Valgte å kjøre med det jeg har, standardkrank, 39T på lilleklinga, og 27T på kassetten, pga dyre alternativer over disk i Ålesund, og at det sikkert hadde blitt noe krøll om jeg hadde forandret på oppsettet dagen før ritt.
Det gikk helt greit på sykkel-delen. Opp til Djupvasshytta satt jeg og gampet på med lav frekvens og hadde en fin tur, og så ble det betydelig tyngre siste 5km fra Djupvasshytta og til toppen. Her måtte jeg for første gang opp å stå og bruke vekta for å komme meg fremover. Her hadde nok kompaktkrank og klatrekassett vært å foretrekke. Inntok et par skiver på toppen i strålende solskinn og trillet ned igjen.
Følte meg ok før løpedelen, og startet svært rolig. Etter et par km kjente jeg låra ble stivere og stivere, og tempoet dalte. Etter ca 10 km måtte jeg veksle mellom å gå og "jogge". Låra og rumpa visnet mere og mere bort, og jeg fokuserte mere på det mentale enn det fysiske. Etter 13-14 km handlet det om å holde et jevnt tempo, mest gåing, og drikkestasjonene var enorme oppturer. På flaten før Djupvasshytta mobiliserte jeg og kom opp i joggetempo. Her ble jeg tatt igjen av tetgruppen på rittet, og det var morro å se tempoet de hadde på flatene der. Da bakken startet ved Djupvasshytta tenkte jeg å fortsette i joggetempo. Det gikk ikke. De siste 5km til toppen ble gåing, men klarte å holde et jevnt greit tempo og tok igjen et par stykker som jogget forbi meg lenger nede. Passerte målstreken, tok på meg overtrekksjakka, heiv meg på første buss og takket høyere makter for at løpet var over.
I ettertid sitter jeg igjen med en super opplevelse av sykkeldelen. Det var skikkelig morro, i fantastiske omgivelser. Hele arrangemente og rammen er helt konge, og jeg anbefaler alle å delta der. Når det kommer til utvekslingen, så passer Dag Otto's slagord om at " ... det umulige bare tar litt lenger tid". Kommer til å prøve å være med neste år også, men da med rom på Union og boblebad etter rittet, og ikke i telt som i år.
Løpedelen var et helvete, men det var sikkert noen erfaringer å ta med derfra også
