"Perfekt sti" - i Oslo

Var ute på en liten recon-mission sammen med Eirik "Megatryn" Folkedal i dag, og jammen meg fant vi gull!
Ser for meg at noen her har kjørt stien før, den ligger der og venter særs innbydende, men det er jo også gjerne slik at det beste stedet å gjemme noe er rett i glaninga på folk.. Nåja.
Vi tar utgangspunkt i Ullevålseter og så tjuvlåner vi kartet til Terje litt for å vise videre:


(vi sykla altså vest for den gule streken, i sydgående retning)

Jeg hadde verken kart eller gps å støtte meg på når vi satte avgårde innover fra grusen nedenfor ullevålseter, men jeg husker skiltet med Åklungen på. deretter fulgte vi i lange stunder parallelt med grusveien i retning Sognsvann. jeg trodde i utgangspunktet at jeg var på rett vei mot korsvoll og slikt i god, gammel TT-stil, men det vi fant var så mye, mye herligere:
Moderate rockgardens avløste svaberg som igjen gikk over i fine sweeper-svinger. Fine små 20cm dropp og et par knotete moter som absolutt var forserbare om man hadde fart og moment inn i bakken. Dårlig med bilder av syklinga på stien der, vi var alt for opptatt med å sykle og rope "whee!" og "fyttikatta!" til hverandre


Eirik skvetter ned en av de fine svabergs-røys-partiene med STS'en sin

Til slutt havna vi ut nede på tidligere nevnte grusvei, like før Sognsvann og Svartkulp, så da føltes det jo naturlig å avslutte dagen i varmen med et bad.

Jeg er litt usikker, enten så jeg slik ut <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" /> eller kanskje mer som <img src="/forum/arena/images/graemlins/bigsmile.gif" alt="" /> etter at jeg ramla ut på grusen igjen.

Sweet. Guider du denne en gang i neste uke?

skulle la seg ordne det, bør bli i begynnelsen av uka, evt i helga i såfall, og jeg kan med en gang si at stien utelukkende klassifiserer som "perfekt" i go'vær. i regn tror jeg vi er mer inne på temaet helvete på jord <img src="/forum/arena/images/graemlins/smirk.gif" alt="" />
uansett: blir det oki vær i løpet av neste uke er jeg absolutt med på en runde

hmm... <img src="/forum/arena/images/graemlins/thinking.gif" alt="" />
Er det gode gamle Bunghole du har kjørt?
Virker litt sånn etter beskrivelsen,
bortsett fra at den er perfekt i øsregn <img src="/forum/arena/images/graemlins/lightning.gif" alt="" />

nåjasså? <img src="/forum/arena/images/graemlins/thinking.gif" alt="" />
jeg ville uansett bli særs overraska om ingen har testa den før.
det jeg derimot ikke liker er at til tross for at jeg har sykla til og fra ullevålseter sammen med en god del forskjellige folk opp gjennom åra aldri har blitt dratt inn på denne stien. nesten så en skulle tro "noen" og "dem" hadde noe å skjule

Dette vil jeg også prøve. Lenge siden jeg har vært i Oslo nå...

whee!

edit: lager ny tråd i "utflukt" om neste ukes ekspedisjon

Jepp, dette er vel Bunghole Gorge, så det er ikke akkurat upløyd mark dere har funnet. Men det er en feiende flott sti uansett! Jeg veit om en smalere og enda morsommere sti i samme område... Jeg vil tro dere sykla opp en liten, teknisk kneik idet dere mista grusen ut av syne. Hvis dere i bunnen av den lille bakken tar til venstre inn på en smal og tilsynelatende lite brukt sti. Prøv den!

hm.. nå husker jeg ikke i forbifarten en liten bakke der, men det var et stikryss midt i der en plass hvor vi omtrent tok saks/pose/stein for å bestemme ruta videre - og da tok vi til venstre <img src="/forum/arena/images/graemlins/thinking.gif" alt="" />

Er det denne du mener?



Morro var det, i alle fall.

Velkommen i klubben Pete - stien er nok "oppdaget" for en del år siden - men den er ikke noe dårligere av den grunn! I tørt vær kan deler av den kjøres temmelig raskt. Vil også tipse om at turen er god moro (og god trening) å kjøre oppover også.
Men det kartet som ligger ved er veldig bra, har ikke sett det før. Ligger det på nett, allment tilgjenglig??

konfirmerer at dette er bunghole, med ganske god sikkerhet. der er jo et virrvarr av stier, som lander omtrent der kartet kommer ut, men gjenkjenner kneika som kameraten din sykler ned.

for historiens skyld skal jeg fortelle en liten anekdot, hvorfor det heter bunghole gorge, eller "the gorge of the bunghole".

en gang, i tidenes gryning var det en liten svenske, og en meget stor og stark englender på tur i nordmarka. de hade vært og syklet en skikkelig dritt sti oppover fra lille åklungen til store åklungen, og videre til u-vålseter.(sykle aldri den, i hvert fall ikke feil vei).
de lurte på hvordan de skulle kunne vende denne dagen til å bli en gledens og sykkelhyggens dag, og svingte tilfeldigvis høyre isteden for å følge den vanlige stien (numera kalt midtløypa) hjem. dette var en deilig og veldig motiverende sti, da den heldet litt nedover hele tiden, så selvbildet vokste og vokste. SÅ, plutselig, etter å ha tatt alle kruxen i en fei, ble englenderen litt reservert. En skifting i tid-rom-kontinuumet endret kontraster og dimensioner, og PLUTSELIG, akkurat som englenderen bikket ned sitt vanskeligste krux noensinne---, så ble bakenden i sykkelbuksen hans revet opp, et stort og hårete sort hull med blålilahvitt runtom. (i buksen da).Dette vært ingen god medicin for den lille svensken, som ble nødt til å ligge bak å dekke over, for eventuelle tilskuere. det ble for sterkt for han, men som den lojale samfunnets støtte han var, besluttet han seg for å varne almuen. så på vegen hjem, hver gang de møtte andre syklister/turgåere, så såg han det som sin oppgave, å varne disse, for hva de var på vei å bli utsatt for: en blank, blå-vit engelsk rompedallring av uante proposjoner. Dette resulterte i mange muntre sjeler, og glade tilrop. Deretter flyttet englenderen til bergen, og svensken lever fortsatt i oslo, der han sitter under sin korkek, og lukter på blommene.
Og om ni holder litt til venstre, en liten bit etter at ni bikket in på Bunghole Gorge, så finner ni ennå en liten bit av norge, der han funnit en enda bedre sti, og driver på, og sykler, dag etter dag, og koser seg glugg ihjel.
vi sees i bushen.
yoda
ps
var venn med pedestrianer, de holder stiene åpne.

Kartet er eksportert fra Garmin Mapsource som følger med Garmin GPS-enheter. Kartdataene kan kjøpes på CD.

Nå skal jeg banne i kirka.

Har sykla denne stien mange ganger før,
men i går var første gang jeg syklet den etter sommerferien.
Tilbrakte sommeren i Kristiansand med episk stisykling. <img src="/forum/arena/images/graemlins/msnheart1.gif" alt="" />
Det var en nedtur å sykle i oslo igjen. Stikkord: stein og røtter

Jaja, barlindåsen er jo bra, det skal sies.
Og så er det jo mange fine grusveier i Nordmarka da. <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Stein og røtter er vel strengt tatt gode kjennetegn på at man er i skogen?

Men er det skogen som er det viktige? Jeg må innrømme at jeg liker meg best på åpne stier, på fjellet eller i helt andre landskap enn den typiske norske skogen. Det kan selvsagt gjerne være litt stein så det blir moro. Men røtter synes jeg bare er plagsomt.

Det utelukker Verdalsykling, for her oppsøker vi stier med mest mulig røtter. Og vi liker det. <img src="/forum/arena/images/graemlins/yes.gif" alt="" />

Må også innrømme at jeg trivdes litt bedre i öppna landskap under Skeikampenoppholdet enn i skogen.
Eneste aber var disse frihetsberøvende sau-tobanene, lagt i 30cm dyp kulvert og fylt opp med digre, fargekodete steiner (fargene indikerer antageligvis, hvor mye skade steinen kan gjøre på storklinga).

Røtter derimot synes jeg er bare moro.
Typisk meg: Nei takk til skogen, men ja takk til røtter.


Martin,
engang rotløs ungdom

Jeg liker alt jeg.
Åpent høyfjell, skog med høye nåltrær og lite underskog, skog med åpen løvskog, skog med tett skog og trange stier, stier uten røtter og steiner, stier med røtter, med steiner eller lett blanding, stier langs vann, stier langs bekker.
Brede slette stier er også velkomne som hvileskjær innimellom.

Grådig som jeg er vil jeg helst ha alt på en og samme tur.

Men jeg skal innrømme at begeistringen for vanskelige røtter og steiner avtar noe med økende tretthetsymtomer. Og jeg må også innrømme at jeg kan ta meg selv i å hate litt i noen av oppoverbakkene. Men dette teller ikke da det er min egen feil, jeg kunne jo bare vært i bedre form.

Ja, også ønsker jeg av og til at det fantes stier som ikke begynte med bratt oppover i flere kilometer, det kunne godt vært litt flatere i begynnelsen.

Røtter er greit nok så lenge det er tørt, når det er vått derimot...da hater jeg røtter! Steiner er greit, og endel hindringer er jo bare med å gjøre terrengsykling til den morsommme aktiviteten det jo er, men som sagt; sleipe røtter kan jeg styre meg for

Ingrid, som ikke har hud igjen på knærne, etter å møtt på en slem og sleip rot i skogen i går

jeg gidder ikke å poste i disse-tråden, så jeg disser våte røtter i denne tråden isteden.
<img src="/forum/arena/images/graemlins/fishwhack.gif" alt="" />
<img src="/forum/arena/images/graemlins/fishwhack.gif" alt="" />
<img src="/forum/arena/images/graemlins/fishwhack.gif" alt="" />

er no drit å nesten komme over en våt rot , men så sier det "svusj", og så glipper bakhjulet og du mister alt momentet du hadde..

Er en del av sjarmen, som gjør stisykling til den tekniske utfordringen det er.

Pilsn, som også banner og bærer seg <img src="/forum/arena/images/graemlins/cussing.gif" alt="" /> når røttene og steinene blir glatte og sleipe, men som stadig frivillig oppsøker akkurat dette.

og jeg som trodde du hadde så innmari bra dekk... <img src="/forum/arena/images/graemlins/tongue.gif" alt="" />