"Feil" mann i kameratgjengen blir best

Har sett i flere lagidretter at det er "synd" når de beste bommer og "elendig" når de dårligste bommer.

Når de "dårligste" plutselig blir "best" så opplever jeg at folk slutter, blir borte fra fellestreninger eller presser ut de som har tatt steget. Gjelder selvfølgelig bare når feil folk blir best.
Ser det litt i jobb sammenheng også, når feil folk kommer med gode ideer ties de gjerne ihjel - og så tas ideene frem igjen når de slutter.

Andre med lignende erfaringer ?

Hadde en når jeg spilte ballspill som hvertfall en god stund var den teknisk beste, laget han var på på trening vant stort sett alltid. Når vi andre tok han igjen skulle han alltid dele inn i nye lag midt i treningen fordi det var ujevne lag. Han ville da alltid inn på det laget som ledet, slik at han kunne være en del av det beste laget. Ble ganske slitsomt i lengden...

Noen blomstrer tidligere enn andre, mens andre blomstrer seint. Som regel så jevner nivået seg, mens noen gjerne er et hestehode foran hele tiden. Men det er alltid mange som gir seg i overgangen fra barneskole til ungdomsskole, og ungdomsskole til vgs. Men har egentlig aldri sett at de dårligste er elendige når de bommer osv osv. Ikke fra min tid som spiller, og ikke nå som fotballpappa. Min eldste på 8 begynte med ballspill i år og er langt bak mange når det gjelder "talent", men alle får like mye skryt og alle blir tatt godt imot selvom gapet er ganske stort.

Når det gjelder i jobb, så ja, har erfart det selv. Noen som tør å si fra og stille kritiske spørsmål blir gjerne hysjet på og stemplet på som negative, mens de utvalgte av ledelsen som langt på nær er like arbeidsomme gjerne blir hørt på. Disse tar gjerne andres ideer og gjør de til sine egne.

"I say what you said, and act like I said it first."

Veldig vanlig i næringslivet, har selv vært utsatt for å få et forslag "trashet" i et møte, for så å høre samme person lanserere nøyaktig samme forslag 5 minutter senere.