Trene til Birken

Tenkte vel en gang eller to i begynnelsen av rittet at "hvis jeg fortsetter sånn som nå kommer jeg til å ligge og spy ved mål".

Hadde jeg gjort det ville vel også resultatet blitt under fire timer. Hva er det som skjer når jeg slipper tog etter tog i utforkjørinene for eksempel? Ja, dreier seg sikkert litt om rutine og kanskje litt om utveksling, men er vel mest at jeg føler jeg har vært "flink" og hengt på en stund og er vant til å ha pustepause på trening i utforkjøringene.

Enkleste måte å trene opp evnen til å tåle hardkjøret er vel å sykle flere ritt, men for meg og sikkert veldig mange andre er det vanskelig å få tid til særlig mer. Så hva gjør man for å trene kroppen til å presse på? Slike "rittsimuleringsøkter" som jeg skisserte tidligere i tråden har jeg slitt med. Jeg klarer ikke gi jernet.

Det er ganske sikkert at hvor godt man tåler smerten, skiller de aller beste fra resten. Det gjelder jo ikke bare den ene gjeldende konkurransen, men alle harde økter og konkurranser som år etter år har bygd formen til det den er.

Men er ikke dette mye mentalt og? Kan ta meg selv som eksempel. Har vært lite oppturer i år med unntak av en god vinter og ett par gode ritt (hvorav kun ett som var veldig bra.). Har kikket litt på rittene mine i fjor og rittene mine i år. Ser at den aller største forskjellen er at jeg kunne sykle med mange slag høyere puls i fjor. Syklet feks med 7 pulsslag høyere puls i snitt til Skramstad på Birken i fjor; snitt i år 168 mot 175 i fjor (Høyeste puls 176 i år mot 183 i fjor terskel va 170 isj.). Ser og at jeg kunne snitte på terskel i en del ritt i fjor mens det ikke har skjedd i år. I mitt enkle hode blir det da litt sånn at: Orker man ikke å presse så går heller ikke pulsen høyt nok.

En psykolog jeg sykler med sier at mental trening stort sett er bullshit. Man blir god av å trene på det man skal gjøre. Så jeg ville tenkt at for å gi maks på Birken må man trene på det.

Hvis det stod om liv hadde du alltids gjennomført Birken en halvtime kjappere

Jeg har ikke troa på rittsimulering. Jeg klarer i alle fall ikke å mobilisere såpass at det funker. Tror egentlig bakke drag på 10 -15 min med start i z5 også en lengre periode på terskel og avslutning i z5 er mye bedre.

At du syklet med høyere puls trenger ikke bety at du syklet raskere. Med mindre trening er også pulsen høyere. Det er bare å ta deg 2 uker av, så skal du se at pulsen når nye høyder.
Jeg har det akkurat like vondt på et all out drag i år, med f.eks 190 i puls, sammenlignet med første økt etter jeg var skadet i fjor hvor jeg kom opp i 200

Det å kunne presse seg er definitivt mentalt, det er en grunn til at noen er vinnerskaller, andre ikke.

Får videosnutter på mail fra Simon Kessler og han mener man har ca 40% mer å yte en det man klarer, og det er det mentale som sperrer.

Jada. Men hvordan trene opp dette? Antakelig bedre å trene hardt enn å bable med en mental coach av tvilsomt opphav.

Det går ca like fort så grunnformen er bedre. Jeg har til og med trent litt mer i år (kremt)

Jeg trener så lite nå at hvile ikke vil hjelpe på dette

En av de største forandringene i treningsopplegget i vinter var at jeg tok ut en progressiv økt i z5 som startet med 4x4 og endte med 10x4 (eller kanskje det var 8x4) i slutten av perioden samt at dragene ble lenger i år med mer sweet spot og mindre terskel.

Kan man leke med tanken om at kroppen trenger lang tid til adapsjon og at man må kjøre mer knallhardt hele året for å orke å presse så mye man må i ritt? Det holder liksom ikke å kjøre disse knallharde dragene når man kommer ut på asfalt da det blir mer fartstrening?

For meg har TrainerRoad vært med på å gjøre meg mer vant til å kjøre hardt, og å lære å takle å ha det vondt. En del av øktene der er såpass sinnsyke at dersom jeg ikke hadde hatt programmet til å pushe meg så hadde jeg gitt meg lenge før.
Til rittsimulering har jeg brukt en del rittene på Zwift. Hadde aldri klart å pushe meg selv så hardt alene ute.

Dere får det ut til å høres ut som om at man bare klarer å sykle mye nok hardt så kommer man i god form. Og det kan nok stemme. Men ikke glem å bygge base for å tåle slike harde økter over tid. Trener du mye hardt, eller kjører mange harde ritt, over kort tid så tappes overskuddet svært mye og fort. Men med en solid base i bunnen så holder du en slik hard periode mye lenger. Med base mener jeg mye trening i sone 1 og 3.

Det hjelper i alle fall å kjøre hardt en gang i ny og ne om vinteren hvis man ønsker å prestere litt på våren. 14/15 sesongen hadde jeg veldig lite trening over terskel før sesong, kom ikke i slag før langt ut i juli, da mener jeg at jeg tålte ikke så mye over terskel før det smalt på de første rittene. I 15/16 har jeg kjørt mye mer over terskel i løpet av vinteren, og "tilvenningsperioden" fra sesongen begynte til beina hang med var mye kortere.
Så det spørs vel når man ønsker å være i slag, tror jeg. Det tar, som du sier, en stund fra sesongen er i gang til kroppen og hodet er klar for å presse seg ned i kjelleren. Kjører man mer steinhardt senvinters vil denne omstillingsfasen være kortere når sesongen først er i gang.

Det jeg tror man bør være obs på med din tankegang her, er at man er møkklei når sesongen begynner. Man har presset hardt gjennom vinteren, så er man ikke "på høgget mer" når man skal få ut potensialet. Jeg fikk det litt sånn midt i årets sesong, man blir litt mentalt utladet av å skulle presse seg hardt/ha det vondt gjennom hele året.

Nei. Egentlig ikke. Mitt utgangspunkt er at alle tåler 3 hardøkter i uka (og at anaerob og aerob trening må kombineres.). Har og en litt annerledes tilnærming til det det du kaller base. Mest fordi ingen av de som har hjulpet meg med treningen har foreslått et ensidig sone 3 fokus om vinteren. Man mister lite ved å trene variert med å inkludere terskel og O2 året rundt.

Jeg synes egentlig lapskaus og langturer uten kontroll er mer farlig med tanke på belastning og overskudd enn normale hardøkter...

Høres ut som en god stitur. Har mange av de gjennom høsten og vinteren. Glimrende trening ;-)

Ja, men tipper du ikke kliner til med så mange av dem i tillegg til 3 intervalløkter i uka

De øktene fungerer som hardøkt.
Legaliseres ved å kalle økta naturlig intervall

Går fint det. Men det ble tatt litt ut av kontekst. Utgangspunktet var at det er lettere å styre belastningen/overskuddet med intervalltrening med økter man er kjent med enn å dunke til med 2-3 timer med full spiker og bajas kjøring i skogen ...

Er ikke umulig å sykle rolig på sti heller. Bare å sykle med folk som er i dårligere form.

Dette utsagnet gir sånn ca. 0% mening. 40% mer hvafornoe?

Det tror jeg så gjerne, det snakkes jo ofte om at når man tror man er på felgen så har man enda 50% igjen. Vet ikke om det kan oversettes direkte til watt, men. På forrige landeveiskarusell kniva jeg om seieren opp siste bakke etter 50min med rykk og napp, bakken ble kjørte på 9min på 100-125% av FTP (300-380w) og jeg var stokkstiv, men klarte likevel å klemme ut 650w de siste 30 sekundene. Smått utrolig, beina skalv og stod rett ut etterpå, og det svidde lenge i låra. Det føltes ikke som jeg hadde noe mer å gi, men bare man vil nok så er det der, tydeligvis. Det er ikke ofte jeg klarer å ta meg så godt ut..så at man har mye å gå på mentalt er jeg ikke i tvil om.

https://youtu.be/H1CChf0XdME [/quote]

Det der er jo bare vanlig "motivatorsjargong" (altså tullball)Passer godt inn her: MOTIVATOREN

Det der er jo bare vanlig "motivatorsjargong" (altså tullball)Passer godt inn her: MOTIVATOREN [/quote]



Jeg aner ikke. Som i alle bransjer sikkert masse tull i den bransjen også. Vet ikke så mye om det. Men generelt blir det flåsete å avskrive ting som: troen på seg selv, selvtillit, mestringsfølelse etc. som tullball. Er du sikker på at det virkelig er sånn at det ikke hjelper å jobbe mentalt med seg selv når man skal prestere? Poenget var heller ikke motivatorer men mer at man som regel har mer å gi.

Det er jo hodet som styrer alt, er ikke det mentale på plass klarer man heller ikke prestere på topp av sitt potensiale, det er jeg sikker på. Det er veldig lett å psyke seg selv ut.
Det er mange utøvere som bruker en coach for å jobbe med det mentale.

Det er klart. Når det er sagt så er det en sterk sammenheng mellom fysisk form og hvordan man føler denne typen smerte. Noen dør nesten av å gå opp en rulletrapp, mens for Ole Einar Bjørndalen er det vel knapt noe som gjør skikkelig vondt.

Hvis du tilbringer mer tid i sone 4 og sone 5 så blir du også vant til belastningen/smerten. Man kan f.eks. starte med 4x4 i bratte motbakker på vårparten og gradvis utvide til økter der man gir jernet i 15-20 minutter.

Stiller man til start og tenker "Ai ai, i dag er jeg sur i beina, så dette blir tungt. Kommer aldri til å henge med. Jeg bør nok sykle sist i pulja i dag, og vurdere å slippe om det blir for tungt", er jeg rimelig sikker på at man ikke kjører opp mot maks av sitt potensiale.

Jeg er i hvert fall overbevist om at innstilling og "hodet" har veldig mye å si for prestasjonen. Så kan man selvsagt mene at motivatorbransjen består av litt ymse folk, men det er jo mye man kan gjøre selv også.

Enig i det. Min definitivt dårligste prestasjon i år var Skjebergrittet. Hadde vært to uker på jobbreise og "tok det som en tur". Resultatet ble deretter.

Men det er forskjell på å psyke seg opp når man står oppstilt i puljen og å bruke tusenvis av kroner på mental coaching fra en fyr som nesten kom til toppen av Mount Everest og har lært å lage power point.

Ha ha! Godt poeng. Har man alt annet på stell og kjemper om 1.-plass i VM, OL og sånt, skjønner jeg at noen prøver mental coach også. Da må man jo snu hver stein. Men for vanlige dødelige er det antakelig veldig mye annet som har større betydning, og som man må få på plass først.

For min del holder det lenge med oppgiring med musikk (hvis jeg kjører til ritt), og/eller bevisst positiv tenking i forkant.

Jeg sykler fortest hvis jeg ikke er supergira på start. Da åpner jeg kontrollert og slipper krampe på slutten. Sekundene jeg tjener i starten blir til minutter på siste mila.

Men så har jeg muskulatur som lett får krampe, og et hode som er skapt for "opp som en bjørn, ned som en skinnfell"-taktikk.