Ser det er landskapsvernområde. Har sjekket Lovdata for området og det er ikke noe begrensning på ferdsel med sykkel der annet enn generelle regler for ferdsel i området.
Vet ikke hvilke regler som gjelder. Men jeg tror strekket mellom Finse og Krækkja blir veldig knotete, hvert fall frem til Finnsbergvatnet. Innbiller meg at strekket fra Finnsbergvatnet til Krækkja bør gå greit. Jeg ville vurdert å lage en loop med start på Haugastøl og ende opp på Geilo.
Stien som går fra Krækkja og ned til riksveien bør også være egnet.
Ville tatt kontakt med Nina G. som leier ut fatbike på Geilo for tips.
Takk for informasjon. Det er mye oppover, men relativt slakt noen steder til å være på fjellet, slik at mye stein på stien kan gjøre det vanskelig å sykle. Er forberedt på trilling. Bra det er noen strekninger du mener går bra.
det er en del stein og kneiker. blir imponert hvis du klarer å sykle hele veien har gått andre veien nordover. var jevnt oppover til man kom på høyde med østsiden av jøkulen og (merk navnet) helvetesnutene - så noen brattere bakker ned mot finse-"sletta". for deg da, når du er kommet opp og runder ned mellom midtnutene er det forholdsvis jevnt og litt greiere ned mot krækkja med egentlig bare en kneik å snakke om (den lille etter finnsberg).
har dog ikke gått krækkja ned til haugastøl. hvis jeg skal tippe bør det gå greiere. evt. hvis du er sliten/får dårlig vær (som gjerne kommer kjapt inn fra vest) kan du "jukse" og komme deg ut på veien ned, da er det gjort på et blunk.
Sykling gjennomført i vekslende vær med regn og sol. Temperatur mellom 3-16 grader. Kjørte med en HT-fatbike på 15 kg med 4.8" dekk (JJ RTL 5.7 PSI). Hadde ingen tekniske problemer bortsett fra at krankarmene og pedalene fikk kjørt seg. Hadde 4-5 kg bagasje på sykkel og det samme i sekk. Ble veldig tungt å bære og trille over noen lengre kampesteins partier. De øvrige deltagerne på turen gikk til fots og hadde mye moro på min bekostning. Turen tok 7 timer og 30 minutter på våte stier. Ville tatt med mindre bagasje hvis jeg skulle kjøre om igjen og i tørt vær. Stien er ofte teknisk krevende og det går mye oppover i starten. Man må spare på kreftene og derfor trille oppover hvor man vanligvis kan sykle en god del. Knotsti er det også, samt bløte partier etter mye regn. Når jeg kjørte var det stadig regn, slik at jeg måtte ta det rolig på glatte svaberg for å unngå skader eller ødelegge sykkel. Ble etterhvert veldig sliten og enkel sti ble stadig tyngre å forsere. Heldigvis var de siste 4 km relativt lette. I følge bestyrer på Krækkja var det noen svensker som hadde tatt turen med sykkel for mange år siden og de hadde to overnattinger. Det var flere fine partier som egnet seg for sykling, men det var såpass mye slit i mellom at man kan stille seg spørsmålet om det er hverdt å jobbe så mye for å nå dem. Ble spurt om jeg ville tatt turen om igjen. Med vær forbehold kunne jeg gjort det med lettere oppakning.
