Stemmerett i sameiet ved sammenslåing av seksjoner

Denne problemstillingen har dukket opp:
Beboer som eier en seksjon har kjøpt tilstøtende seksjon og skal slå disse sammen, altså at man går fra to seksjoner til en.
Vedkommende, som er relativt kranglete av seg, mener han likevel kan stemme som om han har to seksjoner.

Lov om eierseksjoner er tydelig på hva som kreves dersom det finner sted en reseksjonering hvor antallet stemmetall økes, men er taus om hva som skjer dersom antallet seksjoner reduseres.
Kan eierseksjonsloven §12 andre ledd tolkes motsatt til også å omfatte seksjonering der antallet seksjoner minsker?
Les: at eiers stemmerett følger antallet seksjoner og at han ikke har to stemmeretter, men kun en?

Dersom han hadde beholdt seksjonene separat og f.eks leiet ut den ene og selv bodd i den andre, er jeg enig i at han har en stemmerett per seksjon. Men ikke når han slår ned veggen mellom seksjonene og skal bygge om slik at han kan bo i en stor leilighet

Har ikke peiling, men står det noe i vedtekter om at stemmerett følger seksjon (dvs. én per seksjon)?

Et sidespor, men har han lov til å slå sammen seksjonene?
Må ikke det godkjennes av Plan- og Bygg?

Ja, det står så i vedtektene. Men det motsatte tilfellet om sammenslåing står ikke, og vedkommende eier henviser til loven om eierseksjoner.
I og med at vedtektene er tause, mener jeg at lovens ord blir avgjørende for løsning av denne saken. Men så er ikke loven alltid helt tydelig heller....

Har ikke noe imot at noen kjøper flere seksjoner og slår disse sammen, men det setter rammene for løsning ved nye tilfeller senere.

Det vet jeg ikke - høyst sannysnlig dersom det er store bygningsmessige endringer som skal gjøres som å f.eks rive ned bærevegger og erstattes med bærebjelke e.l.. Men i forhold til å slå sammen seksjoner eller dele opp seksjoner, så må det foretas en reseksjonering som skal tinglyses.

Det er riktig, og jeg har sett lignende saker der.

Usikker på om PoB kan nekte sammenslåing av seksjoner.
Men PoB må helt klart gi tillatelse til f.eks riving av bærevegg til fordel for ståldrager og andre vesentlige endringer.

Aner ikke om denne problemstillingen er nevnt her, men Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper er en nyttig bok og tar opp mange ulike problemstillinger.

§12 må vel gjelde. Den er vel ganske klar, spesielt hvis sameiet kun består av boligseksjoner.

"I sameier som bare inneholder boligseksjoner, regnes flertallet etter antall boligseksjoner, slik at hver seksjon gir én stemme."

Jeg ser for meg at diskusjonen må bli slik:

Du: Hvor mange eierseksjoner har du?
Kranglefanten: Jeg hadde 2.
Du Hvor mange har du etter at de 2 ble slått sammen til 1?
Kranglefanten: 1.
Du: Hvor mange stemmer blir det da når eierseksjonsloven sier at "hver seksjon gir én stemme"?
Kranglefanten: Ehhh..2?
Du: Nei. 1 ganger 1 er lik 1. Du har 1 stemme fordi du har 1 seksjon.

Godkjenner plan og bygg sammenslåingen, så går han jo effektivt fra to til en seksjon og jeg kan ikke tro annet enn at han da kun har en stemme – noe annet vil være urimelig. Jeg vil anta at det finnes mange lignende saker, og jeg vil ikke bli forbauset om at han kun ender opp med en stemme. Noe annet blir jo omtrent som å si at BRA bestemmer hvor mye en stemme er verdt.

Ja, akkurat det jeg fisket etter. Hvis seksjonene skal slås sammen så er det ikke lengre 2 seksjoner, men 1. Og da 1 stemmerett.

Tipper at det ikke er lov å lage åpning mellom 2 seksjoner, bruke det som 1 seksjon, men fortsatt ha det registrert som 2 seksjoner.

@EHAa

Det er dette jeg også har argumentert med, men blitt møtt med smått ufine personangrep. Denne ene stemmen er også noe som kan vippe stemmesammensetningen i sameiet i favør av de "gamle som alltid har bodd der og ikke ser poenget med kapitalinnkallelser til vedlikehold ettersom vi ikke har så lenge igjen på Jorda uansett".

Når man ser årsmøtene våre, så er det f*** ikke rart det blir krig i verden

Hvis det ikke hjelper at det i loven eksplisitt står 1 stemme per seksjon, da aner jeg ikke hvordan man skal nå inn til vedkommende.

Dette har skjedd ved noen anledninger i vårt borettslag, og da har alle "dobbeltfordeler" falt bort umiddelbart - ikke dobbeltstemme, ikke dobbelt sett boder etc.

Seksjoneringen vil jo naturligvis påvirke sameibrøken. Vedkommende som nå sitter på to seksjoner(som skal slås sammen), vil samlet sett eie mer, og sameiebrøken har betydning for fordelingen av felleskostnader og -inntekter (§ 23 første og femte ledd), for ansvaret utad (§ 24) (og for stemmeretten i sameier med næringsseksjoner § 37) .

Ved salg av hele eiendommen eller annen oppløsning av sameiet, vil sameiebrøken også måtte legges til grunn for fordelingen av verdien.

Løsningen ligger nok i § 37 første ledd , som noen har referert innholdet av ovenfor.

"I sameier som bare inneholder boligseksjoner, regnes flertallet etter antall boligseksjoner, slik at hver seksjon gir én stemme. I andre sameier regnes flertallet etter sameiebrøk om ikke annet er fastsatt i vedtektene med tilslutning fra de sameiere det gjelder"

Forutsatt at dette er et rent boligsameie vil vedkommende, etter seksjoneringen, slik det ser ut, kun ha 1 stemme.

Det vises for øvrig til lovkommentaren til samme bestemmelse.

"I rene boligsameier vil deling av en boligseksjon medføre ytterligere en stemme og det kreves derfor samtykke fra sameiermøtet, jf. § 12 annet ledd og § 30 annet ledd bokstav f."

hva angår betydningen av formuleringen "slik at hver seksjon gir én stemme" skrives det følgende i kommentarutgaven.

Dette er den samme regel som etter 1983-loven og den er ufravikelig i alle rene boligsameier, jf. § 4. Det er trolig ikke adgang til å vedtektsfeste noen annen stemmerettsregel – heller ikke i de opprinnelige vedtekter eller i en enighetsvedtekt. I mindre sameier, og særlig der boligstørrelsen varierer sterkt, kan regelen gi uheldige utslag.

Dersom det i eierseksjonssameiet finnes -en- eller flere næringsseksjoner regnes flertallet etter sameiebrøk, og da vil kanskje resultatet bli et annet.

Hvordan fordeles fellesutgiftene i borettslaget etter sammenslåingen av seksjonene? Antar at begge seksjoner har betalt hvert sitt månedlige beløp før sammenslåingen. Skal eieren av den sammenslåtte seksjonen betale månedsavgift tilsvarende summen av det som ble betalt av de to seksjonene tidligere? I så fall er det jo ikke urimelig at han også krever to stemmer.

Eller vil avgiftene også "slås sammen" slik at han bare betaler det som en av seksjonene tidligere har betalt? Hvordan dekker man i så fall inn det resterende i budsjettene framover?

Skal han slå sammen to boenheter er dette ALLTID søknadspliktig etter plan- og bygningsloven...
...dette da man ved en sammenslåing tar hull i et brannskille (som jo er obligatorisk å ha mellom to selvstendige boenheter).

Men å søke om sammenslåing etter reglene i plan- og bygningsloven innebærer ikke at to seksjoner blir til en...
...etter reglene i eierseksjonsloven.
Dette er noe man må søke om som en selvstendig sak (sak om resesjonering)...
...og gjør mann det ikke, ender man opp med en (lovlig) bolig med to seksjonsnummer og to stemmeretter på sameiemøtet.

Fellesutgifter er gjerne regnet ut av BRA og balkong/terrasse/plen, og slåes to seksjoner sammen til en blir det nødvendigvis en høyere andel fellesutgifter. Mulig dette er ulike mellom selveier, andel, og annet?