Var ute og sykla idag (vest for Bråsteinvannet, usikker på hva det heter der, sør for Sandnes hvertfall) og alle (ALLE) som var ute og lufta hunden gikk med den uten band.. Og tror du ikke de kom spurtende mot meg når eg kom, og nappa meg i leggen??!!
Hvorfor i alle dager kan de ikke ha den hunden i band?? Hvis de har de løst bør de hvertfall ha såpassa kustus på dem at hunden ikke ser på syklister som tyggeleker ...
Er man litt kjent i området bør man vel vite at det er et sted der mange går tur med hundene sine løse. Det er imidlertid ikke noe forsvar mot hunder som biter.
Så kan man selvsagt diskutere til man blir blå i ansiket om det er forferdelig å bryte båndtvangen, men det er nå engang sånn at hunder har generelt godt av å løpe litt rundt uten bånd.
Kanskje det går an å sykle et annet sted?
Disclaimer; jeg mener ikke at noen har større rett på skogsområder enn andre, jeg mener at man bør/skal ha kustus på løse hunder og endelig mener jeg at hunder som uprovosert biter skal avlives.
Akkurat i denne tiden, har alle fugler klekket ungene sine, rådyr, elger og andre dyr har fått avkom.
Hunder har lett for å stresse eller drepe fuglunger og dyr. Det er vel derfor det er båndtvang.
Møtte en kjerring oppe ved Båndtjern i forrige uke. Da jeg konfronterte henne med båndtvangen, svarte hun: "Jammen, jeg går da bare tur rundt Bånntjern".
Sjekk hos de lokale myndigheter så som politi / lensmann. Båndtvang reglene er forskjellige fra distrikt til distrikt, her på mitt hjemsted er det båndtvang hele året. Andre steder kan det variere etter årstidene.
Tror de fleste som irriterer seg over løse bikkjer og skriker "BÅNDTVANG!", har minimalt greie på hva faktisk båndtvangen går ut på. Dama har dispensasjon fra loven pga hennes yrke, og får da naturligvis fra tid til annen "BÅNDTVANG!" hylt etter seg. Det som slår en i en stor andel av tilfellene er at de som hyler opp kun irriterer seg over at det er ei løs bikkje som går i synsfeltet, og ikke bryr seg det spøtt om vilt og fugleliv.
Nå skal de sies at hvis en ikke kan styre bikkja og den ser på en syklendes legger som mat o.l. så bør den kanskje gå i bånd også utenom båndtvangstiden.
Veldig mange er ordentleg redde for alle slags hundar. Eg kjenner fleire, og for dei er det eit reelt problem. Og ganske riktig, i møte med ein laushund så bryr dei seg ikkje det spøtt om korkje fugl, fisk eller vilt.
Dessutan er laushundar eit problem for mange av dei som overheld bandtvangen - ein hund i band er meir nervøs i møte med andre hundar, og nervøsitet skapar gjerne aggresjon (også, eller ikkje minst, hos dyr). Viss verdas snillaste hund, a.k.a. kvar einaste hundeeigar sin hund, blir oppeten av ein sint og stygg hund i band, kor kjekt kan det vera?
Sist men ikkje minst, det finst heilt sikkert mange av dei som kjeftar og ropar "bandtvang" rett og slett fordi høvet byr seg. Dei har høgt blodtrykk og dårlege liv, og det verst for dei sjølv.
For meg personleg har aldri laushundar vore eit problem, men eg syklar veldig lite og veldig roleg på grusvegane som det mykje folk på. Den dagen ein hund nappar etter meg blir eg nok harm, men det er ikkje noko eg reknar med at skal henda.
Det er riktig at endel mennesker er livredde hunder, men i den tiden av året det ikke er båndtvang hjelper det ikke så mye å nevne ordet båndtvang. Bedre da å fortelle en møtende person: jeg er redd hunder, kan du ta den i bånd til vi har passert (eller noe lignende).
Jeg ville nok ganske sikkert bli noe sur hvis jeg opplevde å få en bikkjekjeft rundt leggen mens jeg var ute og sykla. Jeg synes det er helt ok med hunder som ikke går i bånd så lenge eieren har kontroll, men potensielle legg-gnagere bør eier være obs på, og ta kontroll over bikkja før slikt skjer.
Hehe, ja, for du treffer alltid hundeeigaren i god tid før du treffer laushunden <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />
Er det eigentleg færre lause hundar i bandtvangsperioden? Har ikkje merka stor skilnad, men det er kanskje det for alt eg veit.
Det er uansett ei stor interessekonflikt ute og går her, for det er mykje meir moro å gå tur med ein laus hund enn med ein hund i band, for både hund og eigar. Og bandtvangstid eller ikkje, dei eg kjenner med ekte hundeskrekk går knapt nok tur i marka på grunn av hundane.
Eg hugsar ikkje reglane for bandtvang, det finst det sikkert mange som gjer: Er det slik at du har lov til å ha hunden laus i bandtvangsperioden viss du har full kontroll på den, eller er det i friperioden at dette gjeld - altså at ein hund du ikkje har styr på aldri har lov til å gå laus?
Ok, ein skal altså alltid ha kontroll på hunden når den går laus, viss det ikkje skjer på din eigen inngjerda eigendom.
Dersom hunden har for vane å "fara mot, forfylgja eller stilla seg i vegen for folk som ikkje godtek dette" skal den haldast i band på stader som er opne for ålmen ferdsle.
Dette gjeld også utanom bandtvangsperioden. Og ingen har ubetinga dispensasjon frå bandtvangen - det gjeld kun under utføring av, trening til og prøving for dei oppgåvene hunden skal utføra.
Utruleg kor lite lesarvenlege desse offentlege dokumenta er, forresten!
Ganske sikkert ikke lett hvis hunden kommer og ingen eier er å se.
Quote:
Dersom hunden har for vane å "fara mot, forfylgja eller stilla seg i vegen for folk som ikkje godtek dette" skal den haldast i band på stader som er opne for ålmen ferdsle.
Nå har jeg ikke lest lovens bokstav, men hvis det står slik som du refererer betyr dette i praksis at det er veldig situasjonsavhengig om hunden tas i bånd. Møter en engstlige personer kobler en bikkja, møter en andre som ikke er det så er det greit.
Noen vil sikkert føle seg forfulgt eller at bikkja står i veien for en selv om den tusler ti meter til sides for en.
Quote:
Dette gjeld også utanom bandtvangsperioden. Og ingen har ubetinga dispensasjon frå bandtvangen - det gjeld kun under utføring av, trening til og prøving for dei oppgåvene hunden skal utføra.
Riktig, men en av hundens "oppgaver" kan blant annet være å fungere uten andre oppgaver enn å gå løs. Derfor går også enkelte spesialhunder løs tilnærmet alltid som et ledd i treningen. Disse blir selvsagt "tatt inn" hvis trener møter engstlige personer når de går løs under trening.
Noen vil sikkert føle seg forfulgt eller at bikkja står i veien for en selv om den tusler ti meter til sides for en.
En vinter var jeg ute på skøytetur med noen kamerater. Vi var på langtur over noen langsmale vann med høye fjellskrenter på sidene. Plutselig fikk vi selskap av en labrador som sannsynligvis bodde i nærheten og likte å leke med forbipasserende. Ikke noe problem for oss, men så møtte vi plutselig en annen skøytegjeng og der var det tydeligvis en som var hundredd. For selv om hunden var 20-30 meter fra henne så løp hun opp den bratte fjellskrenten, fortsatt med skøyter på beina, til hun var fast på en liten hylle 6-7 meter opp. Etter å ha sett det har jeg stor respekt for folk med hundskrekk.
Du har nok rett i at dispensasjonen for enkelte hundar er så godt som ubetinga i praksis. Desse utgjer heller ikkje noko stort problem: Politihundar og tilsvarande er ekstremt godt oppdregne, og inngår med glans i kategorien hundar som ein har kontroll på.
Problemhundeeigarane er dei som let hunden springa akkurat som den vil, og som ikkje har innkallinga i orden. Dei som tenkjer at "eg veit det er bandtvang, men MIN hund er nå så harmlaus, og så liker han så godt å få springa fritt". Desse finst det ganske mange av.
Dei som føler seg trua av hund som står ti meter vekk frå stien er slike som Dan beskriv, og slike som mi venninne som unngår marka på grunn av hundane. Hundeskrekk er jo ikkje rasjonelt i det heile teke, og problemet kan ikkje omgåast med fornuftig argumentasjon som at hunden ikkje er farleg så lenge du opptrer naturleg og avslappa etc. Skrekk er skrekk.
Som eg ser det er det inga enkel løysing på dette problemet. Reglane som finst er i grunnen gode, men dei blir i liten grad handheva. Og systemet er avhengig av sjølvjustis blant hundeeigarar for å fungera, og derfor fungerer det ikkje. Diverre.
Jeg har veldig forståelse for folk med hundeskrekk. Som sagt skrekk er skrekk. Men jeg syntes også folk man møter i skogen ikke bør samenligne alle hunder og hundeeiere med de værste de vet om. Jeg har selv en hund, nå har jeg den ikke løs pga båndtvang/dyr i skogen. Men midt på vinteren går den løs når jeg går på ski. Hunden min er livredd andre hunder og går ikke bort til folk uten at de "ber" den om det og den kommer når jeg roper. Enda begynner folk og kjefte på meg. Når det gjelder slike ting tenner jeg på alle plugger med en gang og begynner og kjefte tilbake. På det værste er det nesten så jeg har begynt og slåss med folk. <img src="/forum/arena/images/graemlins/firedevil.gif" alt="" /> Og dette pga at hunden min ikke har vært i nærheten av noen. Sånt er jævelig irreterende. <img src="/forum/arena/images/graemlins/cussing.gif" alt="" />
I fjor var jeg drit lei etter en tur hvor jeg hadde diskutert mere enn jeg hadde gått på ski (føltes sånn). Så jeg hadde et lite ekspriment. Jeg tok sykkelen mitt på søndag når det var flest iskiløypene. Jeg og hunden dro ut, jeg mitt i skisporet hunden langt utenfor. Selv da var det bikja de ble irretert på. Jeg hørte ikke et ord om sykling mitt i skisporet, men at bikkja gikk løs. Så jeg mener det er en del folk ut hund som må sjerpe seg også. <img src="/forum/arena/images/graemlins/fuckyou.gif" alt="" />
Men så klart har du ikke kontroll på hunden din ha den i bånd året rundt. <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />
Selger for Brav Teamwear, Swix og Kalas teamwear. Ambassadør for Scott.
Det å vise hensyn gjelder også begge veier. På vinteren med ski på beina har vi fått slengt etter oss..."få vekk de helvetes bikkjene!", mens "høytempo_løypa_er_til_for_meg -skiløperene" passerte. Ikke gikk de i veien for "gutta på tur", og ei heller var dette helvetes bikkjer. Derimot en stk servicehund og en stk førerhund som tusla i kanten av løypa.
Det er litt for mye hat og alt for lite "love" i skiløypene. <img src="/forum/arena/images/graemlins/wedding.gif" alt="" /> -> <img src="/forum/arena/images/graemlins/sperm.gif" alt="" /> -> <img src="/forum/arena/images/graemlins/wedding.gif" alt="" /> <img src="/forum/arena/images/graemlins/yawn.gif" alt="" />
Hmmmm, enkelte er notoriske surpompar, og kjeftar så snart dei får sjangsen. Viss det er slik at desse ikkje er på tur åleine, men har turfylgje med, så hadde det vore eit fint sosialt eksperiment å kjefta turfylgjet deira huda full, medan du totalt ignorerer han som fyrst kjefta på deg: "Du kan for faen ikkje dra ein slik surpomp ut i marka, han forpestar jo heile naturopplevinga for skaplege folk! Viss han ikkje har folkskikk nok til å halda kjeft i møte med andre, bør du halda han heime eller knebla han før du tek han ut!" etc. etc.
Sjølv hadde eg nok ikkje tort å gjera det, det føyer seg fint inn i rekkja av "søren, eg skulle ha sagt ... !"-idear.
Å ha hund er utrolig morsomt å fascinerende, men det er et stort ansvar. Vår hund er stor (Irsk ulvehund), og det er godt voksne menn som blir redde i gitte situasjoner. I starten brukte jeg mye tid på å forsvare hunden min, og jeg og har kjeftet tilbake. Men selv om jeg med hundre prosent sikkerhet vet med meg selv at jeg og hunden min ikke har gjort noe galt, kan man bli kjeftet på. En redd person reagerer på forskjellige måter, noen med sinne andre med avvikende adfærd. Det er kjedelig å bli kjeftet på og det er vanskelig å takle det. Men siden det tross alt er jeg og hunden min som har påført denne personen denne utryggheten, må man nesten være så ydmyk at man godtar, tar imot og går videre.
Når det gjelder båndtvang, så er det som andre lover og regler; man må følge de eller ta konsekvensene av å ikke følge de.
Det er som man sier bare og dritte i det eller svare "Hei til deg og". Har prøvde det, da blir det ganske fort slutt på kjeftinga. Men som oftest blir det kjefting tilbake ja. <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" />
Selger for Brav Teamwear, Swix og Kalas teamwear. Ambassadør for Scott.
Personlig har jeg større problemer hundeeiere som har bikkjene sine i 10-15 meter lange bånd, og ikke har kontroll.
Sykler jeg eller går på ski er det verste jeg vet en løype eller sti som er sperret av solid nylontau med eieren i den ene enden og bikkja i den andre. Det er farlig det.
Senest i går hadde jeg tau mellom hjula med en livredd retriver som dro ene veien og en like redd matmor den andre. Og dette var på en vanlig asfaltert villavei.
Måtte forklare med høy og tydelig stemme at den mest praktiske måten å oppløse dette menage a trois på var at hun slapp båndet.
For min egen del vil jeg heller se løshunder enn garrottering, i forhold til faunaen er båndtvang det beste.
Greit å ha hundeskrekk, men utenom båndtvangstiden så bør folk repsektere oss hundeeiere. jeg har full kontroll over min hund og tar han alltid inn hvis det er i andres interesse og de ber meg om det.
Jeg overholder også båndtvangen da dette er av egen interesse (er jeger). Jeg bør vel egentlig ha hundeskrekk selv da jeg som liten gutt (7 år) fikk revet opp mitt høyre kinn av en Rottweiler. Har allikevel ikke noen frykt for hunder og valgt å ha en Vorsteh hund til jakt og selskap.
Kondomdrakt kledde wannabees i skiløypa eller på sykkel i marka har jeg særdeles liten sans for og de forpester mer enn hva alle løshunder klarer!! De gutta med 30 el 40 års krise tror at de eier skauen.
Gleder meg til båndtvangen er over og jeg igjen kan ha fine turer med bikkja på skauen!
![[Linket bilde fra veloviewer.com]](http://veloviewer.com/SigImage.php?a=33b04&r=2&c=4&u=M&g=n&f=bacoghlhij&z=a.png)
