Nå er det gøy å være terrengsyklist i nordmarka. Kjørte litt over en halv mil på sti i går, og samtlige myrer/gjørmehøl var så tørre at det gikk greit å sykle. Sykkelen ble knapt skitten...lenge siden jeg kan huske så optimale forhold.
Eneste skår i gleden var den sure dama på Lørenseter som nektet å fortelle meg hvilken retning stien fortsatte, da jeg kom trillende (altså ikke syklende) over hennes kjære tun... andre som også har støtt på henne??