfor grensene for operasjon. Plager meg ikke i det daglige, men jeg har lett for å pådra meg senebetennelse i den skulderen hvis jeg ikke er påpasselig.

Var faktisk på sosialt vennepar sammenkomst i går, alle i det lokale sykkel og skimiljøet. 10 stk, halvparten av hvert kjønn. Og siden den ene kompisen nettopp hadde brukket kragebein nr 2 i år (se mitt innlegg lenger opp) ble det naturlig tema mht rehab, operasjon/Ikke-operasjon etc.
Av oss 10 var det 6 som hadde brukket kragebein, og faktisk 2 stk som hadde brukket begge to ( i 2 forskjellige skader). Med andre ord en ganske klomsete forsamling, men også et resultat av å være syklister (alle hadde brukket på sykling, 3 stk i ritt, alle i terrengsykling, de fleste i "stor fart", eller teknisk terreng, men også en "rolig" på flat sti og opplevelse "hva skjedde nå egentlig". Det som kjennetegnet alle var at vi viste med en gang at det var kragebein som røk, stor forskjell på følelsen rett etterpå hvordan en klarte å komme seg videre for egen maskin. Jeg nevnte at jeg fullførte rittet og sikkert syklet 30-40 min med ganske "normal innsats/intensitet". Kompisen min som har tatt begge to i år har 2 forskjellige opplevelser. Den i vinter med fatbike (hvor farten var stor og nok slo litt pusten ut av seg + mørbanket av fallet i tillegg til kragebeinet) måtte han ha hjelp av oss andre til å komme seg ned til veien hvor en kompis vi ringte til hentet han, holdt på besvime flere ganger underveis mens han gikk, ventet, satt i bilen og kjente hver dump på bilveien. Når han tok kragbeinet i Gullia, som var på toppen av den nye løypa Rodeo, syklet han ned hele løypa etterpå, ned til fylkesveien, over elva hvor bilen sto, fort 3-4 km, mye mindre vondt en skaden han fikk i vinter. På røngten var bildene ganske like, men litt mer stikkende "opp" den en beinstumpen i skaden fra i vinter som kan forklare smerten da.

Når det gjelder operasjon så hadde de 3 som ikke har operert mer vansker rundt skulder/rygg en oss som har operert. Den ene som også skadet seg i sommer, som først fikk tilbud om operasjon 2 uker etter skaden og som da syntes det hadde gått for lenge og valgte da å ikke gjennomføre operasjon. ca 6 mnd senere sliter hun med betent ryggmusklatur og skulder. Ca 2 cm smalere i skulderen en før. Knapt syklet i terrenget. Tok lang tid før hun var i jobb. Mens jeg, og han jeg nevnte skadet seg nå var på jobb par dager etter operasjonen. Selvsagt forskjellige hvordan jobbene er mht fysisk krav, og begge oss er i "pratejobber" og sånn sett den største utfordringen fysisk vært skriving + finne en best mulig posisjon. Sånn sett tror jeg også at samfunnet tjener på at operasjon gis tidlig som likestilt tilbud. Jobber jo selv i sykhusverden (psykatri) og vet hvordan økonomi gjennomsyrer avdelinger. Men en konservativ tilnærming vil selvsagt en kirurgavdeling bruke mindre utgifter på behandling + være mer standby for virkelig alvorlige ulykker som oppstår. Men samtidig vil det påvirke samfunnet at en person blir sykemeldt i 4 uker eller er på jobb kort stund etter operasjonen.

Når dette er sagt, så har jeg inntrykk at de som ikke har blitt operert har like aktivt liv med aktivitet, men tok lenger tid før en kom i gang igjen og noe mer bivirkninger i forhold til muskel/ledd i etterkant. Sånn sett tror jeg styrketrening er nøkkelen. Jeg trener ikke veldig mye styrke i forhold til for 10 år siden, men trener regelmessig armhevinger/Kroppshevinger noe som har gjør at jeg er "sterk" i området kragebein/skulder. Både før og etter skaden.

En jeg kjenner brakk kargebeinet i fjor, veldig nær skulderleddet. Bla. pga bruddstedet ble det frarådet å operere, og heller avvente og se hva kroppen skulle gjøre selv. Nå snart året etter har konklusjonen ved röntgen vært den samme hele veien. Absolutt ingen tegn til beinvekst.
Operasjon har vært diskuetert stadig vekk underveis, men pga. at bruddstedet er så nær skulderleddet er det lite hold og kirurgen har nevnet alt fra 10-40 % sjanse på uheldige komplikasjoner, bla. nervesakde, uten garanti at beinet ville gro sammen i det hele tatt.

Om jeg har forstått oppsummeringen riktig er det full funksjonalitet til alle hverdagslige aktiviteter, løping, sykling, svømming, vanlige løft, litt tyngre løft osv., men en merkelige følelse/spenning i skuldermuskulaturen ved visse bevegelser.

En anekdote blant mange andre, men det virker som et kragebeinsbrudd er mer kompisert og forskjelligenn mange andre brudd.

Takker for masse interessante svar.

Noe av det første jeg fant da jeg googlet dette, var innlegg fra tilsynelatende gale mennesker som sykla igjen etter et par dager, og jeg begynte derfor å lure på om jeg med mine smerter og ubevegelige skulder var spesielt ille utsatt.

Det er dermed fint å se noen mer normale innspill om kragebeinsbrudd.

Man blir jo litt opphengt i prognose og den slags når man sitter her med Netflix og drømmer seg ut i marka i det fine høstværet.

Fikk på 50-årsdagen min en t-skjorte med en skiløper og teksten "dont follow me, i do stupid things". Med andre ord skal en velge råd så ikke gå for de mest offensive he he. Sannheten ligger vel som oftest midt i, også mht rehab av skader. Men tror at for mange, inkl meg selv blir det en motivasjon i seg selv å komme kjappest i gang igjen, selv om det ikke nødvendigvis er det smarteste. Jeg er ofte vært i best form etter skade, tror pga motivasjonen, færre muligheter som gjør at optimalisere trening etc. Kos deg meg Netflix, men sett opp noen mål. Hva gjør du om 2 uker. 1 mnd. 2 mnd etc.

Tryna på Granca, knakk kragebenet, operert 2 dager senere i Drammen der de satt inn en skinne, syklet ute etter 8 dager.
Takk og lov for at de valgte å operere.